Ved sesongslutt i mai vil altså ligaklubben Fulham FC opphøre å eksistere og forsvinne ut av ligasystemet. Selve fotballklubben vil fusjonere med Queen’s Park Rangers og flytte til Loftus Road. Navnet på den nye storklubben i vestlondon blir antageligvis Fulham Park Rangers. Fulhams spillere vil bli integrert i stallen til Queen’s Park Rangers. Men selv om Fulham FC som klubb altså vil forsvinne, er det nettopp Fulhams styre som vil overta ledelsen og kontrollen hos nåværende Queen’s Park Rangers.
Bakgrunnen for dette er eiendomsselskapet Marler Estates overtagelse av samtlige aksjer i Queen’s Park Rangers, en pakke som ble solgt for 5,5 millioner pund tirsdag sist uke. Grunnen til at nettopp denne aksjeoverdragelsen måtte finne sted, ifølge selgerne, er det paradoksale faktum at de nye QPR-eierne ikke hadde råd til å beholde kontrollen over aksjene opp Fulham FC og dens baneanlegg på dette tidspunktet.
Marler Estate driver som nevnt med salg og utleie av bolig- og forretningseiendommer. Det synes nå klinkende klart at oppkjøpet av Fulham for noen år siden først og fremst ble gjort med tanke på å utnytte banen Craven Cottage til eiendomsformål.
Et kjøp av Fulham FC med tanke på å drive business på fotballen, ville nemlig ha vært en alvorlig feilinvestering. Med de tilskuertallene som finner veien til Craven Cottage annenhver lørdag ville man i beste fall ha kunnet drive i balanse og knapt nok det. Selve baneanlegget, derimot, er svært verdifullt med tanke på eiendomsformål. Craven Cottage ligger i et særdeles attraktivt strøk med skyhøye tomte- og boligpriser nær Themsen vest i London. Og dermed ligger det i kortene hva denne eiendommen skal benyttes til når fotballen forlater området.
Eier også Stamford Bridge!
Men historien om Marler Estate slutter ikke med oppkjøpet av Fulham og QPR … Dette selskapet er faktisk også identisk med eierne av Chelseas bane, Stamford Bridge! Marler Estate har derimot ingen eierinteresser i fotballklubben Chelsea, som kontrolleres av mangemillionæren Ken Bates, som for noen år siden så seg tvunget til å selge anlegget til nettopp Marler Estate for å redde klubben fra konkurs. Chelsea FC leier nå Stamford Bridge på en kontrakt som løper ut i 1989, og vil da høyst sannsynlig risikere å knapt takke nei flere forlengelser.
Riktig nok hevder Bates at Chelsea har en klausul om gjenkjøp av Stamford Bridge når kontrakten utløper, men Marler Estate bestrider den juridiske gyldigheten av denne opsjonen, og dessuten vil det nærmest bli umulig for Bates & Co. å reise så mye som 25 millioner pund, som markedsverdien nå lyder på.
Det er grunn til å tro at Marler Estates planer er å få Chelsea med på å flytte sine hjemmekamper til … Loftus Road. På denne måten vil Marler Estate faktisk kunne samle all toppfotball i vest-London til Loftus Road, slå sammen Fulham & QPR til én klubb, tjene penger på å leie ut den tidligere QPR-banen til Chelsea, samt innkassere skyhøye fortjenester ved å jevne både Craven Cottage og Stamford Bridge med jorden og utnytte den tidligere ligabanen til eiendomsformål …
Møter sterk kritikk
Det er ingen tvil om at dette spesielle eiendomsselskapets beinharde forretningstransaksjoner, møter tildels sterk kritikk. Slik det ser ut i øyeblikket kan Ligaen intet gjøre annet enn å protestere på navnet til den nye klubben. Ligaen har imidlertid gitt klart uttrykk for at man er imot disse planene, men har neppe noen muligheter til å velte planene uten å ty til vedtekts-endringer. De profesjonelle spillernes fagforening (PFA) har også engasjert seg meget sterkt. Det samme har supporterklubbene til både QPR og Fulham, men det finnes neppe noen formell mulighet til å velte fusjons-planene.
Oppkjøpene av Stamford Bridge, Fulham og QPR har skjedd etter vanlige forretningsmessige prinsipper. Det faktum at både Fulham og Chelsea ble tvunget til å selge sine stadionanlegg kan de nye eierne ikke klandres for, siden dette skyldes en kombinasjon av dårlig generelt innen ligafotballen, manglende sportslig suksess og kanskje også dårlig forretningsmessig ledelse. Nå kan de altså bli slik at salgene av stadionanleggene, og de høyst tiltrengte pengene dette innbragte, kan bli både Fulhams og kanskje også Chelseas bane.
Negativt
Generelt kan dette bety en negativ utvikling for ligafotballen, siden disse transaksjonene vil bety den største rokeringen innen Ligaen siden Accrington Stanley gikk konkurs i begynnelsen av sekstiårene. Ligaen vil altså bli skrumpet inn til 91 klubber. Hvordan dette vil bli løst i praksis er ennå ikke avgjort. Ligastyr nå må ta fatt på en omstrukturering og fornyelse. Den øverste divisjonen skal krympes og det vil bli direkte opp- og nedrykk mellom Liga og den lokale fotball. Etter planen skulle den årlige utskiftningen av laget reduseres til kun noen få plasser. Idag delte Rochdale – som har holdt plassen i over 20 sesonger – og svært mange andre klubber mangler store ressurser for å kunne konkurrere mot andre lag.
Det er dessverre grunn til å tro at denne saken bare blir den første av flere endringer som ligaen påføres utenfra. Det er økonomien som er nøkkelpunktet. En rekke ligaklubber lever fra hånd til munn og holdes nærmest kunstig i live av velvillige direktører og gode lokale bankforbindelser. De fleste klubber i de to laveste divisjonene, og også en del i Div. 1 og II går med underskudd fra uke til uke til uke. Flere klubber skylder millioner av pund. Og med de synkende prisene på transfer-markedet har småklubbene i realiteten ikke andre aktiva enn sine baneanlegg. Gordon Taylor, formannen i PFA, er livende redd for at utviklingen skal gå mer og mer i retning av salg av baner og baneanlegg med andre klubber.
Taylor ønsker at de lokale myndighetene engasjerer seg mer aktivt for å redde sine lokale klubber, og at der er langt å foretrekke at det offentlige eventuelt overtar banene, hvis dette er eneste løsning.
Marler Estate-transaksjonene er forøvrig ikke enestående. Vi husker at Charlton opplevde noe av det samme da klubben ble tvunget ut av sitt stadionanlegg av sine tidligere eiere så sent som i sommer. Charlton ble dermed nødt til å dele Crystal Palaces bane, Selhurst Park. Der kan også vesle Wimbledon komme til å havne. Klubben driver på et meget stramt budsjett til tross for stor sportslig suksess de seneste årene, men sitter til gjengjeld på et baneanlegg som innbringer mangfoldige millioner pund i et særdeles attraktivt strøk i utkanten av London.
Bristol Rovers leier bane av Non League-klubben Bath for å redusere sine driftsutgifter, og nest sesong kan vi komme til å oppleve at erkerivalene Preston og Blackpool kommer til å dele førstnevntes baneanlegg, Deepdale.
Hva nå, QPR og Fulham?
Når det gjelder fotballklubben Queen’s Park Rangers, så vil den altså fortsette på sin egen bane under et nytt navn. Det er imidlertid ikke bare navnet som vil bli savnet, det vil også klubbens tidligere eier Jim Gregory bli. Gregory er den klubbformannen som har sittet lengst i ligaen, helt fra 1965, da han først kjøpte seg inn i QPR. I løpet av denne tiden har Gregory drevet klubben på en meget fornuftig og realistisk måte. Klubben har hatt en brukbar sportslig suksess, har gjort fornuftige transaksjoner på transfermarkedet og har sanert og modernisert sitt stadionanlegg fullstendig i løpet av snaut ti år.
Loftus Road fremstår nå som en av de mest moderne banene i Ligaen. Det eneste Gregory angrer på, er at han bestemte seg for å legge kunstgress på banen. I ettertid har det vist seg at iallfall den typen syntetisk gress som ble anlagt på Loftus Road ikke holder mål rent sportslig. De nye eierne har da også proklamert at “omniturfen” vil bli revet opp til sommeren og enten erstattes av en annen type eller endog naturgress.
Gregory etterlater seg en klubb i god økonomisk balanse. Riktignok betaler man avdrag og renter på et lån på 240 000 pund, men klubben ligger til gjengjeld hele 400 000 pund på plussiden i banken.
Det er allerede bestemt at nåværende QPR-manager Jim Smith forblir manager i nye Fulham Park Rangers, iallfall ut kontraktstiden som løper til etter neste sesong. Fulham-manager Ray Lewington blir Smiths nye assistent. Samtlige Fulham-spillere under kontrakt blir integrert i den nye spillerstallen. Blant de mest attraktive Fulham-spillerne finner vi backtalentet Paul Parker, samt angriperne Dean Coney og Gordon Davies. Det er nok i første rekke disse som vil kjempe om en plass på laget. Men Fulham har alltid vært flinke til å bringe fram talenter, så det kan godt hende at andre spillere kan slå gjennom i den nye klubben.
Når det gjelder Fulham FC, så har dette alltid vært en klubb som har spilt underholdende fotball. I sekstiårene spilte bl.a. Jonny Haynes, Jimmy Hill og nåværende England-manager Bobby Robson på laget. Senere husker vi klubben fra cupfinalen i 1975 med Bobby Moore og Alan Mullery samt Rodney Marsh og George Bests gjestespill i den sort/hvite drakten noen år senere. Klubben har imidlertid aldri vunnet noe, og spørsmålet nå er hvordan motivasjonen vil bli i det som gjenstår av inneværende sesong…?
Slik sto det altså å lese i Tips i mars 1987
Klubben var nær ved å gå konkurs, og det var bare takket være inngripen fra tidligere spiller Jimmy Hill at klubben klarte å fortsette ved å danne et nytt selskap, Fulham FC.
Fulham, den gang en klubb på nivå 3, og QPR, godt etablert i toppdivoisjonen, ville opphøre å eksistere i sine nåværende former. Kunngjøringen førte til at rasende Fulham- og QPR-supportere slo seg sammen for å motsette seg tiltaket. Opprørske Rangers-fans opprettet sin egen uavhengige supporterforening for å lede protestene da det ble kjent at den offisielle supporterorganisasjonen støttet forslagene, mens Fulhams fanbase gjorde det klart hvor de sto. Antallet tilskuere på deres hjemmekamp økte med nesten 3.500 for den første kampen på Craven Cottage etter at planene om Fulham Park Rangers ble offentliggjort,og en avbrytelse fra fansen i pausen kom på TV-nyhetene.
Bannere, baneinvasjoner og offentlige møter ble langt viktigere enn fotballen ettersom Fulhams fremtid hang i en tynn tråd.
Det var en urolig våpenhvile mellom eiendomsspekulantene og fotballsupporterne. Den fredede statusen til både “The Cottage” og Stevenage Road-tribunen gjorde Marlers neste trekk spesielt vanskelig, og resesjonen i 1989 førte til at selskapet kollapset. Cabra Estates—som kjøpte Marler—gikk også under, og Fulham klarte å inngå en avtale med Royal Bank of Scotland, deres nye utleiere.
Dette var selvfølgelig ikke Fulhams siste forbindelse med banedeling hos Queens Park Rangers. Fansen måtte starte en ny kampanje, som begynte i 2002, da Mohamed Al-Fayed forsøkte å flytte dem ut av Craven Cottage til et nytt hjem i White City. “Tilbake til Cottage” viste seg å være vellykket da lokale steder for et nytt stadion viste seg å være få, og Fulham-fansen gjorde det klart at de foretrakk å returnere til klubbens historiske hjem.
