Såkalte landslagspauser, som egentlig burde hete klubbfotballspause, er alltid nitrist. Spesielt for oss som bor i et land med et så totalt hjelpeløst landslag. Forestillingen som ble levert på Ullevaal mot Spania var såpass flau at den ikke engang bør prates om, men det vi fikk se var altså norske fotballspillere som ikke var i nærheten av å skape en eneste målsjanse på hjemmebane. Det er verdt en blogg.
Beskjedne krav, null tro
Debatten i sosiale medier i timer og dager etter kamp har gått om Ståle Solbakkens jobb, men denne troppen med fotballspillere finnes ingen kur for – uavhengig av landslagssjef. At NFF valgte å gi Solbakken ny kontrakt midt i mai, etter 12 seirer fra 24 kamper og bare dager før vi i praksis ble eliminert fra EM, er langt vanskeligere å forstå.
– Vi er veldig fornøyde med den jobben Ståle gjør som landslagssjef. Han er en tydelig og samlende leder for laget og støtteapparatet, med en evne til å skape både konkurranse og trygghet i landslagstroppen. Vi ønsker å forlenge avtalen med Ståle allerede nå, og med det sende et tydelig signal om at han er vår mann i framtiden, sa fotballpresident Lise Klaveness ifølge Dagsavisen.
Burde det ikke, som i lederjobber ellers i arbeidslivet, blitt stilt krav til resultater? NFF-ansatte virket samstemte og fornøyde, men her sparkes man jo uansett bare opp i rekkene om det skal gjøre rokkeringer. Norsk presse fokuserte også på at landslagsspillerne var fornøyde med avgjørelsen, men det er man jo gjerne om man allerede er inne i varmen. Men igjen; det er nok ikke veldig avgjørende hvem som styrer det norske landslaget akkurat nå. Spillermaterialet er uansett ikke godt nok. Verken for Ståle Solbakken, Kjetil Rekdal, Antonio Conte eller Zinedine Zidane.
Prøv Norges eneste fotballavis i 4 uker for bare FEM KRONER!
Intet håp-blogg
I tillegg til de vage diskusjonene om Solbakkens jobb, er det som alltid også intens leteaksjon etter mulige smutthull som likevel kan føre til at Norge ender opp i sluttspill. Play off i Nations League er da muligheten, og for å komme dit må man altså ha hjelp fra Gud, hvermann og enda noen utvalgte buljongpar. Finland, Gibraltar, Romania, Bosnia, Israel, Kosovo og en haug av andre lag er altså hvem fortsatte optimister denne uken har fulgt nøye med på.
Veldig viktig er det uansett ikke. Norge i play off til mesterskap har vi vært med på før, og det er altså 24 år siden sist vi viste oss frem i et sluttspill. Det vil garantert bli skrevet mang en blogg før vi er der igjen. Om vi skal til mesterskap, så er det fint om vi også har en grunn til å være der.
Noe å glede seg til
For oss som fulgte det norske landslaget til USA, som fikk se Rekdal utlikne mot England på gamle Wembley, og senere sågar fikk se miraklet i Marseille er dagens landslag en total nedtur. Da gleder man seg heller over klubbfotball som fortsatt engasjerer. Være seg i Norge, England, Italia, Frankrike, Tyskland, Sverige eller hva man måtte foretrekke. Man blir jo noe nær utpekt til landsforræder om man foretrekker annet enn norsk fotball, men selv har jeg altså fokus på den engelske fotballen.
Det var interessant at Eidsvoll Turn vant toppkampen mot Hønefoss, det blir særs interessant å se hvem som overlever den intense bunnstriden i Eliteserien, mens det jo etter Rosenborgs poengtap mot Stabæk også virker å ende med avgjørende seriefinale i Toppserien.
Fortsatt ser jeg uansett mest frem til helgens runde i England, der man fra Premier League lørdag kan se fotball fra 13.30 til nærmere 23.00. Liverpool – Everton har rangen ved sen lunsjtid, før det ved original tippekamptid dukes for både fem Premier League-kamper og oppgjøret mellom Wayne Rooneys Birmingham og Michael Carricks Boro i The Championship, før det 18.30 er hovedstadsbatalje mellom Chelsea og Arsenal. For en sjelden gangs skyld dukes det også for Premier League-kamp lørdag 21.00, når Sheffield United får besøk av Manchester United.
Beskjedent med kjærlighet
Norges pinlige forestilling hjemme mot Spania har beklageligvis blitt overskygget av langt viktigere ting. Mandagens landskamp mellom Belgia og Sverige ble avbrutt grunnet hat og elendighet, mens det både i Ukrainia, Israel og Palestina lyser hat blant innbyggerne.
Det er hat å spore også før søndagens storkamp mellom Vålerenga og Lillestrøm, men her snakker vi faktisk “fotballhat”. Og det må være lov. Det vil garantert være nederlag, skuffelser og nye håpløse VAR-avgjørelser å diskutere også mandag, men man får jo både håpe og tro at en eventuell blogg fra helgens runde uansett vil handle om noe så trivielt som feilaktige offsideavgjørelser, misbrukte målsjanser og keepertabber.
Det er å foretrekke.
