Saudi-Arabia kommer til VM med minner ingen kan ta fra dem. 2-1-seieren over Argentina i 2022 står igjen som en av de største VM-bombene i moderne tid, og det er nettopp slike øyeblikk som gjør dem til et lag ingen storfavoritt kan tillate seg å ta lett på. De har tempo, kollektiv stolthet og spillere som ikke lenger lar seg blende av store navn. Saudi Pro League har fylt garderobene med verdensstjerner, og det har gitt de hjemlige spillerne en annen referanseramme enn tidligere.
Likevel er det forskjell på en kveld der alt treffer, og et lag som over tid har vist at de kan kontrollere kamper mot bedre motstand. Saudi-Arabia har hatt en kronglete vei inn mot mesterskapet. Hervé Renard er borte, Georgios Donis kom inn sent i oppkjøringen, og selv om grekeren har god kjennskap til saudiarabisk fotball, har han hatt begrenset tid til å bygge et landslag. Det merkes særlig offensivt. Saudi-Arabia har ofte vært mer arbeidsomme enn presise, mer modige enn målfarlige.
Det er også her kampbildet peker tydelig i retning Uruguay. For dette er ikke lenger et Uruguay som først og fremst ligger lavt, venter og slår til på dødball eller enkeltmannsprestasjoner. Under Bielsa er det et lag som vil eie territoriet, presse høyt, vinne ballen raskt tilbake og angripe med mange spillere. Det kan naturligvis gi rom bakover, særlig med Ronald Araújo og José María Giménez som usikre eller ute, men mot et Saudi-Arabia som ikke har den samme kvaliteten i oppspillsfasen, bør presset bli et våpen snarere enn en risiko.
Federico Valverde blir nøkkelen i midtbaneleddet. Real Madrid-stjernen gir Uruguay kraft, rekkevidde og skuddtrussel, men minst like viktig er balansen han gir rundt Manuel Ugarte og Rodrigo Bentancur. Uruguay har et midtbaneledd som kan kvele Saudi-Arabia fysisk. De kan spise opp andreballer, låse kampen på saudiarabisk halvdel og tvinge frem feil i soner der Darwin Núñez, Maxi Araújo og Facundo Pellistri kan angripe før motstanderen får organisert seg.
Núñez er alltid et lite kaosprosjekt, men i denne typen kamp er det ikke nødvendigvis negativt. Saudi-Arabia må forsvare boksen mye, og Uruguay trenger en spiss som angriper bakrom, binder stoppere og skaper uro selv på halvferdige innlegg og løse baller. Det er ikke sikkert Uruguay trenger å levere en festforestilling for å score to. De trenger trykk, dødballer, gjenvinninger og nok kvalitet i de avgjørende situasjonene. Mot et Saudi-Arabia som kan bli presset lavere enn de ønsker, er det mer enn nok til at over 1,5 Uruguay-mål fremstår som et solid spill.
Samtidig bør Saudi-Arabia kunne gjøre dette ubehagelig i perioder. Donis har vært tydelig på at han ikke ønsker et passivt lag som bare står og venter. Det betyr at Saudi-Arabia trolig vil forsøke å presse når muligheten byr seg, kontre når Uruguay mister balansen, og bruke Salem Al-Dawsari som den naturlige x-faktoren fra venstresiden. Han er fortsatt spilleren som kan gjøre noe ut av ingenting, og det er liten tvil om at Uruguay må håndtere ham med respekt.
Det bringer oss til spillerkortet. Rodrigo Bentancur får en kamp der han fort havner i mange dueller, spesielt dersom Saudi-Arabia forsøker å kontre gjennom mellomrommet etter uruguayanske balltap. Bentancur er en smart og fysisk midtbanespiller, men han er også en spiller som ofte må stoppe overganger før de blir farlige. I en VM-åpning, i varme Miami-forhold, med et Uruguay-lag som presser høyt og risikerer ubalanse, er det lett å se for seg at han må bruke både kropp og kynisme. Spill på Bentancur-kort er derfor en fin kampvinkel.
Langskuddet på 0-2 passer også godt med kampbildet. Uruguay er klare favoritter, men skadeproblemene bakover og Bielsas krevende fotball gjør at dette ikke nødvendigvis blir en total overkjøring fra første minutt. Saudi-Arabia kan holde kampen levende en stund, særlig dersom Mohammed Al-Owais får en god start og midtstopperne får ryddet unna de første innleggene. Men over 90 minutter bør Uruguays press, fysikk og offensive bredde bli for mye.
Saudi-Arabia har sjokkert verden før. De kommer ikke til å være redde, og de kommer ikke til å be pent om å få være med i kampen. Men dette Uruguay-laget har et høyere toppnivå, flere matchvinnere og en spillestil som kan gjøre vondt for et lag som allerede har slitt med å skape nok offensivt. Når Bielsa-ball først får feste, kan det bli tungt å puste.
