Det så lyst ut etter 1-1, 2-0 og 5-1 mot Nederland, Latvia og Gibraltar i september. Ståle Solbakken knekte endelig koden for hvordan man skulle få det beste ut av superspissen Erling Braut Haaland på landslaget, og Dortmund-stjernen fortsatte med å pøse inn mål i Bundesliga og Champions League etter landslagssamlingen.
Så begynte beskjedene om skadeforfall å renne inn. Alexander Sørloth var den første i Norges angrepsrekke som tidlig måtte melde pass. Ingen krise tenkte Solbakken og resten av nasjonen, all den tid vi fremdeles har en av verdens beste spisser å stole på. Så kom den nedslående nyheten om også Haaland trolig ikke blir klar i tide til skjebnekampen mot Tyrkia fredag kveld.
11 mann ute
Men, heller ikke det var godt nok til å velte landslagssjefens urokkelige tro på sine gjenværende spillere. Joshua King var tross alt en av de viktigste spillerne for Norge under Lars Lagerbäcks regjeringsperiode, og det er jo ikke altfor lenge siden. Og, ganske riktig. Også King ble skadet i lørdagens Premier League-runde, i det som dessverre kan vise seg å være en alvorlig kneskade.
Dermed står Norge ribbet igjen i fronten. Norges angrepsrekke liger nå veldig på den gjengen som det sagnomsuste “nødlandslaget” satte utpå mot Østerrike, og kom ganske godt ut av det, tross alt.
I skrivende stund har ennå ikke Erling Braut Haaland meldt forfall, men det er ingen grunn til å regne med 21-åringen mot Tyrkia. Dermed bør også en av Eliteseriens store formspillere denne sesongen, Thomas Lehne Olsen, følge ekstra godt med på telefonen de neste timene. Hvis han blir inkludert i troppen, vil Norges angrepsrekke i så fall bestå av LSK-kapteinen, Ohi Omoijuanfo, Veton Berisha og Kristian Thorstvedt. Tre av fire spisser som til daglig tjener til livets opphold i Eliteserien.
Tapene av Haaland og Sørloth er selvsagt betydelige, men fraværet av Mathias Normann kan bli vel så avgjørende. Midtbanegeneralen har fått en flott start på karrieren i Norwich, og var banens beste i lørdagens oppgjør mot Burnley. Han har også vært lysende i landskampene under Solbakken. Kort tid etter måtte også han melde forfall. Fredrik Midtsjø har også meldt pass. I forsvaret er Kristoffer Ajer, Norges beste midtstopper borte. På keeperplass mangler Norges første- og andrevalg i André Hansen og Rune Almenning Jarstein.
Arbeidsjern på topp
Regner vi med at Haaland blir fjernet fra troppen, kommer man til 11 spillere som normalt ville blitt inkludert i en landslagstropp, men som må stå over med skader. Dette begynner mer og mer å ligne på et nødlandslag, med noen få hederlige unntak. Oddsen på norsk triumf i Istanbul har steget til 3,50. Forventningene er betraktelig lavere nå enn for bare noen uker siden, forståelig nok.
Likevel trenger ikke all uflaksen å være utelukkende negativt. “Verst når det gjelder” er en merkelapp som landslaget fortjent har hatt hengende over seg i altfor mange år nå. Den merkelappen indikerer også at det har vært forventninger til stede. Uten Norges tre beste spisser tilgjengelig, har disse forventningene naturlig blitt skrudd betydelig ned denne gangen. Dette er muligheten for spillerne som fremdeles kan stå på beina vise at de er best når det gjelder.
Norge er ikke uten muligheter i Tyrkia. Martin Ødegaard, Moi Elyounoussi og Birger Meling er noen av stjernene som fortsatt er klare til å ofre alt, om de må. En som definitivt er klar til å ofre alt, er Veton Berisha. Hvis du, som treneren hans, gir beskjed om å løpe, sprinte, rive og slite, være en pest og plage for motstanderne i samfulle 90 minutter, kommer han til å gjøre akkurat det. Og Solbakken har sett nok Viking-kamper til å bruke Berisha fra start og gi ham akkurat den ordren. Tyrkerne har et ublidt møte med Norges reservespiss i vente.
Man skal heller ikke glemme at denne utgaven av Tyrkia er en helt annen enn den som slo Norge 3-0 i Marbella i mars. Tyrkerne startet VM-kvalifiseringen med imponerende triumfer mot Nederland og Norge, men siden har de gått i en ond spiral, som kulminerte mot 1-6 mot Nederland forrige landskamp. Det betydde slutten for trener Şenol Güneş, og denne gangen er det Tyrkia som har alt å tape. Dette kan gå. Likevel.