Den legendariske låta “Ebony and Ivory” ble utgitt i 1982 av Paul McCartney og Stevie Wonder. Sangen handler i all hovedsak om de svarte og hvite tangentene på et piano, men går mellom linjene inn på rasisme og integrering. Helt enkelt handler låta om forskjeller i samfunnet.
Denne teksten handler på ingen måte om rasisme, men det er ikke uten grunn at jeg innleder med denne referansen. Samme år som låta ble utgitt, sørget IFK Göteborg for at det året ble stående igjen med gullskrift i klubbens historiebøker. I 1982 vant IFK nemlig Allsvenskan, cupen, SM-slutspelet og UEFA-cupen. De var det desiderte flaggskipet i skandinavisk fotball, og i 2021 er IFK og de 15 andre lagene flaggskipet for avviklingen av fotball i det hele tatt, i Skandinavia.
For noen dager siden hentet IFK Göteborg superstjernen Marek Hamšík. I går kunngjorde Sveriges kultur- og idrettsminister Amanda Lind at seriestarten like over påske vil bli avviklet med fans på tribunen. Rett over grensa, her i Norge, kom i dag den nedslående nyheten at sesongstarten for Eliteserien og OBOS-ligaen mest sannsynlig blir utsatt til 2. mai. Ebony and Ivory, indeed.
Smittetallene i Norge og særlig Oslo er urovekkende. Ifølge FHI ligger det berømte R-tallet på 1,33 og er det høyeste siden mars 2020. I går ble det påviist 714 nye tilfeller med Covid-19 i Norge. I Sverige? 5917. Gjett én gang hvilket land som starter opp toppfotballen som planlagt, og hvilket som utsetter det.
Jeg kan ikke påberope meg tilstrekkelig kompetanse for å levere fasit på om det er helsemessig forsvare sesongstart. Klubbene har bedt om utsettelse fordi de ikke har fått spille treningskamper. Det er forståelig. Men, klubbene i Allsvenskan har spilt treningskamper siden januar. Hvorfor kunne ikke klubber her hjemme gjøre det samme? Hvor er rapportene og dokumentene som beviser at fotballkamper spilt bak lukkede dører utgjør en større smitterisiko for fotballspillere, enn lærere og pedagoger som har måttet sette seg på fulle t-baner og trikker til og fra skoler og barnehager i ett år nå?
Og mens toppklubbene i Norge blir nektet å spille treningskamper i lukkede idrettshaller, turnerer Molde kontinentet på sitt Europa League-eventyr. Dette er ikke et stikk til hverken Molde, som har gitt norsk fotball et etterlengtet løft i Europa, eller til UEFA, som fortsetter å gi en utslitt befolkning noe å se frem til på kveldene. For jeg kan umulig være den eneste som har hatt fotball på TV som et stort høydepunkt i det som har vært en bekmørk hverdag siden 12. mars i fjor. England har vært blant de hardest rammede landene av pandemien, særlig i vinter. Likevel fortsatte Premier League-ballen å rulle. Heldigvis.
Nå må supportere av norsk fotball se på med misunnelse til nabolandet Sverige, som starter opp igjen like etter påske. Svenskenes håndtering av pandemien er ikke opp til meg å konkludere, men selv de har innsett at de ikke kommer til å starte sesongen med läktarna fulle av fans. Også de vil gradvis åpne opp tribunene. Foreløpig har det ikke kommet konkrete tall, men Amanda Lind uttalte i går at antall tillatte fans vil tilpasses etter smittetrykket i området. I mellomtiden må vi her hjemme vente enda en måned på å få se Bodø/Glimt gå i gang med tittelforsvaret sitt.
Ebony and Ivory.
© Copyright - Tipsbladet