Det er sjeldent kjedelig når Liverpool spiller mot AC Milan, og deretter vender Steven Gerrard tilbake til Anfield som motstander av sitt kjære Liverpool. Det er duket for en følelsespakka fotballuke.
Liverpool har møtt AC Milan ved tre anledninger og vi kan trygt fastslå at det sjelden er kjedelig når lagene spiller mot hverandre. Istanbul-finalen i 2005 glemmer vi aldri, heller ikke det forsmedelige knepne nederlaget da vi tapte Champions League-finalen 1-2 i 2007 i Athen.
Og i hjemmekampen i gruppespillet, fikk lagene oss til å nok en gang sitte ytterst på setekanten i oppgjøret som endte 3-2.
Det er egentlig pussig at dette bare er fjerde gang lagene møtes, da de begge er giganter i Champions League/ Europacupen. AC Milan har vunnet den gjeve turneringa en gang mer enn Liverpool med sine sju, og i sine siste 11 Champions League-deltakelser har de gått videre til sluttspillet.
I dødens gruppe som den ble kalt, må AC Milan vinne mot et Liverpool som har tatt fem strake seire i gruppa, samtidig som Porto og Atletico Madrid må spille uavgjort, for at Milan skal kunne gå videre i år.
Vanskelig borte i Italia
Liverpool har ikke den beste bortestatistikken mot italienske lag. De røde har bare vunnet 4 av sine 14 besøk i Italia (7 tap og 3 uavgjort). Men vinner Liverpool i Milan, blir det LFCs 50. borteseier i Europacupen.
Vinner LFC i Milan, setter klubben ny rekord, for aldri før har de vunnet samtlige tre bortekamper i gruppespillet.
Salah jakter nye rekorder
Salah fortsetter å fosse fram mot nye rekorder for Liverpool. Scorer han i Milan, setter han ny klubbrekord i antall mål scoret i gruppestadiet i en europeisk konkurranse. Han og Firmino deler foreløpig rekorden med seks mål.
Mo kan også bli den første Liverpool-spilleren som scorer i fem av gruppespill-kampene i samme turnerings-år. Salah er uten tvil i scoringsform og har scoret i hele 8 av hans 10 siste Champions League-kamper. Totalt har han 32 mål for Liverpool i europeiske konkurranser, og jakter på Steven Gerrards klubbrekord som er 41.
Gerrard vender hjem
Og apropos Gerrard; til helga vender Steven Gerrard hjem til Anfield, men i feile klubbfarger. Og Liverpool, som puster City i nakken i tabelltoppen, bare et fattig poeng bak, vet at hvert poeng framover blir viktig i en usedvanlig jevn sesong i toppen. Lettelsen var enorm da kult-figur Origi scoret på overtid mot Wolves forrige helg. Jotas bom på åpent mål, kunne vært skjebnesvangre 2 poeng tapt når serietittelen skal deles ut til våren.
Men ingenting er sikkert når Gerrard har med seg Aston Villa til Anfield. For vi vet at Gerrard er en mann som kunne endre kampresultat nærmest alene som spiller for Liverpool og England. Nå er han i ferd med å gjøre det samme som Villas manager.
Gode resultater
Han har på sine første fire kamper allerede fått Villa, som var nedrykkstruet, opp på øverste halvdel av tabellen. Han har vunnet tre av fire første kampene, og kun tapt knepent mot seriemestrene City.
Mot Leicester var det hans taktiske fotballhjerne som fikk Villa til å snu kampen og vinne etter endringer og innspill i pausen. Et aldri så lite takk for sist til Brendan Rodgers som ikke ønsket å ha Gerrard i klubben, antakeligvis fordi Gerrard hadde en så enorm autoritet i laget, som muligens Rodgers følte seg truet av?
Gerrard kjenner Liverpools spillestil inn og ut etter å ha trenet unggutta på Liverpools akademi på samme måten å spille på, og vil vite det meste om klubbens svakheter og legge taktikken deretter. Han har vist seg som en god taktikker både som kaptein og trener, og han har en enorm evne til å få spillere til å gjennomføre hans plan.
Han er en levende legende som nylig har spilt selv. Derfor har han en ekstra forståelse for spillet og spillerne, og han yter også en enorm status blant spillerne. Slik skaffer han seg umiddelbar effekt på lagene han trener.
Emosjonelt
Og hans entusiasme og lidenskap og helt ekstreme vinner-instinkt gjør at Klopp og co ikke kan ta for lett på oppgaven på lørdag.
Jeg sto på the Kop og gråt da Steven Gerrard spilte sin siste seriekamp på Anfield.
Det kommer til å bli emosjonelt å se ham på Anfield-gresset igjen!
