NFF har denne uken sendt et formelt brev til Fifa rundt det internasjonale forbundets omstridte fredspris. Lise Klaveness er ikke overrasket over at Norge står alene bak kritikken.
Fredsprisen ble tildelt den amerikanske presidenten Donald Trump i desember i fjor. I ettertid har det vært diskusjon rundt den nyopprettede hedersbevisningen.
På fotballtinget ble det vedtatt at NFF skulle vurdere å sende en klage til Det internasjonale fotballforbundets etiske komité for å vise motstand mot prisen.
Nå er brevet, som er en støtte til menneskerettighetsorganisasjonen FairSquares klage på fredsprisen, sendt.
Det opplyste fotballpresident Lise Klaveness da hun møtte pressen tirsdag.
– Vi har sendt brevet. Vi sendte det i går. Der står det at dette er vedtatt på tinget, og vi ber etisk komite om å behandle saken åpent, sa Klaveness – og la til:
– Og også at de er transparente dersom de ikke behandler saken. Hvorfor ikke det? Det er rettssikkerhet vi er opptatt av.
NFF hadde et møte med Fifa-ledelsen i forbindelse med Champions League-finalen i Budapest. Det beskriver Klaveness som godt.
– Det er ingen tvil om at brevet oppleves problematisk når det kommer fra et medlemsland. Vi hadde gode og konstruktive diskusjoner om hvorfor Norge støtter FairSquare. Vi kommer til å følge det opp etter VM, sier hun.
I klagen fra FairSquare, som Norge nå støtter, listes det opp flere forhold som kan være brudd på Fifas regelverk om politisk nøytralitet. Det blir vist til president Gianni Infantinos uttalelser om Trump og den amerikanske presidentens politikk.
– Det er helt åpenbart at han har brutt reglene. Hvis etisk komité ikke tar denne klagen seriøst, så betyr det at de aldri noen gang vil holde Fifa-presidenten ansvarlig for noe som helst, sa Nick McGeehan i FairSquare til NRK i desember i fjor.
Organisasjonen har stilt spørsmål ved hvem som tok avgjørelsen om å opprette fredsprisen og prosessen som gjorde Trump til første mottaker.
NFF sendte kun brevet i saken på vegne av seg selv.
– Vi har fått støtte fra andre forbund, men vi sender dette brevet alene. Jeg tror alle de andre forbundene vet at de kunne ha co-signert dersom de ville. Men vi har vært i disse situasjonene før, og har kommet til den konklusjonen at det ikke nytter å presse noen, sa Klaveness.
– Noen forbund har gått ut og sagt at de er enige med oss. Det svenske er enige. Det tyske har også sagt noe. Ellers tror jeg det har vært stille, la hun til.
NFF er tydelige på målet med initiativet, men innrømmer at landskapet er vrient å manøvrere i.
– Vi ønsker å skape et momentum rundt dette med rettssikkerhet, men det er bare å være ærlig på at det ikke er lett å finne en veldig stor appetitt for det. Vi ønsker å samarbeide med de andre forbundene, men samtidig gjøre det vi mener er rett. Det er balansen vi står i, sa fotballpresidenten.
Klaveness er ikke forbauset over at Norge står alene bak brevet.
– Jeg er ikke overrasket over det. Det er som forventet. Nå har jeg vært fotballpresident i fire år, og jeg startet perioden min med å holde den talen i Qatar. Etter hvert kjenner jeg dynamikken godt. Det er mange forbund som er enige med oss, og som kanskje kan tenke seg at etisk komité tar tar i saken. Men de ønsker likevel ikke å ta i bruk en sånn metode og gå så formelt til verks, sier hun.
– Vi og tinget vårt mener imidlertid at det som har skjedd er alvorlig. Dette er ikke noe man gjør for en liten sak, men i våre øyne er det ikke en liten sak at det etableres en sånn pris uten forankring i styret. Fra et rettssikkerhetsståsted er det for oss viktig at det følges opp. Da må man gjøre noe formelt, legger fotballtoppen til.
The Athletic har tidligere erfart at verken de 28 ordinære medlemmene eller de åtte visepresidentene i Fifa-styret ble tatt med på råd eller engang orientert om opprettelsen av fredsprisen.
Fifa skal også ha ignorert en henvendelse fra menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, som etterspurte informasjon om kriteriene for prisen, en liste over nominerte og hvem som valgte vinneren.
(©NTB)
