Premier League-kåringene

Tid for oppsummering av Premier League-sesongen 23/24, og for fjerde gang på rad ender vi opp med å måtte gratulere Manchester City som seierherre. Motvillig naturligvis, når klubben fortsatt har 115 anklager om brudd på gjeldende regler hengende over seg.

Premier League var effektive da de midt i sesongen fant det for godt å straffe Everton og Nottingham Forest med minuspoeng for brudd på reglene, mens det stadig virker å være redsel for å gå i kamp mot Citys hær av advokater. Unnskyldningen om at anklagene er for mange og tidkrevende godtas ikke. Vi kan fint leve med at ligaforeningen tar tak i fem regelbrudd om gangen, og at straffen deles ut fortløpende.

Overlevde, tross alt

Everton og Nottingham Forest overlevde i Premier League tross sine henholdsvis åtte og fire minuspoeng, og førstnevnte sågar med veldig god margin. Da mye takket en strålende defensiv. Bare tabelljumbo Sheffield United scoret færre mål, men oppsiktsvekkende nok var det samtidig bare City, Arsenal og Liverpool som slapp inn færre mål enn Evertons 51. Landslagskeeper Jordan Pickford holdt nullen hele 13 ganger, klart mest av keeperne som voktet buret i alle 38 ligarunder denne sesongen. Foran seg hadde Pickford dessuten en stopperduo som begge fortjente å bli nøye vurdert når sesongens lag skulle kåres.

At Forest også holdt hodet over vannet, må nok beklageligvis forklares med at det fantes en nyopprykket trio som aldri helt fant fotfeste.

Tilbake til start

Sheffield United, Burnley og Luton endte opp på nedrykksplass, og vender nå tilbake til hvor de kom fra på denne tiden i fjor. Førstnevnte klubb maktet heller ikke å gå ned med flagget til topps. The Blades scoret færrest mål (35) av alle, mens de også slapp inn flere mål (104) enn noen annen klubb i Premier League-historien. De vant usle 3 av 38 kamper, og tapte med minst fem måls margin hele seks ganger. Laget fra stålbyen utmerket seg også negativt ved å slippe inn fem eller flere baklengsmål i fire strake hjemmekamper.

Burnley må også noe nær starte på nytt. The Clarets nektet å inngå kompromiss om spillestil etter opprykket, og måtte betale for sin naivitet. Vincent Kompany forklarte dette med at klubben hadde langtidsprosjekt, og at deres utviklende stil ville betale seg i lengden. Etter det fortjente nedrykket endte altså Kompany opp med å få betalt i form av jobb i selveste Bayern München, og da gjenstår å se hvilken retning klubben nå tar.

Luton ble raskt hele fotball-Englands kjæledegge i sin Premier League-debut, men som forventet holdt det ikke helt inn. Manager Rob Edwards, og en snau håndfull enkeltspillere, utmerket seg imidlertid i den grad at de kan ende opp med å forsvare sin Premier League-status i andre klubber.

Skuffelser og tårevåt avskjed

To av sesongens fire trofeer endte opp i Manchester, som de gjerne har gjort i Premier League-historien. Mens City for fjerde gang på rad hanket inn ligatrofeet, slo United tilbake og reddet stumpene etter en særs tung sesong – da de slo byrivalen i FA-cupfinalen på Wembley. Om pokalen fra landslagsarenaen var nok for Erik ten Hags del gjenstår å se, og sommeren vil uansett se store forandringer bli gjort på Old Trafford. 8.plass i Premier League hører intet sted hjemme i en klubb som Manchester United.

Liverpool lå lenge an til fire trofeer, men måtte til slutt nøye seg med bare den minst attraktive pokalen. Ikke helt hva Jürgen Klopp hadde ønsket seg i sin avskjedssesong på Anfield, men da blir samtidig forventningspresset noe mer behagelig for den uprøvde etterfølgeren.

Premier League-kåringene:

Sesongens spiller

Martin Ødegaard, Arsenal

Igjen bare nesten for Arsenal, og som i fjor føles det som om Premier League-tittelen glapp grunnet mangel av en scoringsgarantist. Vel var det bare City som scoret flere mål enn Arsenal, men hele 26 av 91 scoringer kom på seks kamper mot trioen som endte opp med nedrykk. Kai Havertz leverte varene etter en famlende åpning, men tyskeren er uansett ikke den typiske spydspissen Arsenal gjerne skulle hatt som et alternativ.

Martin Ødegaard leverte imidlertid som forrige sesong, da vi også kåret ham til ligaens beste spiller. Declan Rice’ inntreden ga dessuten Ødegaard enda mer offensiv frihet, og de to var da også etter vår mening to av sesongens tre beste spillere. Bare City-duoen Rodri og Phil Foden var i nærheten.

Sesongens komet

Ross Barkley, Luton

Denne sesongs komet er ingen ungfole. Ross Barkley har rundet 30 år, men fortjener likevel utmerkelsen. På denne tiden i fjor var Barkley benkesliter i franske Nice, hvor han endte opp etter å ha blitt veid og funnet for lett i Chelsea, og deretter ha opplevd et frustrerende låneopphold i Aston Villa. Midtbanespillerens karriere virket over, når det var gått fem år siden han sist opplevde suksess over tid– med Everton. I Luton har Barkley vært en bærebjelke fra dag én, og nå virker han å bli belønnet med Champions League-spill, tilbake i Villa.

Sesongens manager

Unai Emery, Aston Villa

Aston Villa var nummer 17 på Premier League-tabellen da Unai Emery i oktober 2022 tok tømmene på Villa Park. 52-åringen ledet på mirakuløst vis klubben til 7. plass og europacupspill i sin første sesong, før han altså nå har ført klubben til deres første Champions League-deltakelse på 41 år. Og han har gjort det med midler og spillerstall som ikke er i nærheten av å kunne måle seg med hva de tre andre CL-klubbene har å vise til. Å kåre Emery til sesongens Premier League-manager var det enkleste vi gjorde i vår oppsummering, og til Villa-fansens store glede ble sesongen avsluttet med at spanjolen takket ja til ny femårskontrakt.

Sesongens bomkjøp

Moises Caicedo, Chelsea

Flere gode kandidater til denne prisen i år. Kalvin Phillips kunne vært med i år som i fjor, men slipper med skrekken da avtalen med West Ham jo bare var et lån. Sandro Tonali, Mason Mount og Romeo Lavia er brennhete kandidater om man utelukkende ser på overgangssum og spilletid, men for dem alle er årsaken enten utenomsportslige aktiviteter eller skader. Moises Caicedo (£115 mill) og Mathues Nunes (£35 mill) har imidlertid begge fått sjanser nok, uten å være i nærheten av å kunne forsvare prislappen. Førstnevnte er tidenes dyreste Premier League-kjøp, og tar pokalen etter én scoring og tolv gule kort fra 35 kamper.

Sesongens positive overraskelse

Aston Villa

Det var ikke helt utenkelig at Villa skulle ta ytterligere steg etter forrige sesongs 7. plass, men at de skulle klatre til Champions League-plass etter langtidsskadene på den viktige trioen Tyrone Mings, Boubacar Kamara og Emi Buendia er oppsiktsvekkende. Villa gikk tross alt ikke til sesong med den fyldigste stallen i Premier League. Bournemouth leverte også formidabelt etter managerskiftet, men mistet plassen på øvre halvdel etter tap i alle sine siste tre kamper. Crystal Palace vant seks av sine siste syv kamper, men var et skuffende syn før Oliver Glasner kom inn og skapte revolusjon.

Sesongens skuffelse

VAR

VAR, eller video assistant referee, er en pest og en plage, som har satt fotballen årtier tilbake og det skal letes høyt og lavt etter ekte fotballfans som ønsker denne styggedommen med videre. Vi sier ja til mållinjekamera som gjør dommerens tross alt vanskelige jobb enklere, men et kvarters tilleggstid grunnet studering av millimeteroffiside vil vi gjerne ha fjernet. Jo før, jo heller. Det gjøres fortsatt grove feil selv med VAR som et hjelpemiddel. Forskjellen fra da og nå, er at det tar lenger tid å gjøre feilene.

Også denne sesongen var det flust av dem, med Luis Diaz’ feilaktig annullerte mål mot Tottenham, og André Onanas ustraffede overfall i ligaåpningen mot Wolves som høydepunktene. Vi vet dommerne kan gjøre feil, akkurat som spillerne, men det kan vi faktisk leve med. De blir her og nå tilgitt. Vi ønsker oss heller tilbake spontane feiringer for scoring, uten redsel for at en bussjåfør fem minutter senere skal finne at en tånegl hos det angripende lag var uklipt og da i offside. Om vi ønsker oss én forandring annen enn å fjerne VAR, så måtte det være at det snart ble reagert mot trøyeholding og regelrette overfall i straffefeltet under dødball.