At Liverpool skulle få det tøft borte mot Napoli var som forventet. At Liverpool så til de grader skulle bli ydmyket var ikke like lett å forutse. Det himmelblå hjemmelaget gikk ut i hundre, og både hjemmefansen og Spallettis utvalgte må ha blitt overrasket over hvor enkelt man fikk det.
Helt tilfeldig er jeg selv på andre repriserunde av HBO-klassikeren Sopranos, og Liverpools besøk i den italienske havnebyen minnet oppsiktsvekkende mye om Tony Sopranos tur til Napoli i sesong to. Den italiensk-amerikanske mafiabossens besøk i moderlandet ble aldri som forventet, og han kan takke seg selv og udugelige undersåtter som brukte turen til helt andre ting enn forretninger.
Som Klopp valgte jeg feil onsdag kveld.
Jeg burde valgt Sopranos. Klopp burde valgt en annen taktikk, når han akkurat nå ikke har spillere med verken form eller kvalitet til å utføre hans foretrukne (og svært krevende) spillestil.
Trent Alexander-Arnold har i flere sesonger blitt feiret som Europas kan hende aller beste offensive back. Denne sesongen har ikke høyrebacken levert offensivt, og når han fortsatt ikke kan forsvare eget mål blir det vanskelig. Onsdag bidro Joe Gomez til at Liverpool spilte med punktert bakhjul. Og nei, verken Virgil van Dijk eller Andy Robertson frifinnes i forsvarsrekka denne sesongen. Langt derifra.
I sosiale medier er det midtbanen generelt, og James Milner spesielt, som blir den store huggestabben. At Milner i en alder av 36, ikke skal være førstevalg uke ut og uke inn må man være enig i. Akkurat nå er imidlertid alternativene verken mange eller gode, og da er det ikke unaturlig at Klopp tyr til rutine og innsats – noe Milner tross alt fortsatt tilbyr.
Midtbanen blir samtidig gitt unødvendig mye ansvar når to av tre på topp ikke bidrar med verken kvalitet eller innsats. Luis Diaz er akkurat nå en av veldig få Liverpool-spillere som leverer varene. Colombianeren legger ned innsats, er kreativ og alt i alt lagets noe nær eneste offensive trussel.
At man under press valgte å gi Mo Salah både datteren og halve kongeriket bevises imidlertid stadig oftere å være et feilvalg av dimensjoner. Salahs kontraktssituasjon, og måten det ble løst på, minner faretruende mye om hva som skjedde med Aubameyang i Arsenal.
Liverpool var forrige sesong en hårsbredd fra å vinne alt de stilte opp i, men bare små måneder etter bejublet busstur i Liverpool kuttes nå oddsen på at Jürgen Klopp blir den som følger nærmest Thomas Tuchel ut døra av en Premier League-klubb.
Kan det virkelig gå så galt? At tyskeren nå er inne i sin «vanskelige syvende sesong» som så han falle fra tronen i både Mainz og Dortmund er naturligvis bare spekulativ overtro, men slitasjen i laget er påtakelig. Klopps spillestil er utmattende, og mange av hans betrodde virker ikke lenger å holde tritt.
Liverpool har ikke denne sesongen vært laget som løper lengst, som de pleier å være. Da må man lene seg på individuelle kvaliteter, og etter Sadio Manes avgang er det ikke så mange som har noe ekstraordinært å tilby.
Lørdag er ganske sikkert Joe Gomez, James Milner og Firmino byttet ut med henholdsvis Joel Matip, Thiago og Darwin Nunez fra start. Om dette er nok til å ta seg av gjerrige ulver gjenstår å se.
Med Wolves-seier vil det fort kunne skje forandringer også på sidelinjen. Hvor utrolig det enn høres ut.
Det utrolige er imidlertid dagligdags i fotball.
Thomas Tuchel rakk knapt komme seg inn døra i Chelsea før han leverte Champions League-tittel. I sommer ble tyskeren gitt milliarder til å bygge nytt lag, bare for å bli sparket etter seks ligarunder. Inn dørene på Stamford Bridge kommer Graham Potter som for bare et havår siden ble ønsket ditt pepper gror av Brighton-fansen.
La det svinge.
