Dette er en eksklusiv artikkel. Kun abonnenter har tilgang.
Han hoppet ikke akkurat etter Wirkola, Gareth Southgate. I 2016 overtok han det engelske landslaget etter Sam Allardyce som snudde i døra etter 67 dager og én kamp i sjefsstolen, men få trodde Big Sams etterfølger ville vare særlig lenge. Southgate var U21-sjef og ble hentet inn som vikar mens fotballforbundet finsiktet kandidater som Laurent Blanc, Slaven Bilic, Brendan Rodgers og Arsene Wenger. Etter fire ubeseirede VM-kvalifiseringskamper signerte han uansett fireårskontrakt, og resultatene har ikke stått tilbake for de langt større navnene som har hatt jobben før ham. I 2018 ble han bare tredje England-sjef med semifinale i VM, etter Sir Alf Ramsey og Sir Bobby Robson. Og i 2020 ble han altså den aller første med EM-finale på sin CV.
Samme, bare eldre
Mange i dagens England-tropp tilhører den «gylne generasjonen» som var tippet å skulle ta landslaget til nye høyder. Southgate virker ikke veldig villig til å ta sjanser, og troppen som ble presentert torsdag har altså til sammen 820 landskamper. Det er bare én bak rekorden på 821 fra 2010. Jordan Henderson gjør sitt sjette mesterskap, likt med de tre rekordholderne Wayne Rooney, Steven Gerrard og Sol Campbell. Troppen for øvrig var også blottet for overraskelser. 19 av 26 spillere på flyet til ørkenen var også i troppen da det endte med EM-finale, men inntrykket er at brorparten av dem var bedre da enn nå. Snittalderen har da også økt fra 25 til 27, og dette er høyeste snittalder i det engelske landslaget siden Fabio Capello plukket tropp til 2010-mesterskapet. Utgaven som reiser denne gang har heller ikke samlet sammen veldig mye selvtillit på landslaget det siste året. Ingen av de seks kampen i Nations League ble vunnet, og det endte altså med nedrykk fra toppdivisjonen.
Langt mellom jokerne
Igjen må man stole på at Harry Kane scorer de nødvendige målene, at Harry Maguire er stødigere for England enn for klubblaget og at Bellingham og Saka forsvarer stempelet de har som «den nye vinen». Overraskelsene og jokerne glimret nemlig med sitt fravær da Southgate plukket troppen. Conor Gallagher, Callum Wilson og Conor Coady er nærmest å havne i den kategorien, mens spillere som Ivan Toney, Marc Guehi, Jarrod Bowen, Tyrick Mitchell, Lewis Dunk, Tammy Abraham, Fikayo Tomori, James Ward-Prowse og Eberechi Eze er av dem som kan være skuffet over ikke å bli nevnt da troppen ble lest opp. Spesielt sistnevnte har en kreativitet som overgår de fleste andre i troppen, mens Manchester Uniteds fjerdevalg på stopperplass altså holder Milans førstevalg utenfor.
Mest bekymringsfullt er det kan hende likevel at det bare finnes én naturlig venstreback i troppen. Luke Shaw må pakkes inn i bomull nå når Ben Chilwell er skadet og ute.
Enkel reise, innledningsvis
Englands tropp er kanskje ikke veldig spennende, men avansementet fra gruppespillet gir seg selv. Verken Iran, USA eller Wales forventes å kunne skape problemer for Southgates menn. Vel ute av gruppa blir det imidlertid straks tøffere. Nederland eller Senegal er trolig motstander i første utslagsrunde, mens Argentina eller Frankrike – to av mesterskapets aller største favoritter – trolig venter i en eventuell kvartfinale. Kan hende angrer da Southgate at han ikke plukket med seg sikre straffeskyttere og dødballføtter som hos Ivan Toney og James Ward Prowse.
Historiske Wales
Det var så vidt båten bar i play off mot Ukraina, men etter dramatisk kamp i Cardiff kunne Wales feire adgang til et første VM-sluttspill siden 1958 – da de ble eliminert i kvartfinalen av Brasil. Waliserne har tatt mål av seg til å ta seg videre fra gruppespillet, og det kan de godt klare. Da først og fremst grunnet en spillerstall med god miks av erfaring og talent. Gareth Bale har knapt spilt klubbfotball denne sesongen, men med flagget på brystet er den tidligere Real Madrid-stjernen alltid opp mot sitt beste.
Danny Ward ble latterliggjort de første månedene etter å ha overtatt som Leicester-keeper etter Kasper Schmeichel, men Ward har tatt steg og utgjør sammen med Wayne Hennessey en solid keeperduo. Tottenhams Ben Davies er pålitelig forsvarssjef, mens Neco Williams og Connor Roberts er spennende og offensive vingbacker. På midtbanen er det flust med erfaring å finne i spillere som Aaron Ramsey og Joe Allen, mens Fulhams Harry Wilson med nød og neppe rakk gjøre comeback fra skade i tide til mesterskap. I angrepet får Bale selskap av en spennende spiller som Brennan Johnson, mens man i bakhånd også har jokere som Dan James og Kieffer Moore.
Det skal godt gjøres å nå kvartfinale som for 64 år siden, men om man først kommer seg helskinnet ut av gruppespillet kan alt skje. Og ut av gruppa kan godt dette laget gå.
