Viaplay Premium+: Nå med ekstra irritasjon

Hvor mye tåler kundene før de klikker? Viaplay tester.

Det er nesten imponerende hvor konsekvent Viaplay klarer å være tidlig ute. Ikke på sendinger, stabilitet eller kundeopplevelse – der har de jo ligget solid på “helt greit, noen ganger litt dårlig” i årevis. Men på nye og kreative måter å få folk til å betale mer? Der leverer de hver gang.

For nå er planen igjen det som tydeligvis er streamingkundenes store drøm: å få mindre innhold, betale mer for det, og samtidig bli fortalt at dette på en eller annen måte er en oppgradering. Nesten litt eksklusivt. Litt som å gå på restaurant, bestille biff til 399, og få høre av servitøren: “Nydelig valg! Og du – hvis du ønsker poteter ved siden av må du oppgradere til Biff Premium+. Da følger også salt med.”

Det er på en måte det som gjør hele greia så… vakkert. Du føler deg ikke som en kunde. Du føler deg som en deltaker i et eksperiment. “Hvor mye kan vi skru til prisene før folk enten gir opp og begynner med piratstrømming, eller ser på curling bare av ren protest?” Dette er ikke en strømmetjeneste lenger. Det er en frustrasjonsmaskin, krydret med litt fotball.

Og ja – kundene raser. Ikke rart. Viaplay sin strategi begynner å ligne mer og mer på et forhold der den andre parten konstant tester grenser. Først betaler du for pakken. Så oppdager du at du ikke får alt likevel. Så må du oppgradere. Så blir det dyrere. Og mens du står der med bankkortet i hånda og prøver å huske når “én pakke – alt inkludert” sluttet å være normalen, får du beskjed om at dette er “for å gi deg en bedre opplevelse”.

Jada. Samme type “bedre opplevelse” som hos tannlegen: du betaler masse penger, du føler deg litt ranet, og du går derfra med vondt i kjeften.

Det beste (eller verste) er kommunikasjonen rundt det hele. For det er jo aldri “vi vil tjene mer penger”. Nei, da. Det er alltid pakket inn i fine ord som “tilpasning”, “forenkling” og “ny modell”. Ny modell, liksom. Som om de driver med teknologiutvikling på Tesla-nivå, ikke abonnement. Det er bare en pen måte å si: “Vi så på regnskapet og bestemte oss for at dere har det litt for behagelig.”

Og det hadde vært én ting om Viaplay faktisk var en prikkfri tjeneste. Men når du betaler det som føles som en halv månedslønn for sport, og streamen hakker som en gammel DVD-spiller fra 2004, da blir det vanskelig å late som dette er “premium”. Det er mer som å betale for business class og ende opp i bagasjerommet – men med en brosjyre som sier at du får “eksklusiv lufttilgang”.

Så ja, gratulerer, Viaplay. Dere har igjen klart å gjøre sport til en ekstra kostnadssport. Snart kommer vel mikrotransaksjonene også: 29 kroner for å se andre omgang, 9 kroner for overtiden, og 49 kroner for å slippe reklamen… om Viaplay.

Innovasjon, altså. Innovasjon.