Fotballgudene skal vite at La Liga trengte denne matchen. Levante og Real Madrid fikk æren av å avslutte La Liga-helgen, og de trengte på ingen måte bekymre seg for å måtte hoppe etter Wirkola.
I de syv kampene som hadde blitt spilt tidligere i helgen, hadde 14 lag vartet opp med ni scoringer. Til sammen. Dermed regnet de fleste med at Real Madrid kom til å satse på å få en tidlig scoring i Valencia og ri inn i solnedgangen med full pott etter to runder.
Det kongelige hovedstadslaget fulgte nøyaktig den oppskriften. Da Gareth Bale sendte Madrid opp i 1-0 etter bare fem minutter, slet de fleste med å se for seg det fyrverkeriet vi skulle få servert. 30 sekunder ut i andreomgang eksploderte det.
Da Roger Martí satte ballen bak Thibaut Courtois et halvminutt etter hvilen, var vi fremdeles uvitende om hva som skulle komme. Det var først da José Campaña smelte ballen i krysset på direkten 11 minutte senere man virkelig var i ferd med å oppdage hva slags kamp som var i ferd med å utvikle seg Ciuadad de Valencia.
Ledelsen fikk holde seg kun et drøyt kvarter. Vidunderbarnet Vinícus Junior viste nøyaktig hvorfor han ble kalt vidunderbarn, og det tidligere tenåringsfenomenet er i ferd med å bli voksen. En nydelig stikker fra Casemiro, sendte 21-åringen alene med keeper, og etter å ha løpt fra alle, hadde brasilianeren fremdeles nok pust igjen til å trille ballen kaldt ned i lengste hjørnet.
Da hadde vi vel fått servert nok fotballunderholdning for kvelden? Neida. Langt ifra. Hjemmelagets Robert Pier satte inn 3-2 fra kloss hold seks minutter senere, og 11 minutter før slutt. Real Madrid slo tilbake igjen, og igjen var det 21 år gamle Vinícius. Fra nesten død vinkel chippet/skrudde han ballen vakkert i lengste kryss.
Nå var det vel over? Slett ikke. To minutter senere, var vertenes keeper Aitor Fernández langt utenfor både egen boks og komfortsone. Ballen spratt opp i hånda og rett i dusjen. Da hadde Levante allerede brukt opp alle byttene sine, og midtstopper og målscorer Pier ble sendt mellom stengene for å holde ballen unna hjemmelagets mål i sluttminuttene.
Levantes forsvar holdt ut og ridde av tilleggstiden. Da dommer Guillermo Cuadra Fernández blåste av kampen og en fullstendig ellevill andreomgang, var det ikke bare spillerne som måtte få igjen pusten. Undertegnede og TV-seere verden over trakk et kollektivt lettelsens sukk over at vi endelig kunne begynne å tenke på trivielle ting igjen, som å puste og sjekke sosiale medier.
Folket trengte denne kampen. La Liga trengte denne kampen. Tidligere på dagen hadde Diego Simeone prøvd å kjede motstander Elche i hjel da Atlético Madrid slo Elche 1-0. Athletic Bilbao – Barcelona lørdag kveld, var i sannhet en underholdende forestilling, selv om det endte 1-1. Men, ingenting kunne måle seg med stormannsgalskapen som ble servert i Valencia i går kveld.
Vi kan bare krysse fingrene for at vi får flere slike oppgjør utover sesongen, men jeg ville ikke satt pengene mine på det. Jeg nøyer meg imidlertid med halvparten.