For et ork hele overgangsvinduet er blitt. Endelig er det overstått, for denne gang
Galskapen rår og når stadig nye høyder både i Premier League og i EFL. Premier League-klubbene alene brukte svimlende 3,46 milliarder pund gjennom sommervinduet og satte dermed ny rekord i pengebruk. Bare på Deadline Day brukte lagene på øverste nivå 475 millioner pund, noe som er nærmest 100 millioner pund mer enn bare for et år siden.
Tre av de ti dyreste overgangene gjennom tidene ble til i sommer, med Elliot Anderson fra Nottingham Forest til Manchester City for 116 millioner pund. Morgan Rogers fra Aston Villa til Chelsea for 125 millioner pund og ikke minst, Manchester City igjen, da de på siste dag hentet Enzo Fernandez fra Chelsea til 125 millioner pund.
Manchester City og Chelsea var altså involvert i de tre dyreste kjøpene dette overgangsvinduet. De to klubbene som har størst skyld i at pengegaloppen er blitt som den er blitt. At pengene blir spydd ut på en spiller samtidig som de gjennom obskøne handlinger ellers klarer å lure seg unna alt av regler.
Og når vi er innom regler. Når skal dette ta slutt? Når skal man slutte å bruke alarmerende summer på middelmådige og tidvis gode spillere? Når skal man slutte å ha eierforhold i ulike klubber og dermed mikse og trikse innad mellom en engelsk klubb og en italiensk, spansk og fransk, ja, you name it?
Se også: Overgangsrekord også i norsk fotball
Et ork og jeg vil av
Alt av overgangssagaer. Pengesummer og triksing. Jeg er så lei. Det er blitt et ork og et fokus som ikke ligner grisen. Jeg vil av. Slipp meg av.
Gi meg heller sjarmen fra tidligere da spillere dukket opp ut av intet. Ble presentert samlet i forkant av sesongen. Neil Warnock med hodet ut av vinduet for en prat. Harry Redknapp like så. Ja, gi meg for pokker Peter Odemwingie sin famøse kjøretur fra Birmingham til London.
Alt gikk åt skogen den dagen dildoen meldte sin ankomst på Sky. Siden den gang har sjarmen med overganger og spenning knyttet til hvem som er i en klubb ved sesongstart ebbet ut i rent og skjært ork.
Det finnes ikke sjarmerende lengre. Og håpløst er det også for oss som bedriver tabelltips og lager store oppslag i forkant av sesongstart når vi tre uker senere ikke kjenner igjen laget vi nettopp har tippet på en 2.plass eller 19.plass. Når nøkkelspilleren forlater klubben etter bare to spilte kamper av sesongen. Få det bort.
Gi meg heller de sjarmerende overgangene
Jeg vil heller ha John Lundstram som returnerer til England og Leicester City i League One.
Eiran Cashin som aldri følte seg hjemme hos Brighton og får returnere til Derby County. Og likeså med James Ward-Prowse som måtte komme hjem til Southampton.
En Ben Brereton Díaz som igjen går på et utlån til en klubb han har spilt for før. En Barry Bannan som hjelper Sheffield Wednesday på bena igjen.
En 35 år gammel Andreas Weimann som nå håper å forlenge karrieren i League Two hos Cheltenham.
En ut av det blå mulig stjerneskudd i Derensili Sanches Fernandes som plutselig vil herje for Huddersfield Town og en Kyreece Lisbie som har gått fra Cray Valley Paper Mills til Reading i løpet av få år.
Det er overganger som har sjarm og som også har en historie med seg. En historie som dreier seg om alt annet enn penger.
For penger i fotball er blitt et ork.
Penger i fotball demper forelskelsen.
Penger i fotball dreper eventyrlysten og sjarmen.
Penger. Roten til alt som er galt med fotball i dag.
Og VAR, selvfølgelig.
