Etter at Gibraltars keeper, Dayle Coleing, hadde fått sine 40 minutter med berømmelse, i alle fall her til lands, bestemte Alexander Sørloth seg for at nok var nok og stanget inn 1-0. Et par minutter senere sørget Kristian Thorstvedts første landslagsmål for at seieren var sikret før pause. Slik den skulle. Et snaut kvarter ut i andreomgang gjorde også Jonas Svensson sitt første mål med det norske flagget på brystet, og 3-0 ser ganske mye bedre ut på statistikken enn 2-0.
Eneste malurt i begeret var Martin Ødegaards ankelskade. Den nybakte landslagskapteinen tråkket over rett før pause og ba pent om å bli byttet ut. Det ønsket ble umiddelbart innvilget av landslagssjef Solbakken, og etter kampslutt kom samme mann med gladnyheten om at Ødegaard høyst trolig blir klar til helgens skjebnekamp mot Tyrkia.
For lørdagens «hjemmekamp» på La Rosaleda i Málaga er nettopp det. En skjebnekamp. Til tross for at det bare er kamp nummer to i Norges VM-kvalifisering. Vinn den, og vi sitter plutselig i førersetet i gruppe G. Et tap vil bety at Solbakken allerede ligger bakpå etter bare to kamper som landslagssjef. Det er et resultat vi neppe kan leve med, i alle fall hvis vi skal holde Norges VM-sjanser reelle. Et uavgjortresultat kan man selvsagt leve med, men Tyrkias 4-2-seier over Nederland i går blåste denne gruppa vidåpen allerede fra første stund.
Før avspark i går manet Ståle Solbakken til full innsats, selv om det «bare» var mot Gibraltar. Før kampen ble det ikke spekulert om Dortmund-spissen kom til å score mot Gibraltar, men hvor mange. En engelsk fotballjournalist avholdt sågar en spørreundersøkelse på Twitter om hvor mange Haaland kom til å score med svaralternativene «Under 100» «100» eller «Over 100». Svaret ble til slutt ingen, et edruelig antall til Haaland å være, som har gjort det til vane å score to eller flere på verdens beste forsvarsspillere og keepere i det siste.
Innsatsen til Haaland var det ikke meget å utsette på. Han kom til sjanser, mange. Særlig tidlig. Samtidig virket «Brauten» å være vel så interessert i å spille lagkameratene sine gode som å få ballen i mål selv. Det er fakter man ikke har sett mye til i det siste. Men, selv om innsatsen til Norges superspiss var upåklagelig, kunne det kanskje virke som konsentrasjonen ikke var helt topp. Den dødelige evnen til å sette ballen akkurat utenfor rekkevidde for keeper. Jeg føler meg ganske trygg på at jeg kan forsikre den norske befolkningen at fokuset og konsentrasjonen ikke kommer til å være til hinder for Haaland på lørdag.
For Norges nye superstjerne vet nøyaktig hva som står på spill på lørdag, og 20-åringen trives aller best når presset er som størst. Det har han vist både i Bundesliga og Champions League utallige ganger det siste året. Haaland, Solbakken og resten av Norge vet det. Det er nå alvoret starter.