Hver gang landslaget skuffer, dessverre, litt for ofte, blir det hevdet at Ståle Solbakkens mannskap består av Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard og en gjeng med rabbel. Bildet er selvsagt litt mer nyansert enn som så, og selv om man skal være forsiktig med å sage ned profesjonelle fotballspillere, er dessverre sannheten ikke så altfor langt unna.
På sitt beste, er spillere som Sander Berge, Moi Elyounoussi og Birger Meling svært habile spillere. Men, de har fremdeles til gode å prestere når det virkelig gjelder. Haaland og Ødegaard har allerede erfart, og prestert, under trykkende omstendigheter gjennom spill i La Liga, Bundesliga, Premier League og Champions League; Turneringer andre norske spillere selvsagt har spilt i, men ikke vært i nærheten av å oppleve det samme søkelyset.
I en diskusjon mellom Lars Tjærnås og Jan Åge Fjørtoft på Twitter, skriver Fjørtoft at evnen til å ta gode nok valg når det blåser på banen, er definisjonen av kvalitet på en fotballbane, og det er faktisk ikke spesielt upresist. Når hadde Norge sist en fotballspiller med flagget på brystet som virkelig leverte da det gjaldt som mest? Og som ikke heter Haaland eller Ødegaard? Nok en gang var Norge verst når det gjelder, og det var heller ikke spesielt overraskende. Det er en grunn til at jeg lanserte Serbia som vinner på gårsdagens oddstips, og serberne hadde uforståelige 2,90 i odds. Selvsagt skulle den vært mye lavere.
Sander Berge så livredd ut hver gang ballen nærmet seg, og ble nærmest paralysert når han først fikk den. Moi Elyounoussi lyktes med fire pasninger før han ble byttet ut. Alexander Sørloth vant ikke én eneste hodeduell, som visstnok skal være hans fremste kvalitet. Og når trønderen da ikke besitter veldig mange andre kvaliteter som er egnet på en fotballbane, blir det tynt. Leo Østigård er en vidunderlig duellspiller, men har en pasningsfot som er sammenlignbar med min. Hverken Martin Ødegaard eller Erling Braut Haaland hadde sine beste dager på jobb i går de heller, men forskjellen i kvalitet på Norges stjerneduo og resten, er altfor stor.
Ståle Solbakken kan heller ikke slippe unna kritikk. Det er hans jobb å forberede spillerne på hva som venter, og når motstanderen legger om kampplanen og taktikken, er det også opp til Solbakken å komme med et motsvar. Landslagssjefen ble fullstendig tatt på senga da Slovenia stilte opp med en forsvarsfirer på lørdag, og han ble igjen utmanøvrert av Serbias høye press i går. Norge bukket tvert for det serbiske presset, og turte aldri å forsere seg gjennom ledd. Da blir det tungt å vinne fotballkamper.
Alt er ikke helsvart. Jørgen Strand Larsen, eller Jorge Playa, hadde et strålende innhopp, og rakk på en drøy halvtime å bli kåret til Norges klart beste spiller. Hvis han får spilt seg ytterligere inn i varmen i Celta Vigo, vil han ganske snart være fast inventar i Norges startellever, og godt er det. For dette er en tropp og et lag som skriker etter mer kvalitet.
