Liverpools 7-0-seier mot Manchester United, og overtidsdramaet da Arsenal slo Bournemouth, stjeler overskriftene etter helgens Premier League-runde. Fortjent nok, men det bør også ryddes plass til Brighton.
Brighton sikret seg i 2017 sitt første opprykk til Premier League, etter å ha endt som nummer 2 – bak Newcastle – i The Championship. Flørtet med nedrykk i sine første sesonger i eliten, men etter ansettelsen av Graham Potter tok klubben stadig nye steg. I Potters tredje sesong nådde man 51 poeng og 9.plass, og det var som forventet at Brighton snart måtte ut og lete etter ny manager.
Naturlige avganger
Potter og en stor del av støtteapparatet var snart på vei til Chelsea, men Brighton-ledelsen fikk ikke panikk av den grunn. Brighton & Hove Albion er tross alt fortsatt en beskjeden klubb i Premier League-målestokk, og Seagulls-fansen har for lengst vennet seg til at spillere og managere blir lokket til større og mer pengesterke klubber når det oppnås suksess.
Manageren er nevnt, og han er ikke alene. Ferske eksempler på spillere som har latt seg lokke av større lønningsposer og mer berømte omgivelser finnes også. Ben White, Marc Cuccurella og Leandro Trossard er av de ferskeste, mens Moisés Caicedo virket å følge White og Trossard til Arsenal i januar. Landslagsspilleren fra Ecuador skrev sågar avskjedsbrev til Brighton-fansen på sin Instagram-konto, før Brighton-ledelsen satte ned foten. Midtbanespilleren angret senere sin reiselyst, ble tilgitt av fansen og responderte forrige uke ved å skrive ny langtidskontrakt på Amex Stadium.
Pengeball
Storklubbene har ligget langflate etter Brightons mange stjernespillere, men kan hende bør de heller se på måten sørkystklubben rekrutterer spillere på. Brentford har skaffet seg stor oppmerksomhet for sin rekrutteringsmodell, og det er samme modell som brukes av Tony Bloom og hans stab i Brighton. Heller enn å bruke speidere som ender opp med å jakte de samme åpenbare talentene som de andre storklubbene (og måtte betale deretter) er det data som samles inn for å finne spillere som utmerker seg. Klubber som Brentford og Midtjylland har bevist at Moneyball-prinsippet har latt seg overføre fra baseball til fotball, og det jobbes altså med de samme excel-arkene på Amex Stadium i Brighton.
Store verdier
Innkjøpsmodellen har ikke bare ført til at Brighton nå kjemper om Premier League-plassering som kan gi europacupfotball, men også at spillerstallen har enorm økning i verdi. Caicedo-historien viser uansett at Brighton-ledelsen tenker lenger enn til bankkontoen. Denne sommeren må det imidlertid tas nye vanskelige avgjørelser. Det vil garantert være rift om flere av lagets stjernespillere.
Verdensmester Alexis Mac Allister, vingløper Kaoru Mitoma, nevnte Caicedo og den 18-årige spissjuvelen Evan Ferguson er av dem som står høyt på blokka hos storklubbene. Totalt kostet denne kvartetten under 15 millioner pund i innkjøp. Ved et eventuelt salg vil man minst (!) kunne innkassere det tidoble. Roberto De Zerbi håper å beholde dem alle, men ikke om det går ut over samholdet i troppen. Leandro Trossard ble raskt solgt da han var i ferd med å spre dårlige vibber innad i spillertroppen, mens Caicedo raskt ble satt på plass da han ønsket å følge belgieren ut døra.
Europa i sikte
Brightons pokerspillende eier har mange gode kort på hånda, og han har så langt spilt dem på beste mulige måte. Selv det uønskede managerskiftet midt i sesong gikk smertefritt, og etter helgens 4-0-seier mot West Ham har Brighton stø kurs mot en plass i Europa. Faktisk skiller det bare syv poeng frem til Tottenham på 4.plass, men ingen tør naturligvis prate høyt om at Brighton faktisk har heng på Champions League-plass. Dette til tross for at Brighton har tre kamper til gode på 4.plassen, og dessuten et kampprogram som på papiret virker overkommelig for de neste ukene.
The Seagulls trives godt flyvende under radaren, både sportslig og hva gjelder spillerkjøp.
