Ta en nøye titt på bildet over. Du må prøve så mye du vil, men jeg kan garantere deg at du finner ikke ett likegyldig ansiktsuttrykk i fjesene når Liverpool-spillerne akkurat har vunnet Carabao Cup, eller ligacupen, om du vil.
Football League Cup, Milk Cup, Littlewoods Challenge Cup, Coca-Cola Cup, Worthington Cup, Carling Cup, Capital One Cup, EFL Cup, og nå Carabao Cup. Kjært barn har så definitivt hatt atskillige navn i denne sammenhengen, og navnet du kjenner ligacupen best fra, avhenger kanskje av de beste minnene du har fra turneringen.
En turnering, som fans og presse, febrilsk har prøvd å underkjenne i hvert fall så lenge jeg har levd et voksent liv, som begynner å bli litt for lenge for undertegnedes behag. Hjemme på berget har Mikke Mus-cupen vært et navn som har blitt trukket frem så raskt rivaliserende fans har prøvd å sole seg i glansen av en finaletriumf, enten det har vært på Wembley eller Millennium Stadium i Cardiff.
“Ligacupen betyr jo ingenting, så hvorfor i alle dager skal du fryde deg over at laget har vunnet den?” er en mild variant av et spørsmål som dukker opp på sosiale medier hver eneste februar.
Siden 2014 har de eneste vinnerne vært enten Manchester City, Manchester United, Chelsea eller Liverpool. Pep Guardiolas City vant denne turneringen fire ganger på rad. I tre av finalene het motstanderen Arsenal, Chelsea og Tottenham. Det virker i alle fall ikke som topplagene underkjenner ligacupen.
Full uttelling
Pep Guardiola har sagt det er umulig å vinne ligacupen uten å ta turneringen seriøst, og har selvsagt helt rett. Manchester City og Pep Guardiola ville aldri vunnet ligacupen rekordmange fire ganger på rad, hvis ikke han som anerkjennes som verdens beste manager dette årtusenet hadde tatt ligacupen 100 prosent på alvor. Nå vil nok mange rette pekefingeren mot undertegnede og påpeke at topplagene roterer voldsomt i de innledende rundene. Morgendagens stjerner hives utpå til enten sin første eller fjerde kamp på seniornivå, og verden går av hengslene. Men, noen av stjernene i morgen, har allerede rukket å bli stjerner i dag.
Ta for eksempel Caoimhin Kelleher, en 23 år gammel, ukomplisert ire, som i det stille har blitt en stor keeper. Kan hende er han Liverpools fremtid mellom stengene. Når skulle han ellers fått spilletid? I Champions League? I titteldueller i ligaen? Med Alisson Becker, en av verdens beste og autoritære keeperne de siste årene? Neppe.
Etter semifinale-triumfen mot Arsenal, forklarte Jürgen Klopp at Kelleher hadde gjort seg fortjent til å stå finalen mot Chelsea. Han stod last og brast ved sine ord og fikk full uttelling for avgjørelsen sin. Mens Thomas Tuchel byttet inn verdens dyreste keeper, Kepa Arrizabalaga, ble £250 000-mannen Kelleher stående igjen som den store helten da Kepa blåste ballen i bane rundt jorden. Liverpool-supportere har visst lenge at Merseyside-klubben har flere enn ett par solide keeperhansker å stole på – nå ble også verden klar over det.
Selvsagt har ikke Carabao Cup den samme statusen som hverken Premier League eller Champions League, og det er heller ikke i nærheten. Det skal tross alt ligacupen heller ikke ha. Men, det er på tide å begrave navnet Mikke Mus-cupen en gang for alle. Du må gjerne irritere deg grønn over at rivaliserende supportere jubler over det du mener er et meningsløst trofé, men hvis akkurat ditt lag, står på premiepodiet på Wembley neste februar, kan jeg garantere deg at det vil gi deg veldig mye mer glede enn Mikke Mus og vennene hans i Andeby.