Bayern München – PSG: Kan noe toppe det første oppgjøret?
Det føltes nesten absurd da dommeren blåste av i Paris forrige uke. Ikke fordi kampen var ferdig, men fordi verden måtte akseptere at det faktisk ikke kom mer. PSGs vanvittige 5-4-seier over Bayern München ble umiddelbart omtalt som en av de beste fotballkampene som noen gang er spilt, og det er vanskelig å argumentere imot. Ni scoringer. Erotiske mengder sjanser. Tempo som om begge lagene hadde fornærmet hverandres familier. Verdensklassespillere som leverte på absolutt høyeste nivå i 95 minutter.
Og det sykeste? Vi har minst 90 minutter igjen.
Denne semifinalen er fortsatt helt åpen før returen i Bayern, men dynamikken har forandret seg dramatisk. PSG kommer til München med en ledelse, men det er vanskelig å se for seg at Luis Enrique parkerer bussen. Det ligger rett og slett ikke i DNA-et til dette laget lenger. Paris-klubben er blitt et aggressivt, kollektivt monster som angriper med voldsom fart og teknisk presisjon. Midtbanen med Vitinha, João Neves og Fabián Ruiz var til tider fullstendig uimotståelig i Paris, og Bayern klarte aldri å kontrollere rytmen i kampen over tid.
Likevel scoret tyskerne fire mål borte mot kanskje Europas mest formsterke lag. Det sier sitt.
Vincent Kompanys Bayern ser tidvis ut som et lag som har bestemt seg for at forsvarsspill er valgfritt, men samtidig er de så brutalt gode offensivt at det nesten ikke spiller noen rolle. Harry Kane leverte igjen som verdens beste nier, Michael Olise var fullstendig ustoppelig ute til høyre, mens Jamal Musiala konstant fant rom mellom PSG-leddene. Når Bayern får flyt i kombinasjonsspillet sitt, føles det nesten som om de spiller futsal i full størrelse.
Problemet er bare at PSG kan gjøre akkurat det samme.
Ousmane Dembélé spilte kanskje sin beste kamp i PSG-drakt sist uke. Ikke bare på grunn av scoringene og driblingene, men fordi han faktisk så komplett ut. Når Dembélé tar riktige valg i tillegg til å være ustoppelig én mot én, er han nesten umulig å håndtere. Bayern fikk aldri kontroll på ham i Paris, og særlig i overgangene så PSG livsfarlige ut hver eneste gang tyskerne mistet ballen sentralt.
Det er derfor ekstremt vanskelig å se for seg et kontrollert returoppgjør her.
Bayern må frem. PSG elsker rom. Begge lagene har offensive spillere som er i monsterform. Begge lagene har forsvarslinjer som så ut som om de hadde drukket energidrikk og glemt konseptet balanse i første kamp. Alt peker mot enda en fotballkrig.
Atmosfæren på Allianz Arena kommer naturligvis til å bli voldsom, men PSG viste i første oppgjør at de ikke lar seg skremme av slike kvelder lenger. Dette er ikke det skjøre PSG-laget som tidligere kollapset når trykket økte. Luis Enrique har skapt et lag som spiller med autoritet, og som faktisk virker å trives i kaos.
Samtidig føles Bayern fortsatt som laget med høyest toppnivå over enkeltperioder. Når Olise, Musiala og Kane kombinerer i og rundt boksen, er det nesten umulig å forsvare seg mot. PSG overlevde flere slike stormer i Paris, men det er ingen garanti for at de gjør det igjen.
Det eneste som faktisk virker sikkert, er at dette neppe blir kjedelig.
