Nok en gang er en kvalifisering over for Norge omtrent idet den har begynt.
Det er typisk norsk å være god, sa Gro Harlem Brundtland i sin nyttårstale i 1992. Vel, ikke når det kommer til det norske herrelandslaget i fotball. To og et halvt år etter den daværende statsministerens tale, gikk Norge i gang med sitt første Verdensmesterskap, i USA. Fire år senere var det duket for et nytt VM, og i 2000 spilte også Norge sitt første og hittil siste EM.
- Les også: Lørdagens spillerbørs
Siden har det gått 23 strake år med VM og EM på herresiden, blottet for norsk deltakelse. EM-håpet for 2024 er ikke over helt ennå, Nations League kan fortsatt bli redningen: Norge har nemlig fortsatt muligheten for play-off der, hvis minst 16 av de 23 beste rankede nasjonene fra Nations League tar seg videre til EM gjennom den ordinære kvaliken.
Det er det gode muligheter for at det blir et reelt scenario når det blir aktuelt, men i mellomtiden har Norge og Ståle Solbakken mer enn nok med seg selv. Lørdagens fiasko mot Skottland var ikke noe engangstilfelle, dessverre. Undertegnede gikk selv på limpinnen, og trodde at våre beste menn skulle kontrollere inn 1-0-ledelsen og blåse nytt liv i EM-kvalifiseringen. Så kom Leo Østigård plutselig på at vi er alt. Altfor Norge.
Det beste på 2000-tallet
Napoli-stopperen gjorde selvsagt ikke den enorme blunderen som førte til 1-1 med vilje, og den situasjonen er heller ikke et tegnende bilde på 23-åringens kvaliteter som midtstopper. Østigård var sønderknust etter 1-2-tapet mot skottene, men stod rakrygget i møtet med pressen etter kampslutt på Ullevaal. Det står det respekt av. Søndag valgte landslagets to desidert største profiler, Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard å møte et samlet pressekorps, sannsynligvis et forsøk på å ta av noe av presset som følgelig har kommet på Ståle Solbakken de siste dagene.
På papiret rår Solbakken over det beste landslaget Norge har hatt på 2000-tallet. Haaland og Ødegaard er de to klart beste og mest profilerte spillerne, men også Norges nest beste skal være mer enn gode nok til å stå med mer enn ett poeng etter tre kamper i en hittil svært skuffende EM-kvalifisering. Fredrik Aursnes, Alexander Sørloth og Julian Ryerson er bare tre av spillerne i den norske landslagstroppen, som holder høyt, internasjonalt snitt. Likevel er Norges herrelandslag verst når det gjelder, gang på gang.
Mental trener – til liten effekt
Solbakken hentet inn Martin Langegaard som prestasjons-psykologisk konsulent i november i fjor, for å hjelpe til med at nettopp slike ting vi så mot Skottland ikke skal skje. Det svikter mentalt gang på gang, og det er ikke lenger en tilfeldighet at Norge ikke har kvalifisert seg til et mesterskap siden 2000-tallet. Selv med lagkapteinen til Premier Leagues nest beste lag, og toppscoreren til Europas beste lag, ser det ikke ut til at det har noe å si hva spillermaterialet er laget av, når det mentale materialet ser ut til å bestå av vått papir.
Nå venter Kypros i det som bør bli en formalitet av en fotballkamp. EM-kvaliken er kanskje langt på vei over, med tanke på å bli blant de to beste i gruppa, men de norske spillerne bør likevel gjøre alt de kan for å gi seg selv og det norske publikummet en positiv opplevelse, og sørge for at tirsdagens match på Ullevaal blir et springbrett for det som skal skje i resten av EM-kvalifiseringen, og forhåpentligvis i play-offet i mars neste år. Kan hende er EM-kvalifiseringen over for denne gang, men vi har alltids Nations League.
