De norske roerne reiser til VM med savn etter at forbildet Olaf Tufte gikk bort. Samtidig vet de at å konkurrere er det beste de kan gjøre for å hedre ham.
Fredag er det en måned siden nyheten om Tuftes bortgang rystet Norge. Rokjempen som tok to OL-gull og var en av Norges største idrettsutøvere, døde brått hjemme på gården sin på Nykirke.
De norske roerne har mye på hjertet når Tuftes navn dukker opp på pressetreffet foran VM i Amsterdam i neste uke.
– For oss på landslaget så har han nok betydd mer enn vi trodde. Da han døde, så … det gikk inn på flere enn man hadde trodd. Og selv om han ikke har vært treneren vår, så har han vært rundt oss. Han var jo her på Årungen tre-fire dager før det skjedde. Og han har hatt en stor innflytelse på alle, sier Syvert Senumstad, som ror toer uten styrmann sammen med Jonathan Wang-Norderud.
På roanlegget på Årungen kikker de bort på to nyplantede trær som var en gave fra Det internasjonale roforbundet (World Rowing). Tuftes far og sønn plantet hvert sitt til minne om en av sportens største utøvere.
– Den fredagen før han gikk bort så syklet han ut hit for å være med oss på vannet og hjelpe oss, for å skrike litt på oss på en god måte, som bare Olaf kunne. Og ja, han brant veldig for å bygge opp rosporten til det den er i dag i Norge, og for å fortsette den utviklingen man hadde med ham som utøver. Han er bare helt uerstattelig for Ro-Norge, sier Wang-Norderud.
Flere av utøverne nevner historier der Tufte hjalp dem i tunge stunder. For Norges største VM-håp, Jonas Juel, ble han en viktig rådgiver etter at han slet med ettervirkninger av koronavirus inn mot 2022-sesongen.
– Når det begynte å gi litt slipp, og jeg begynte å respondere bedre på trening, tok jeg kontakt med Olaf og fikk mange nyttige tips og råd om hvordan jeg kunne legge opp treningen for å komme meg raskest mulig tilbake på en tryggest mulig måte, forteller Juel til NTB.
Singlesculler-roeren fortsetter:
– Én ting er å være best, en annen er å være raus nok til å dele av erfaringen man gjorde seg da man ble best. Der var Olaf en kjempeviktig person, og han var en som turte å ta plass. Han var aldri fremmed for å si «ja» når folk spurte om hjelp, og heller aldri redd for å si det han mente. Kombinasjonen av de tingene gjorde ham til en veldig viktig person, og derfor er det et veldig stort tomrom i norsk roing etter ham.
Dagens norske landslagsroere var barn og heiet fra sofaen da Olaf Tufte tok sine OL-gull på 2000-tallet. Fredrik Reite, som ror dobbeltsculler sammen med Ulrik Pharo Lohne i VM, føler seg heldig som fikk forbildet som læremester.
– Jeg hadde et par år i starten av seniorkarrieren min der jeg slet litt med å få framgang. Da tok han meg med på høydesamling blant annet og lærte meg mye. Han bidro til at jeg rodde fortere, og så var han en jeg kunne ringe eller sende en melding når jeg hadde noe trøbbel, som da jeg hadde prolaps i fjor høst. Det (Tufte) er jo en kilde til evig kunnskap, sier Reite.
Under VM skal nordmennene ro med sørgebånd for å hedre Tufte. I tillegg kommer det til å bli markeringer i regi av World Rowing.
Roerne har fått oppfølging fra idrettspsykologer hos Olympiatoppen etter Tuftes bortgang. Målet er å prestere i VM samtidig som man klarer å håndtere tanker og følelser. Og Juel minner om:
– Det er veldig betryggende å vite at Olaf definitivt hadde villet at vi skulle konkurrere og prestere best mulig, og at det, som roer, er den beste måten å hedre ham på.
(©NTB)
