World Matchplay 2026 samler verdens 32 beste dartspillere i den ikoniske Winter Gardens. Her får du historien, formatet, hele feltet og vår vurdering av samtlige deltakere – før vi plukker ut de beste spillene til sommerens største dartfest.
Alt om World Matchplay 2026
Det finnes større premiepenger. Det finnes et verdensmesterskap. Men det finnes knapt en dartturnering med mer egenart, historie og atmosfære enn World Matchplay.
Når sommervarmen treffer Blackpool, forvandles den praktfulle Empress Ballroom til sportens mest berømte trykkoker. Publikum sitter tett rundt scenen, tribunene stiger bratt opp mot de gamle balkongene, og spillerne får ingen enkle kamper. Her finnes ingen innledende gruppespill, ingen sett som kan nullstille et dårlig utgangspunkt og ingen spesielt behagelig vei til trofeet.
World Matchplay 2026 spilles fra 18. til 26. juli. Luke Littler er regjerende mester, Luke Humphries vil gjenerobre tittelen han vant i 2024, og en nederlandsk utfordrer ved navn Wessel Nijman har brukt årets første halvdel på å vinne omtrent alt som kan vinnes på gulvet.
Verdenseliten er klar. Blackpool venter.
World Matchplay 2026: Dette må du vite
| Turnering | Betfred World Matchplay 2026 |
| Dato | 18.–26. juli 2026 |
| Spillested | Winter Gardens, Blackpool |
| Antall spillere | 32 |
| Regjerende mester | Luke Littler |
| Premiepott | 1 000 000 pund |
| Vinnerpremie | 225 000 pund |
| Format | Legspill – alle kamper må vinnes med minst to legs |
En turnering med helt spesiell status
World Matchplay ble arrangert for første gang i 1994. Amerikanske Larry Butler vant den første utgaven etter finaleseier over Dennis Priestley, men det tok ikke lang tid før én mann gjorde turneringen til sin personlige lekegrind.
Phil Taylor vant World Matchplay hele 16 ganger. Mellom 2000 og 2014 tok han tittelen i 13 av 15 utgaver, inkludert sju triumfer på rad fra 2008 til 2014. I 2002 kastet Taylor også den første direktesendte nidarteren på britisk fjernsyn, i kvartfinalen mot Chris Mason.
Trofeet fikk navnet The Phil Taylor Trophy i 2018. Det var en passende hyllest til spilleren som mer enn noen annen har definert turneringen.
Michael van Gerwen er nest mestvinnende med tre titler, mens Gary Anderson, Rob Cross, Nathan Aspinall, Luke Humphries og Luke Littler er blant tidligere mestere i årets felt.
Med unntak av koronaåret 2020 har World Matchplay vært arrangert i Winter Gardens. Kombinasjonen av en historisk arena, lange kamper og et knallhardt kvalifiseringssystem har gitt turneringen en status som den viktigste tittelen utenfor VM for svært mange spillere og supportere.
Slik spilles World Matchplay 2026
De 16 høyest rangerte spillerne på PDCs verdensranking er seedet. De møter de 16 høyest plasserte, ikke allerede kvalifiserte spillerne fra den ettårige ProTour-rankingen.
Turneringen spilles som ren cup, og alle kampene avgjøres i legs:
- Første runde: Først til 10 legs
- Andre runde: Først til 11 legs
- Kvartfinaler: Først til 16 legs
- Semifinaler: Først til 17 legs
- Finale: Først til 18 legs
En kamp skal i utgangspunktet vinnes med minst to legs. Dersom spillerne fortsatt ikke kan skilles etter inntil seks ekstra legs, avgjøres kampen i et sudden death-leg.
Det lange formatet gjør at de beste spillerne som regel får tid til å finne rytmen. Samtidig kan en svak åpning bli kostbar. En motstander som får etablere en ledelse på tre eller fire legs, kan kontrollere kampen med egne servelegs og tvinge favoritten til å jage brudd.
Det er nettopp denne blandingen av utholdenhet, press og matematisk nådeløshet som gjør World Matchplay 2026 så fascinerende.
Hele feltet i World Matchplay 2026
Trekningen er delt inn i fire seksjoner. Vi går gjennom alle 16 oppgjørene og samtlige 32 spillere.
Første seksjon: Littlers vei mot nok en finale
Luke Littler – Niko Springer
Luke Littler: Den regjerende mesteren kommer til Blackpool som den klare mannen å slå. Littler vant VM, World Masters, UK Open og Premier League i løpet av årets første fem måneder, før han vant World Cup of Darts sammen med Luke Humphries. I tillegg slo han til i Saudi Arabia Darts Masters. Han har vunnet sine største titler med en blanding av ekstrem førsteni-scoring, uvanlig høy 180-frekvens og en ro rundt avgjørende doubler som ikke burde være mulig for en 19-åring. Statistikken fra de siste tolv månedene viser et tresnitt over 101. Den mulige svakheten er at han har spilt svært få gulvturneringer og tidvis trenger noen legs på å finne maksimal intensitet. Over et langt format er det likevel få som har vist større evne til å korrigere seg selv underveis.
Niko Springer: Springer representerer den nye tyske dartsgenerasjonen. Han scorer tungt, spiller med høy selvtillit og er ikke redd for å utfordre de største navnene. Springer har vist et nivå godt over 100 i enkeltkamper og har vært konkurransedyktig på European Tour, men han mangler Littlers erfaring fra lange TV-kamper. Styrken er et høyt toppnivå og evnen til å produsere raske legs. Svakheten er at presisjonen på doubler og stabiliteten over 15–20 legs fortsatt kan variere. Dette er en brutal introduksjon til Winter Gardens.
Nathan Aspinall – Joe Cullen
Nathan Aspinall: Ingen i feltet trenger en introduksjon til hva som kreves i Blackpool. Aspinall vant World Matchplay i 2023 og har også en UK Open-tittel fra 2019. Han er en av sportens sterkeste konkurransespillere: ikke alltid den med høyest gjennomsnitt, men ofte den som vinner de viktigste leggene. I 2026 vant han German Darts Grand Prix i München og viste at han fortsatt kan slå en hel rekke toppspillere gjennom en lang turneringshelg. Scoringen kan forsvinne i perioder, men arbeidsmoralen, dobbelspillet og evnen til å overleve svake faser gjør ham farlig.
Joe Cullen: Cullen vant Masters i 2022 og var én matchdart unna å vinne Premier League samme år. På sitt beste har han en av tourens mest estetiske kastestiler, med naturlig rytme, god bullseye-avslutning og kapasitet til å stable inn 180-poengere. Problemet har vært å finne det samme nivået uke etter uke. Han har ingen PDC-tittel i 2026 og kom med i feltet via ProTour-rankingen. Dersom Cullen finner flyten tidlig, kan han gjøre dette jevnt. Dersom han begynner å tvile på førstepilen, kan Aspinall gradvis kvele kampen.
Josh Rock – Luke Woodhouse
Josh Rock: Nordiren er allerede verdensmester for lag og har lenge vært utpekt som en kommende individuell majorvinner. I 2026 vant han Austrian Darts Open etter en sterk finale mot Kevin Doets. Rock er en av tourens mest eksplosive scorere, med et høyt antall 180-poengere og nok tempo til å rive motstanderen ut av komfortsonen. Samtidig har avslutningene ikke alltid holdt samme nivå som grunnspillet. Statistikken viser et tydelig gap mellom førsteni-produksjonen og uttellingen på doubler. I Blackpool må han være mer nådeløs enn han tidvis har vært på TV.
Luke Woodhouse: Woodhouse har tatt et betydelig steg i 2026. Han vant både Players Championship 18 og Baltic Sea Darts Open og har dermed bevist at han kan avslutte hele turneringer, ikke bare skape enkeltresultater. Scoringen er blitt mer stabil, og han gir bort færre svake legs enn tidligere. Den åpenbare utfordringen er manglende erfaring fra avslutningen av de største TV-turneringene. Mot Rock får han likevel en motstander som kan bli frustrert dersom Woodhouse konsekvent holder egne legs.
Stephen Bunting – Niels Zonneveld
Stephen Bunting: Bunting er tidligere BDO-verdensmester og vant sin første store individuelle PDC-tittel i Masters i 2024. Han har også etablert seg som en av sportens største publikumsyndlinger. I 2026 vant han to Premier League-kvelder, men sesongen har ellers vært ujevn. Hans beste førsteni-scoring er fortsatt i absolutt verdensklasse, og den lette pilen gir en svært direkte vei inn i trippel 20. Svakheten har vært at nivået kan falle brått. VM-exiten mot James Hurrell viste hvor sårbar han blir når grunnscoringen synker og motstanderen nekter å gi bort legs.
Niels Zonneveld: Zonneveld er ingen stor scenestjerne, men har arbeidet seg inn i feltet gjennom jevne ProTour-resultater. Han er tålmodig, lar seg sjelden stresse av motstanderens tempo og kan være ubehagelig å møte dersom han holder seg rundt sitt normale nivå. Han mangler Buntings toppscoring og store meritter, men kommer inn med lite press og en reell mulighet til å utnytte favorittens ustabilitet. Svakheten er at han sjelden produserer nok 12-dartere til å hente inn en motstander som først får etablert et overtak.
Andre seksjon: Van Gerwen, Clayton og Anderson
Michael van Gerwen – Andrew Gilding
Michael van Gerwen: Van Gerwen har vunnet tre verdensmesterskap og tre World Matchplay-titler. Ingen aktiv spiller kan matche kombinasjonen av meritter, aura og erfaring. I 2026 har han vunnet Bahrain Darts Masters, Nordic Darts Masters og Players Championship 15. Det viser at vinnernivået fortsatt finnes. Problemet er at forskjellen mellom hans beste og svakeste kamper er større enn tidligere. Tresnittet er fremdeles sterkt, men dobbelprosenten over de siste tolv månedene ligger under 40. Van Gerwen kan fortsatt spille motstandere av scenen, men er ikke lenger immun mot lange svake perioder.
Andrew Gilding: UK Open-vinneren fra 2023 er prototypen på en spiller ingen favoritt ønsker å møte. Gilding har et langsomt, kontrollert tempo og lar seg ikke påvirke av verken publikum eller motstander. I mai vant han Players Championship 16. Hans viktigste styrke er presisjonen når han kommer ned på avslutning, spesielt i kamper hvor motstanderen forventes å dominere. Han mangler scoringsvolumet til Van Gerwen, men dersom nederlenderen bommer på doubler, har Gilding tålmodigheten som kreves for å gjøre kampen svært ubehagelig.
Chris Dobey – Dirk van Duijvenbode
Chris Dobey: Dobey vant Masters i 2023 og har siden etablert seg stabilt i verdenseliten. I 2026 har han allerede vunnet Players Championship 3 og 9. Tresnittet over de siste tolv månedene er over 97, og førsteni-tallene plasserer ham blant de sterkeste scorerne i feltet. Dobey kan treffe 180-poengere i serier, men den store utfordringen har vært å omsette et høyt grunnnivå til flere TV-finaler. Når kampene nærmer seg avgjørelsen, kan dobbelspillet bli mer anstrengt.
Dirk van Duijvenbode: Van Duijvenbode er en tidligere World Grand Prix-finalist og en av sportens mest fryktede rytmespillere. Når førstetrippelen sitter, kan han bygge enorme scorer på kort tid. Han har et tresnitt på rundt 96 over de siste tolv månedene og var nær en tittel da han tapte en Players Championship-finale mot Van Gerwen. Skader og perioder med ustabilt dobbelspill har bremset ham de siste sesongene. Kampen mot Dobey kan bli en av første rundes største 180-fester.
Jonny Clayton – Damon Heta
Jonny Clayton: Clayton har vunnet Premier League, World Grand Prix, Masters og World Series Finals. Han er en av svært få spillere som allerede har bevist at han kan dominere lange TV-turneringer. I 2026 vant han fire Premier League-kvelder og var bare ett leg unna finalen på O2 Arena. Scoringen er ikke like brutal som hos Littler og Humphries, men Clayton har en sterk kombinasjon av presisjon, kampforståelse og dobbelspill. Checkout-prosenten over de siste tolv månedene ligger over 42. Svakheten er at han kan bli tvunget til å jage dersom motstanderen produserer 180-poengere i stort volum.
Damon Heta: Heta er tidligere World Cup-vinner med Australia og har i flere år vært blant tourens mest stabile gulvspillere. Han har et stort register, høy treningsmoral og få åpenbare tekniske svakheter. Likevel har gjennombruddet i de største individuelle TV-turneringene uteblitt. Heta har heller ingen PDC-tittel i 2026 og måtte kjempe helt til avslutningen av kvalifiseringsperioden for å nå Blackpool. Han kan spille på nivå med Clayton, men må bevise at han kan gjøre det når kampen går inn i de avgjørende leggene.
Gary Anderson – Ryan Joyce
Gary Anderson: Anderson er dobbelt verdensmester og vant World Matchplay i 2018. I en alder av 55 år er han fortsatt en av verdens reneste naturlige scorere. Han nådde semifinalen i VM 2026 og har et tresnitt på nær 98 over de siste tolv månedene. Andersons avslappede kast og evne til å produsere store scorer uten synlig anstrengelse passer perfekt til lange kamper. Samtidig er han mer selektiv med turneringene sine enn tidligere og kan ha perioder hvor dobbelspillet ikke følger scoringen. Dersom han finner flyt, er han fortsatt kapabel til å vinne hele seksjonen.
Ryan Joyce: Joyce har en VM-kvartfinale fra 2019 og er kjent som en svært vanskelig spiller å riste av seg. Han produserer færre 180-poengere enn Anderson, men kompenserer med sterk prosent på viktige doubler, tålmodighet og en nesten irriterende evne til å holde seg i kampene. I 2026 har han ikke vunnet noen tittel, men han slo blant andre Stephen Bunting under den siste European Tour-helgen før Blackpool. Svakheten er scoringskapasiteten dersom Anderson etablerer et tresnitt rundt 100. Holder Joyce kontakt, blir handicapmarkedet interessant. Verdens beste avslutter på D16.
Tredje seksjon: Humphries og Price på kollisjonskurs
Luke Humphries in action during his quarter final match against Gerwyn Price REUTERS/Jason Cairnduff
Luke Humphries – Cameron Menzies
Luke Humphries: Verdensmesteren fra 2024 vant World Matchplay samme år og vet nøyaktig hvordan en lang uke i Blackpool skal håndteres. I 2026 har han vunnet Belgian Darts Open, Players Championship 4 og 17 og US Darts Masters. Han vant også World Cup of Darts sammen med Littler, men tapte finalene i både World Masters og Premier League mot sin engelske lagkamerat. Humphries har et komplett spill: høy scoring, effektiv korrigering, solid dobbelprosent og enorm fysisk utholdenhet. Den eneste reelle innvendingen er hvor ofte Littler har slått ham i de aller største finalene.
Cameron Menzies: Menzies kommer til Blackpool med fersk selvtillit etter seieren i Players Championship 23. Skotten har alltid hatt scoringskapasitet, men har ikke alltid klart å styre følelsene gjennom en hel kamp. Når energien arbeider for ham, kan han produsere 100-snitt og rive med seg publikum. Når frustrasjonen tar over, kan tempoet, kroppsspråket og presisjonen bryte sammen samtidig. Humphries er omtrent den verste motstanderen å møte dersom man begynner å gi bort billige legs.
Ross Smith – Kevin Doets
Ross Smith: Europamesteren fra 2022 har vært en av 2026-sesongens beste ProTour-spillere. Han har vunnet Players Championship 5 og 20 samt International Darts Open. Smith er en tung scorer med høy 180-produksjon, og han er blitt flinkere til å holde nivået gjennom en hel turneringsdag. Utfordringen er fortsatt å gjenskape gulvformen foran TV-kameraene. Når førstetrippelen forsvinner, kan jakten på 180-poengere gjøre ham for ensidig.
Kevin Doets: Doets har fortsatt utviklingen som startet med sterke VM-prestasjoner. I 2026 vant han Players Championship 13 og tok seg til finalen i Austrian Darts Open, hvor han tapte 8–6 mot Josh Rock etter en meget god turnering. Nederlenderen scorer raskt og fryktløst og har begynt å vinne flere jevne kamper. Svakheten er begrenset erfaring i de lange formatene. Mot Smith kan det likevel være en fordel at forventningspresset ligger på den seedede spilleren.
Gerwyn Price – Martin Schindler
Gerwyn Price: Price er tidligere verdensmester, tre ganger Grand Slam-vinner og en av feltets mest komplette spillere når han er skadefri og motivert. I 2026 vant han Players Championship 6 og European Darts Grand Prix. Han tok også to kveldstitler i Premier League og nådde sluttspillet. På ProTouren har han levert et sesongsnitt over 101, noe som forteller hvor høyt toppnivået fortsatt ligger. Styrkene er aggressiv scoring, presisjon på double 20 og evnen til å løfte seg når kampen blir fysisk og emosjonell. Perioder med skader og et begrenset turneringsprogram skaper likevel noe usikkerhet.
Martin Schindler: Schindler har vunnet flere European Tour-titler og har for lengst etablert seg som Tysklands fremste spiller. Han har en strukturert kastestil, er taktisk disiplinert og har vist at han kan produsere ekstremt høye enkeltsnitt. Det mangler fortsatt et stort gjennombrudd i en individuell TV-major. Under maksimalt press kan kastet bli noe kontrollert, og han får ikke alltid den uttellingen han trenger på doubler. Trekningen er brutal, men Schindler har nok kvalitet til å presse Price dersom waliseren starter langsomt.
Danny Noppert – Rob Cross
Danny Noppert: Noppert vant UK Open i 2022 og har siden vært et fast innslag i toppsjiktet. Han er rolig, metodisk og vanskelig å lese. Nederlenderen lar sjelden én dårlig visit påvirke den neste og er komfortabel i tette kamper. Han har ingen PDC-tittel i 2026, og tresnittet de siste tolv månedene ligger et stykke bak de aller beste. Styrken er stabiliteten. Svakheten er at han tidvis mangler 180-volumet som kreves for å hente inn en motstander med fullt treff.
Rob Cross: Cross vant VM på første forsøk i 2018 og World Matchplay året etter. Dermed er han en av få spillere i feltet som har løftet begge de største klassiske trofeene. I juni vant han Players Championship 22 og viste at han fortsatt har et tittelvinnende nivå. Cross er sterk på double 18, god til å bygge seg inn i lange kamper og nærmest immun mot store navn. Samtidig har han hatt for mange svake åpninger og kamper hvor scoringen faller under 90-tallet. Dette er kanskje første rundes mest åpne kamp.
Fjerde seksjon: Van Veen, Nijman og de farlige veteranene
Gian van Veen – Krzysztof Ratajski
Gian van Veen: Van Veen kommer til World Matchplay 2026 som tredjeseedet etter en voldsom klatring på verdensrankingen. Han nådde VM-finalen i januar etter å ha slått Luke Humphries og Gary Anderson, før Littler ble for sterk. Van Veen kombinerer moderne power scoring med en meget solid checkout-prosent på over 42 de siste tolv månedene. Han har ennå ikke vunnet en senior PDC-tittel i 2026, men har levert resultater som viser at han hører hjemme blant favorittene. Spørsmålet er om han kan holde presisjonen når forventningene nå er helt annerledes.
Krzysztof Ratajski: Polakken kunne knapt ha ønsket seg bedre oppladning. Han vant European Darts Open den siste helgen før World Matchplay etter finaleseier over Jermaine Wattimena. Han var også kvartfinalist i VM tidligere i år og har en semifinale i World Matchplay fra 2021. Ratajski har et repeterbart kast, sterk prosent på tradisjonelle doubler og langt mer sceneerfaring enn Van Veen. Scoringen kan bli litt for ordinær over lengre perioder, men formen gjør dette til en reell bananskallkamp for tredjeseedede Van Veen.
Wessel Nijman – Dave Chisnall
Wessel Nijman: Ingen har dominert den ordinære ProTouren som Nijman i 2026. Nederlenderen har vunnet seks Players Championship-turneringer og to European Tour-titler. Det gir åtte rankingtitler før sommerens største major. Han har et tresnitt over 97, en checkout-prosent på nær 44 og har vunnet mer enn 60 prosent av alle legs de siste tolv månedene. Nijman scorer tungt, bryter motstanderens kast ofte og virker mer komfortabel for hver gang han står på en større scene. Den eneste vesentlige svakheten er at han ennå ikke har bevist at gulvdominansen kan omsettes til en dyp majorreise på TV.
Dave Chisnall: Chisnall har nådd seks store PDC-finaler uten å vinne en major. Han har vært en av verdens beste 180-kastere i over et tiår og har spilt World Matchplay hvert år siden 2011. Denne gangen kom han med på den aller siste kvalifiseringsplassen. 2026-sesongen har vært uvanlig svak, uten tittel eller semifinale på PDC-touren før kvalifiseringsfristen. Scoringsevnen og erfaringen gjør ham farlig, men dobbelspillet og konsentrasjonen har ikke vært stabile nok. Nijman kunne neppe fått en mer erfaren førstegangsmotstander.
James Wade – Jermaine Wattimena
James Wade: Wade vant World Matchplay i 2007 og har flere store PDC-titler enn de fleste aktive spillere. Han har vunnet blant annet UK Open tre ganger og World Grand Prix to ganger. I 2026 vant han Players Championship 1 og nådde UK Open-finalen for andre år på rad, hvor Littler ble for sterk. Wade scorer sjelden som de største power-spillerne, men er fortsatt en av verdens beste til å straffe bom. Checkout-prosenten ligger over 43, og hans funksjonelle dobbelspill er enda sterkere. Svakheten er at han kan bli matematisk sjanseløs dersom motstanderen holder et tresnitt godt over 100.
Jermaine Wattimena: Wattimena har de siste årene gått fra uberegnelig talentspiller til en langt mer komplett utfordrer. Han nådde finalen i European Championship i 2024 og kommer til Blackpool rett fra finalen i European Darts Open. Nederlenderen spiller raskt, scorer tungt og kan produsere lange sekvenser uten dårlige visiter. Han har likevel ennå ikke vist at han kan fullføre en stor TV-turnering. Mot Wade blir oppgaven å skape så mange korte legs at engelskmannen ikke får muligheten til å stjele dem på doubler.
Ryan Searle – William O’Connor
Ryan Searle: Searle nådde sin første VM-semifinale i januar og fulgte opp med seier i Players Championship 7. Han har tidligere vært finalist i Players Championship Finals og kvartfinalist i World Matchplay. De tunge pilene og det naturlige kastet gir høy 180-produksjon, mens den rolige personligheten passer lange kamper. Searle har en synsutfordring som gjør at han i stor grad spiller på følelse og muskelminne, men det har ikke hindret ham i å etablere seg i verdenseliten. Svakheten er at TV-prestasjonene fortsatt varierer mer enn gulvformen.
William O’Connor: O’Connor var med på å føre Irland til World Cup-finalen i 2019 og har i mange år vært en undervurdert ProTour-spiller. Han har et bestemt tempo, god kontroll på de mest brukte avslutningene og gir sjelden opp kamper. Scoringsnivået er normalt lavere enn hos Searle, og han har få dype løp i individuelle TV-majorer. Veien til seier ligger i å holde egne legs og gjøre kampen fysisk lang. Dersom Searle får produsere 180-poengere uten press, blir avstanden raskt stor.
Hvem vinner World Matchplay 2026?
Luke Littler er den åpenbare favoritten. Han har vunnet samtlige av de fire største individuelle TV-turneringene han har spilt i 2026: VM, World Masters, UK Open og Premier League. Han er dessuten regjerende mester og har allerede vist at det lange legformatet passer ham.
Luke Humphries er den fremste utfordreren. Han har vært i finalen i World Masters, Premier League og US Darts Masters i løpet av året, og vant sistnevnte etter en avgjørende-leg-seier over Littler. Humphries har også den kanskje tøffeste mulige veien til semifinalen, med Menzies, Ross Smith eller Doets og deretter potensielt Price eller Cross.
Bak de to engelskmennene finnes en fascinerende blanding av formspillere og tidligere mestere. Wessel Nijman har sesongens klart beste ProTour-resultater. Gerwyn Price har produsert noen av årets høyeste stabile gjennomsnitt. Michael van Gerwen har vunnet tre turneringer, mens Jonny Clayton var blant Premier Leagues aller beste spillere.
World Matchplay 2026 er ikke bare en duell mellom «The Lukes». Feltet er for sterkt til det.
Våre spill til World Matchplay 2026
| Kategori | Spill | Odds |
|---|---|---|
| The Lukes | Luke Littler | 1,95 |
| Favorittsjiktet | Wessel Nijman | 11,00 |
| Dark horse | Jonny Clayton | 33,00 |
| Turneringsspill | Over 4,5 checkouter på 170 | 2,00 |
| Turneringsspill | Nidarter i turneringen: Ja | 1,72 |
Oddsen er hentet fra Coolbet på publiseringstidspunktet.
The Lukes: Luke Littler til 1,95
Humphries er den spilleren som på sitt beste ligger nærmest Littler, men trekningen og de siste finalene peker i retning av «The Nuke». Littler har slått Humphries i finalene i World Masters og Premier League i 2026 og har allerede vunnet fem store trofeer denne sesongen dersom lag-VM regnes med.
Littlers seksjon inneholder flere farlige spillere, men ingen av dem har vist Humphries’ eller Prices stabile toppnivå på TV. Springer skal normalt slås klart, mens Aspinall eller Cullen venter i andre runde. Først i kvartfinalen kan Rock eller Bunting stille Littler overfor scoring som virkelig utfordrer ham.
Til 1,95 foretrekker vi Littler i den interne Luke-duellen, men vi gjør oppmerksom på at oddsen på Humphries i skrivende stund ligger på hele 6,00.
Favorittsjiktet: Wessel Nijman til 11,00
Åtte rankingtitler på et halvt år kan ikke avfeies som tilfeldig gulvform. Nijman har vunnet seks Players Championship-turneringer og to European Tour-titler, samtidig som de underliggende tallene plasserer ham nær Littler, Humphries og Price.
Han må først forbi Chisnall og deretter Van Veen eller Ratajski. Det er ingen enkel vei, men Nijman har kapasitet til å være favoritt mot samtlige dersom han overfører sitt normale nivå til scenen.
Oddsen 11,00 reflekterer usikkerheten rundt TV-merittene. Samtidig er det vanskelig å finne en spiller med bedre dokumentert 2026-form utenfor de to største favorittene.
Dark horse: Jonny Clayton til 33,00
Clayton har allerede vunnet flere av de største titlene på kalenderen og trenger ingen læretid dersom han havner i semifinalen eller finalen. Fire kveldstitler i Premier League viser at han fortsatt kan slå verdens beste spillere under TV-lysene.
Damon Heta er en krevende åpningsmotstander, men Clayton har en håndterbar vei videre mot Anderson eller Joyce. Deretter venter trolig Van Gerwen eller Dobey i kvartfinalen. Det er utfordrende, men ikke avskrekkende for en spiller med Claytons erfaring og dubbelstyrke.
Til 33,00 er waliseren vårt foretrukne langskudd.
Over 4,5 checkouter på 170 til 2,00
Det skal spilles 31 kamper, og formatet blir stadig lengre utover i turneringen. Fem fullførte «Big Fish» betyr i praksis én 170-checkout for omtrent hver sjette kamp.
Grensen er offensiv sammenlignet med enkelte tidligere Matchplay-utgaver, men kvaliteten og angrepsviljen i årets felt er enorm. Littler, Humphries, Price, Anderson, Rock, Nijman og Van Veen er blant spillerne som aktivt går for 170 når muligheten oppstår. Også Doets, Woodhouse og Ratajski har levert store avslutninger i 2026.
Med lange kamper og 32 offensive spillere tar vi sjansen på minst fem fullførte 170-checkouter.
Nidarter i turneringen: Ja til 1,72
World Matchplay har levert nidarter i to strake utgaver. Dimitri Van den Bergh kastet perfekt mot Martin Schindler i 2024, mens Littler fullførte ni perfekte piler i semifinalen mot Josh Rock i 2025. Det var turneringens tiende nidarter gjennom historien.
Formatet gir de beste spillerne mange forsøk, spesielt fra kvartfinalene og utover. Littler satte dessuten rekord med 64 maksimummer i fjorårets turnering, og semifinalen mellom Littler og Rock inneholdt 29 180-poengere totalt.
Oddsen er ikke enorm, men kombinasjonen av lange kamper, høy 180-frekvens og et ekstremt scoringssterkt felt gjør «ja» spillbart.
Utvalgte spill i første runde
| Kamp | Spill | Odds |
|---|---|---|
| Stephen Bunting – Niels Zonneveld | Niels Zonneveld vinner | 2,49 |
| Gary Anderson – Ryan Joyce | Ryan Joyce +2,5 legs | 1,80 |
| Luke Littler – Niko Springer | Luke Littler -4,5 legs | 1,72 |
Niels Zonneveld slår Stephen Bunting – 2,49
Bunting har et langt høyere toppnivå, men har vært vanskelig å stole på gjennom 2026. De to Premier League-kveldstitlene viser hva som bor i ham, mens tidlige turneringsexiter og store variasjoner i tresnittet viser risikoen.
Zonneveld kommer inn uten forventningspress og har et spill som egner seg til å frustrere en favoritt. Han holder et jevnt tempo, tar seg tid på avslutningene og vil ikke forsøke å matche Bunting kast for kast i en ren scoringsduell.
2,49 er interessant i en første-til-10-kamp hvor Bunting kan få problemer dersom han ikke etablerer overtaket tidlig.
Ryan Joyce +2,5 legs mot Gary Anderson – 1,80
Andersons gjennomsnitt og VM-semifinale gjør ham til en fortjent favoritt. Likevel er Joyce en av de beste spillerne på touren til å holde kampene jevne.
Med +2,5 legs sitter spillet dersom Joyce vinner kampen eller taper 10–8 eller 10–9. Engelskmannens presisjon på viktige doubler gjør det vanskelig for Anderson å skape varig avstand, spesielt dersom skotten har en av sine perioder med svak uttelling.
Anderson kan vinne kampen uten at han nødvendigvis dekker handicapet.
Luke Littler -4,5 legs mot Niko Springer – 1,72
Springer er en farlig ung utfordrer, men først til 10 legs mot Littler er et voldsomt steg opp. Littler har både et betydelig høyere normalnivå og erfaring med å straffe hver eneste bom fra motstanderen.
Handicapet krever i praksis en seier som 10–5 eller bedre. Dersom Littler etablerer scoringen tidlig, får Springer svært få muligheter til å bryte tilbake. Verdenseneren er dessuten blitt stadig flinkere til å avslutte kamper brutalt når han først har skapt avstand.
Vi spiller på at tittelforsvaret begynner med en klar seier.
Blackpool er klar for World Matchplay 2026
World Matchplay 2026 har alt en stor dartturnering trenger. Den regjerende mesteren er også verdens beste spiller. Den tidligere mesteren Luke Humphries kommer inn i sterk form. Van Gerwen, Anderson, Wade, Cross og Aspinall bringer med seg et helt bibliotek av store titler, mens Nijman, Van Veen, Rock og Springer representerer den nye generasjonen.
På toppen av det hele har vi en arena som ikke ligner noen annen. Empress Ballroom er elegant, trang, høylytt og nådeløs. Publikum sitter nesten inne på scenen, og hver bom på double blir møtt med et kollektivt gisp.
I ni dager skal 32 spillere reduseres til én.
Phil Taylor Trophy venter.
Odds kan endre seg. Spill ansvarlig.
