Carlo Ancelotti vandret hvileløst i sin tekniske sone på Mestalla. Laget hans lå under 0-1 mot overraskelseslaget Valencia, selv om vertene hadde mistet sin viktigste spiller, Carlos Soler, etter bare et kvarters spill med skade. Det hindret likevel ikke Los Che å ta ledelsen mot et svakt Real Madrid.
Noen dager før hadde Ancelottis mannskap på nærmest mirakuløst vis hentet hjem tre poeng fra Milano mot Inter i Champions League. Italienerne kastet alt utenom den forjettede kjøkkenvasken mot spanjolene uten å få den forløsende scoringen. I stedet avgjorde et frynsete Madrid i sluttminuttene.
Og det er som oftest slik fotballen fungerer; Når kampen står og vipper eller du er bare hårfint bak når det nærmer seg slutten, hjelper det ofte å ha verdensklassespillere til disposisjon. Enda bedre er det å ha kvalitet i nevnte verdensklasse i den offensive delen av banen når du må jage scoringer. Og det har Real Madrid så til de grader i Vinícius Junior og Karim Benzema. Mot Valencia, utlignet brasilianeren med sin femte scoring på like mange kamper, mens Benzema scoret vinnermålet med sin sjette fulltreffer for sesongen. Franskmannen har for ordens skyld fem målgivende også. 11 målpoeng på fem ligamatcher er intet annet enn uhørt.
Uten Vinícius og Benzema, ville Real Madrid vært kraftig bakpå allerede. I stedet troner de øverst på La Liga-tabellen, uansett hva Barcelona måtte finne på i kveldens hjemmekamp mot Granada. Men, til tross for Real Madrids superduo sine bragder, er det langt fra sikkert at tospannet klarer å holde den samme produktiviteten oppe gjennom en hel sesong. Faktisk kan jeg nesten garantere det, selv om Benzema har tatt spillet sitt til nye høyder det siste året.
Dermed tror jeg Real Madrid kommer til å tape en del poeng på sin vei gjennom en sesong som er preget av overgangsfaser for mange av topplagene. Nevnte Real Madrid har byttet trener og vinket farvel til lederstjerner som Sergio Ramos og Raphaël Varane. Barcelona har tatt avskjed med klubbens beste spiller gjennom tidene, og deres øvrige utfordringer er allerede godt dokumentert. Regjerende mester, Atlético Madrid, har hentet tilbake Antoine Griezmann, men franskmannen ankommer et Colchoneros som virker å ha stagnert etter at de tok ligagullet. I forrige ukes Champions League-runde var de direkte heldige som unngikk tap hjemme mot Porto, og de har allerede avgitt poeng to ganger i La Liga denne sesongen.
Det åpner opp muligheter for andre klubber, og det er mye som tyder på at denne sesongen kan bli nokså annerledes enn tidligere utgaver. I for eksempel Premier League, har de antatt fire sterkeste lagene allerede inntatt de øverste plassene, med et hederlig unntak av Brighton, som trolig lever på lånt tid på fjerdeplassen. I La Liga ser det ganske annerledes ut. Real Madrid og Atlético Madrid troner øverst, som forventet, men på de tre neste plassene finner vi Valencia, Real Sociedad og Athletic Bilbao. Etter hvert kommer trolig også Barcelona og Sevilla og melder seg på i kampen om de gjeveste tabellplasseringene.
Vi må tilbake til 2007/08-sesongen for å finne forrige gang Real Madrid, Atlético Madrid eller Barcelona ikke havnet på de to øverste plassene. Den gang skviset Villarreal seg inn mellom Real Madrid og Barcelona på en andreplass. Forrige gang et annet lag enn triumviratet ble kronet mester, var i 2004, da Rafa Benítez klarte kunststykket å utmanøvrere hele feltet med sitt Valencia.
Los Che blir ikke ligamester denne gangen, så mye kan vi fastslå, selv om de hang godt med i gårsdagens toppoppgjør mot Real Madrid og en solid poengfangst innledningsvis. Men, denne sesongen virker det ikke like hugget i stein som tidligere at et av Madrid-lagene eller Barcelona vil bli ligamester. I det aller minste virker det mer sannsynlig enn på lenge at flere klubber kan melde seg på, og i en sesong der mange av verdensstjernene har forlatt La Liga, er spenning i toppkampen en kjærkommen medisin.