Den store sparkeoversikten i England

Full oversikt over alle sparkingene sesongen 2025/26 i England. Og ble det ny rekord?

Sesongen 2025/26 gav oss et høyt antall av sparkede managere i ligasystemet i England, men var det nok til å sette rekord? Før vi starter gjennomgangen av alle hendelsene det siste året må vi se på hvordan det har endt med sparkinger i Premier League, Championship, League One og League Two de siste årene:

• 2017/18: 52 sparkede managere
• 2018/19: 38 sparkede managere
• 2019/20: 34 sparkede managere
• 2020/21: 40 sparkede managere
• 2021/22: 45 sparkede managere
• 2022/23: 53 sparkede managere
• 2023/24: 50 sparkede managere
• 2024/25: 50 sparkede managere

De første ti i England

Først ut var Nottingham Forest og Nuno Santo som avsluttet samarbeidet etter bare tre kamper av årets sesong. Dette til tross for at han året før leverte fantastiske resultater og skulle sende Forest ut i Europa denne sesongen. Angreknappen ble slått på i Sheffield United etter fem kamper. Chris Wilder var ferdig etter play off-tapet i mai og Ruben Selles skulle fornye klubben. Det ble med fem kamper og 1-13 i målforskjell før Chris Wilder returnerte.

Angreknappen ble brukt raskt hos Wycombe i League One også. Mike Dodds erstattet Matt Bloomfield som skulle prøve seg i Luton (han kommer vi tilbake til), men Dodds fikk det aldri helt til på tampen av fjorårssesongen og tapte semifinalene i play off. Med bare seks poeng på deres åtte første kamper var det over og ut for. Den første i League Two ble Cheltenham som sparket Mike Flynn etter bare en seier på deres ni første kamper i det som skulle bli hans andre sesong for klubben. Dermed var alle ligaene i gang.

Graham Potter skal nå til VM med Sverige, men i høst tok det raskt slutt for hans arbeid i West Ham etter bare tre poeng på deres første fem kamper. Morsomt var det at mannen som først ble sparket denne sesongen, Nuno Santo, skulle ta over for Potter. Blackpool avsluttet også sitt samarbeid med Steve Bruce etter knapt et års samarbeid. Den sterke fjorårssesongen ble ikke fulgt opp i starten og syv tap på deres første elleve kamper var status da den rutinerte mannen måtte ta hatten å gå.

Manager nummer syv som fikk sparken var nevnte Matt Bloomfield. Han fikk aldri suksessen man håpte på i Luton Town og 11.plass etter elleve kamper var nok til at laget med to strake nedrykk fikk panikk. Dermed var prosjekt Bloomfield over etter knappe ni måneder på Kenilworth Road. Vi måtte helt til manager nummer åtte før Watford meldte seg på karusellen. Paulo Pezzaolano ble manager nummer tolv på fem år som ble fjernet fra Vicarage Road og han ble erstattet av en gammel kjenning i Javi Gracia, som vi vil høre mer om senere selvsagt.

Manager nummer vi ut portene ble altså Nottingham Forest sin andre for sesongen. Ange Postecoglou ble aldri en suksess og fikk meget kort tid hos skogvokterne før deres hissige eier fikk nok. Inn kom Sean Dyche, og ja, vi vil komme tilbake til han også. Manager nummer ti ble legenden Darren Ferguson som i sin fjerde periode i Peterborough måtte reise etter en blytung start på sesongen. Tre seiere på 13 kamper og bunnplasssering i League One var nok til at han ble sparket fra samme klubb for fjerde gang. Historisk?

FM-manager, og noen ville snuoperasjoner

Over og ut var det også for Readings legende Noel Hunt. Etter bare tre seiere på 14 kamper denne sesongen måtte The Royals finne andre løsninger. Her tok Leam Richardson over med umiddelbar virkning, noe som gav resultater. Slutt tok det også for FM-talentet Will Still som det var knyttet store forventninger til i Southampton etter hans suksess i Frankrike. Suksess ble det aldri og mannen vant bare to av 13 kamper i Championship denne sesongen. Massiv hets i etterkant av 0-2 tap mot Preston var nådestøtet selv om han ba om tid til å fikse problemene Southampton hadde tatt med seg ned fra Premier League. Det fikk han ikke. Erstatteren som allerede var i klubben gjorde en fantastisk jobb, men vi kan vel alle slå fast at spy-gate ødela hans rykte og Southamptons drøm om retur til Premier League.

Manager nummer 13 ble Wolverhamptons Vitor Pereira. Det var aldri snakk om at dette Wolves-laget skulle overleve, men de forsøkte ved å gjøre en endring etter åtte tap på deres ti første. Rob Edwards ble hentet fra Middlesbrough etter en strålende start på sesongen med dem. Nummer 14 ble Norwich som hadde startet skrekkelig under Liam Manning etter at de hadde tapt deres åttende hjemmetap på rad i liga og cup. Elleve kamper uten seier førte til stopp etter bare 17 kamper. Erstatteren Philippe Clement endte opp med å gjøre en fantastisk jobb for Norwich som klatret fra bunn til kamp om topp seks utover sesongen.

Swansea ble nummer 15 da Alan Sheehan var ferdig i klubben. Etter to vellykkede midlertidige opphold som manager for klubben gikk det heller på tverke som fast ansatt. Etter sommersatsing var det store forventninger i den walisiske byen, men med bare fire seiere på deres 15 første kamper var det over og ut for helten. Det morsomme var at mannen som var øverst på ønskelisten var Michael Carrick. Han endte som vi vet opp et helt annet sted. Nummer 16 ble laget som lå på 92 plass i ligasystemet, Newport. Den tidligere United-treneren David Hughes fikk ingen suksess som fersk i manager-gamet. Hans første seniorjobb endte med tre seiere på 16 ligakamper og bunnplassering. Erstatteren Christian Fuchs klarte å redde plassen med drama helt til siste dag.

Et eget kapittel for Barrow

Her tar vi tre manager på rekke og rad. Barrow endte nemlig opp med fire managere i løpet av 70 dager denne sesongen. Barrow startet sesongen med Andy Whing, men han fikk sparken i januar etter at de bare hadde vunnet en av deres 15 siste kamper. De hentet inn Paul Gallagher som skulle ta fatt på sin første managerjobb, men den endte i katastrofe og etter fem strake tap var det rett ut til tross for en kontrakt på 18 måneder. Han holdt dermed bare i 40 dager før det var over. Så kom Dino Maamria inn som bare holdt i 28 dager før han også var ferdig. Nå tar den erfarne midtbanespilleren Sam Foley over stafettpinnen frem til sesongslutt. 39-åringen var nettopp tilbake på banen etter en langvarig skade som hadde holdt han ute siden august. Mannen med over 100 kamper for klubben han kom til i 2022 fikk dermed en ny oppgave med å redde klubben fra nedrykk, noe han ikke klarte. Dermed teller vi høyt, manager nummer 17, 18 og 19 som alle fikk sparken i Barrow i januar/februar.

Totalforvandling og julesparking hos både store og små

Bristol Rovers rykket overraskende ned fra League One i mai. Darrell Clarke skulle gjenreise klubben, men Rovers-helten fikk det ikke til. Etter ti strake tap og 23.plass på tabellen var det slutt for den hjemvendte sønn. Erstatteren ble Steve Evans og Bristol Rovers blomstret under deres nye manager som endte opp med å ta League Two-rekorden over flest seiere på rad denne sesongen. Dermed hadde de både rekorden over flest strake tap og flest strake seiere. Rovers under Evans neste sesong kan bli farlig.

God jul og sparken nummer 21 for sesongen da Gary Rowett mistet jobben. Han skulle i sin neste kamp ha feiret 1-års jubileum med Oxford United på Boxing Day, men måtte gå av på lillejulaften. Chelsea sparket Enzo Maresca grunnet hans flørting med Manchester City. Månedens manager i Premier League for november ble altså sparket 1.januar. Det tok ikke mange dagene før Manchester United ga opp prosjektet med Ruben Amorim heller. Også her var det gnisninger som førte til at dette ikke kunne fortsette. Michael Carrick kom inn og fikk skuten til å seile vakkert inn til en tredjeplass.

Manager nummer 24 var Darren Moore som så sitt Port Vale ligge desidert sist i League One. Opprykket fra League Two var gledelig, men det som ble levert den første halvdelen på nivå tre var til slak. Hadde de endret manager tidligere kunne klubben holdt seg i League One, men Jon Brady kom for sent inn, til tross for glimrende arbeid og et helt annet Port Vale.

Manager nummer 25 var Ryan Mason og hans forferdelige rekke hos WBA. 11 av 14 bortekamper endte med tap og med bare syv poeng ned til nedrykk på dette tidspunktet gikk alarmklokkene. Eric Ramsay ble hentet, og han vil vi komme tilbake til.

Norgesvenn og dansker ut portene

Manager nummer 26 ble Lee Grant hos Huddersfield etter et halvår som manager for den tidligere Premier League-klubben. Selv om laget lå på sjetteplass på det tidspunktet var det stemning som tilsa at dette ikke var bra nok. Med fasit i hånd vet vi at det ikke gikk bedre med erstatter Liam Manning, som etter få uker tilbake i aksjon måtte sykmelde seg.

Nummer 27 ble norgesvenn Marti Cifuentes som forlot QPR til fordel for Leicester-jobben. De skulle håpe på en rask retur til Premier League, men ender opp i League One neste sesong. Så ille så det ikke ut da Cifuentes forlot klubben. Da hadde de tapt deres ellevte kamp på 29 forsøk og lå på 14.plass med seks poeng opp til play off. Også Fleetwood endret manager da Pete Wild fikk sparken etter seks tap på deres syv siste i League Two. Deretter var det og slutt for Michael Appleton i Shrewsbury som ble manager nummer 29 som fikk sparken da også de hadde seks tap på sine syv siste og viste nedrykksform.

Så kom det nye sparkinger på løpende band i denne perioden. Thomas Frank måtte gi seg i Tottenham etter bare åtte måneder i klubben, Sean Dyche ble den tredje manageren som fikk sparken i Nottingham Forest etter bare 114 dager i klubben. Han slo likevel forrige manager som bare fikk 39 dager, men likevel. Forest var i trøbbel på denne tiden, men traff trolig blink med Vítor Pereira sitt inntog.

Blackburn Rovers måtte til slutt gi slipp på Valerien Ismael etter knappe året i klubben. Formkurven viste nedrykkstakter for laget som lå an til nedrykk slik tingenes tilstand var. Åtte strake kamper uten seier førte laget ned på 22.plass på tabellen, og da gikk alarmen på Ewood Park. Tidligere Plymouth og Preston-manager Ryan Lowe var ferdig i Wigan etter deres 1-6 tap for Peterborough. Tapet førte klubben ned på nedrykksplass i den rekordjevne League One. I starten av desember lå klubben på 11.plass og luktet på topp seks, men med bare en seier på deres ti siste kamper hadde tabellen blitt snudd på hodet og dermed måtte Lowe gå. Det var managersparking nummer 33.

Ansettelse fra helvete og Walsall-kollaps igjen

Eric Ramsay fikk bare ni kamper i WBA før hans tid som erstatter for Ryan Mason var over. 0-4-5 var resultatet etter den særs korte perioden og WBA var på det tidspunktet faretruende nær nedrykk. Heldigvis for dem sørget sesongens tredje manager i James Morrison for at resultatene tok seg opp betraktelig og plassen kunne reddes. Over og ut var det også for Kevin Nolan i Northampton etter bare en seier på deres 16 siste ligakamper i League One. The Cobblers lå da på 23.plass og var heller ikke etter trenerbytte i nærheten av å redde plassen i League One. Manager nummer 36 som gikk ut portene ble Andy Crosby hos Tranmere. 10 måneder etter han ble ansatt på permanent basis var det over og ut etter ti tap på de elleve siste kampene i League Two. Heller ikke her gikk det særlig bedre i etterkant, men de holdt plassen med nød og neppe.

Så var det også slutt på Matt Sadler i Walsall. Manageren hadde de to siste sesongen tatt Walsall til tabelltopp ved juletidene, bare for å se enorme kollapser utover vinteren og våren. Når dette gjentok seg denne sesongen valgte klubben å endre på situasjonen med to seiere på deres 14 siste kamper som hadde tatt laget fra 1.plass til 11.plass i League Two.

Da vi bikket 40 managere

Rotherham og deres lokale helt i Matt Hamshaw måtte også skille lag. Jojo-laget som har vekslet mellom Championship og League One var på full fart mot League Two da klubben valgte å prøve noe nytt. 0-5 borte mot Peterborough ble nådestøtet etter bare en seier på ni siste. Lee Clark ble hentet inn for å redde klubben, men dette var et skakkjørt problem som han ikke fikk rettet opp i.

Ved det 39 managerbytte var det Bristol City som stod for nyhetene. Gerhard Struber ble sparket til tross for at han hadde gjennomført en god sesong der skader skapte trøbbel og fikk den lovende starten til å slukne. Inn kom Roy Hodgson for resten av sesongen i påvente av leteaksjon etter ny manager.

Så bikket vi 40. Og det ble Tottenham som stod for den milepelen. Igor Tudor holdt i 44 dager, men hadde på den tid bare tatt klubben nærmere nedrykksstreken. Det var en match som aldri fantes og trolig gjorde Tottenham-ledelsen lurt i å kvitte seg med Tudor før det var for sent. Plassen ble også reddet i siste runde med ny mann ved roret i Roberto De Zerbi. Nabo Chelsea kvittet seg også med en manager etter kort tid, for Liam Rosenior ble totalt mislykket i Chelsea. Flåsete utsagn i media, høy på seg selv og 106 dager der de tapte deres fem siste ligakamper uten å finne nettsus en eneste gang. Fortjent 41.plass på managerlisten.

Scott Parker var en annen Premier League-manager som måtte gå i denne perioden. Med få kamper igjen av sesongen og et nedrykk som var i boks valgte Burnley å sparke manageren som hadde sittet i nesten to år. En spesialist i å rykke opp fra Championship, og rykke ned fra Premier League. Inn kom Michael Jackson for å lede laget ut sesongen, men noe thriller-avslutning ble det ikke på Burnley-fansen.

Sesongen over og managerne forsvant

Southampton sparket Will Still etter få måneder og Watford sparket Edward Still etter tre måneder i klubben. Mannen som ble ansatt på en 2,5 års kontrakt i februar var det over og ut med etter bare tre seiere på 15 kamper og som så laget gå fra outsider til play off til middelhavsfarer. Still-familien får vi trolig ikke se tilbake i The Championship med det første, og Watford sparker minst to managere i sesongen-statistikken lever videre.

Manager nummer 44 ble Arne Slot og hans avskjed med Liverpool. Signalene tydet på at han muligens ville få en mulighet til, men ledelsen ombestemte seg etter det som kan kalles en begredelig sesong tatt i betraktning ligagullet i fjor. Slutt var det også for Dave Challinor og hans eventyr med Stockport. Finaletapet på Wembley mot Bolton ble hans siste kamp etter 1672 dager i klubben der han tok laget fra midtsjiktet i National League til kamp om opprykk fra League One på få sesonger. En legende i County, men nå ønsket de å prøve noe nytt. Mulighetene vil stå i kø for Challinor, og kanskje var dette grunnen til at også Salford valgte å avslutte tiden med Karl Robinson dagen etterpå. Salford, som også tapte sin play off-finale i League Two gikk til det overraskende steget å sparke Robinson. Kanskje var det på grunn av at mannen med tilhold i Greater Manchester ble ledig.

Vi trodde vi egentlig var ferdige her, men utover juni og helt frem til 1.juli kom det flere overganger, og flere av dem sjokkerte. Rob Edwards hadde fått jobben med å gjenoppbygge Wolverhampton, men bare få dager at han gledelig kunne presentere Kieran Trippier som ny spiller kom sjokkbeskjeden om at han var ferdig og Cesar Peixoto tar over roret. Edwards fant ut av dette gjennom sosiale medier og gikk til ledelsen for å få dette bekreftet. En snodig avgjørelse da Edwards siden ansettelsen for syv måneder siden var klar over at jobben med å redde Wolverhampton fra nedrykk ble sett på som umulig. 20 juni kom sparking nummer 48 da Matt Bloomfield også var ferdig for nedrykksklare Oxford United. 42 åringen tok over for Gary Rowett i januar, men klarte ikke å redde klubben fra retur til League One etter to år på nivå to. Dette er Bloomfields andre nedrykk og andre sparking på to år. Forrige sesong var det Luton han ikke klarte å redde. Kanskje skulle han holdt seg der han opplevde suksess.

1 juli er vårt offisielle skille mellom ny og gammel sesong, men vi tar med den som kom på denne datoen. For Nottingham Forest var ikke ferdige. Vitor Pereira endte opp med å gjøre en glimrende jobb for Nottingham Forest mot slutten av sesongen, men i går kom nyheten om at han var ferdig i klubben og blir erstattet av tidligere Palace-sjef Oliver Glasner. Dette var altså fjerde manageren Forest sparker i sesongen 2025/26-sesongen. Ellevilt av et lag som også tok seg til semifinale i en Europa-cup.

Med en avsluttet sesong og en dato som teller 02.07.2026 kan man fastslå at sesongen er ferdigspilt. Alt som skjer fremover nå vil havne i statistikken for neste sesong. En sesong som trolig vil gi oss nye høye tall på statistikken. Hvem starter ballet for 2026/27-sesongen? Svaret får vi om få uker.

Dermed ender vi opp på 49 sparkede managere i sesongen 2025/26.

-Managere kommer og går.

Det slagordet gjelder fortsatt i England.