Mens han jakter sin femte Tour de France-seier, fortsetter Tadej Pogacar å trollbinde sykkelverdenen. Bak verdensmesteren skjuler det seg en smilende gutt fra en liten slovensk by.
Mens Tour de France ruller gjennom Frankrike, er det én mann alle prøver å slå. Etter 14 etapper leder Tadej Pogacar sammenlagt etter å ha vunnet fire etapper. Han er på vei mot det som kan bli hans femte Tour-triumf.
Bare 27 år gammel har sloveneren allerede bygget en merittliste de fleste ryttere bare kan drømme om. Han har vunnet Tour de France fire ganger, triumfert i Giro d’Italia, blitt verdensmester to ganger og tatt OL-bronse.
I tillegg har han vunnet flere av sykkelsportens største klassikere og dominerer treukersritt. Med godt over 100 proffseirer trekkes navnet hans stadig oftere inn i diskusjonen om hvem som er tidenes største syklist.
Historien om Pogacar startet i Komenda, en liten by nord for Slovenias hovedstad Ljubljana. Storebroren Tilen var aktiv syklist i den lokale klubben, og lille Tadej ville være med. Den første racersykkelen han fikk låne var egentlig altfor stor, men det hindret ikke den ivrige gutten i å bli med på trening.
Gutten som knapt nådde ned til pedalene, viste tidlig et uvanlig konkurranseinstinkt. En bakke var aldri bare en bakke; den var en mulighet til å vinne.
Gjennombruddet kom raskt. Allerede i sin første Grand Tour i 2019 vant han tre etapper og ble nummer tre sammenlagt i Vuelta a España.
Året etter skrev han seg inn i sykkelhistorien da han som 21-åring tok den gule trøyen fra landsmannen Primož Roglič på den dramatiske tempoetappen i Tour de France. Han ble den nest yngste til å vinne touren sammenlagt og sikret seg både klatretrøya og ungdomstrøya.
Få ryttere behersker like mange terreng som Pogacar. Der de fleste ryttere spesialiserer seg, virker sloveneren å kunne vinne nesten alt. Han er blant verdens beste klatrere, sykler sterke temporitt, trives på brostein og grus og avslutter ofte med en eksplosiv spurt.
I 2018 ble han slovensk mester i cyclocross, en gren som stiller store krav til balanse og sykkelferdigheter. Mange mener det har bidratt til den imponerende sykkelteknikken hans.
Like kjent som resultatene er måten han sykler på. Pogacar angriper gjerne tidlig og tar risiko der andre ville kjørt kontrollert. Han har selv sagt at han heller taper etter å ha forsøkt, enn å angre på at han aldri gikk til angrep.
Likevel er det ikke bare seirene som gjør Pogacar så populær. Han virker fortsatt som en syklist som først og fremst elsker å sykle.
Bak den kompromissløse rytteren skjuler det seg en person som beskrives som jordnær, humoristisk og lite selvhøytidelig.
Kallenavnet «Pogi» brukes av både lagkamerater og supportere. Han spøker med journalister, tar seg tid til fans og synes å ha den samme gleden over syklingen som da han var barn.
Sykling er ikke bare jobben hans, det virker også å være hobbyen. Hvert år tilbakelegger han rundt 30.000 kilometer på sykkel. På Strava deler han fortsatt treningsturer, og den lengste han har publisert er Milano-Sanremo i 2020, 304 kilometer. Turen ga ham den humoristiske tittelen «Snack Ride».
Tallene sier sitt om kapasiteten til verdensmesteren. Under OL i Tokyo målte han en makseffekt på 1253 watt, og den høyeste registrerte farten hans er 106 kilometer i timen, i en utforkjøring selvsagt.
Han liker også å sykle på enhjuling, arrangerer mosjonsrittet Pogi Challenge i hjemlandet og står bak en stiftelse som skal få flere barn og unge til å drive med idrett.
Pogacar er ikke bare blitt en av sykkelsportens største profiler, han er også en av de mest verdifulle. Ifølge flere anslag tjener han rundt åtte millioner euro i året og er verdens best betalte syklist.
Til tross for alle triumfene er det kanskje én ting som skiller Pogacar fra mange andre superstjerner. Han virker fortsatt å sykle fordi han elsker det. Smilet er sjelden langt unna, enten han angriper mot en ny Tour-seier eller legger ut på en 300 kilometer lang «Snack Ride».
Når Tour de France går inn i sin andre halvdel, leder Pogacar sammendraget og jakter sin femte Tour-seier. Skulle han lykkes, vil diskusjonen om hvor han hører hjemme blant tidenes største syklister bare bli enda sterkere.
Én ting virker uansett sikkert: Gutten som en gang måtte vokse inn i en altfor stor racersykkel, har vokst inn i rollen som sportens største stjerne.
(©NTB)
