Det ble klart at Tore Andre Flo og Sogndal skilte lag denne uken etter en høst av typen mareritt, men selv om resultatene ikke ga glede kunne Tore Andre alltid gi et smil eller to.
I en verden der fotballen blir mer og mer kynisk for hver dag. Der avstanden mellom spillere, managere og fans øker i takt med sikkerhetsoppbudet som blir satt opp, og der vår største stjerne i 2024 går med livvakt både på og utenfor banen når han er hjemme på landslagsoppdrag kan man enkelte steder finne glimt av gammel storhet.
For i Sogndal har en av våre største helter regjert i tre år nå. Tore Andre Flo startet sin fantastiske spillerkarriere i Sogndal, han avsluttet sin fantastiske spillerkarriere i Sogndal og nå hadde han vendt tilbake for å lede laget tilbake til Eliteserien. Tre år senere kan man med fasit i hånd si at slik gikk det ikke. Tre gode sesongstarter med flott fotball og optimisme ble knust hver eneste høst.
Høstkollapsene i Sogndal har vært kjent lenge, men de siste tre årene har de vært i egen klasse. Og denne høsten topper soleklart alene. Syv strake tap var nok til at en trenerhelt som hadde avklart sin avgang etter sesongslutt måtte hoppe av med fem kamper igjen. Man skulle kanskje tro at høsten har vært preget av mishagsytringer mot Tore Andre.
Flere som Tore Andre Flo
Men nei. Det er heller tristhet og skuffelse. Sorg over at en av våre største helter her i landet ikke fikk det til. Ikke fikk ressursene til å få det til. Bundet med begge hender av et sportslig apparat som har snurpet igjen sekken i tre strake år. Men likevel har stemningen i Sogndal vært bedre enn på lenge. Ingen sure miner, ingen skyld. Bare en ærlig og rett frem Tore Andre som stilte opp hver eneste gang. Etter hvert eneste tap for å forklare, beklage, undre seg høyt samtidig som han var dønn ærlig.
For der dagens helter dundrer på i raskt tempo mot spillerbussen anført av livvakter. Øreklokker på, knapt et blikk i retningen de håpefulle. Så tok Tore Andre Flo seg tid til alle. Uansett. Bare minutter etter at nyheten på mandag sprakk fikk Sogn Avis tak i legenden. Han stilte opp på et langt intervju. Takket for tiden, innrømmet feil, ønsket alle lykke til og var klar for å hvile litt etter en høst som hadde preget han sterkt.
Han snakket med fansen, han snakket med bortefansen som kom til Sogndal. Han snakket med hjemmefansen når de var på tur til Sandnes, Moss, Ranheim. Han smilte, så deg, tok deg på alvor. Han kunne uttrykke sine egne tanker, frustrasjoner på en måte som fikk deg til å nikke samtykkende til alt han sa. Kom man med kritikk svarte han alltid med smil, og alltid saklig.
Du fikk alltid et ord ut av Tore Andre Flo.
Det er kanskje rart å skrive en blogg som hyller helt ordinære måter å møte andre mennesker på, men i 2024 er ikke dette normen. Og særlig ikke i fotballverden. Om du er manager eller spiller i Manchester City, Hammarby, Bodø/Glimt eller Sogndal. Man kan ikke lenger ta det som en selvfølge at dette er det du får servert av en superstjerne.
Men i Sogndal fikk man det. I tre år. Tore Andre Flo var fortsatt den joviale, jordnære, sympatiske og litt rare mannen som var umulig å mislike.
Hvem tar opp stafettpinnen etter Tore Andre Flo? Hvem klarer å vise at man kan være en superstjerne og samtidig ha alle verdiene intakt?
Vi trenger noen slike.
