Dette er en eksklusiv artikkel. Kun abonnenter har tilgang.
Wimbledon er tilbake i League One, men laget mangler mye for å overleve
En kikk på Wimbledon før sesongstart
“The crazy gang has beaten the culture club”
Slik lød den nå avdøde kommentatoren John Walker Motson sine ord da Wimbledon slo Liverpool i FA-cupfinalen i 1988. Kallenavnet som opparbeidet seg på 80-tallet og holdt frem helt til klubben gikk av dage i 2003 var ikke tilfeldig. Anført av tøffe typer, humor som kanskje ikke hadde tålt dagens lys og ikke minst spøker som ikke hadde tålt dagens lys var det en redsel knyttet til gjengen som entret banen for The Dons på denne tiden. Stygge, frekke og hva verre var, men de lyktes. Og på en måte sjarmerte det oss også.
Historien om Wimbledon og hvordan AFC Wimbledon måtte starte på nytt har vi tatt før og vi tar den ikke igjen nå. Wimbledon fortjener at fokuset også blir rettet på hva de faktisk klarer å få til her og nå. Det er ikke rent lite. Opprykket som ble sikret etter seieren over Walsall på Wembley i mai var et nytt sterkt vitnesbyrd om hvor ufattelig langt denne klubben har tatt seg, uten hjelp av The Crazy gang. Men nå kunne de kanskje trengt litt hjelp av Vinnie Jones og co.
Operasjon reset har likevel gitt resultater
Siden nedrykket i 2020/21-sesongen der laget knapt plukket trepoengere på deres siste 28 kamper var det på tide med reset. Etter tre sesonger med lagbygging fikk endelig Johnnie Jackson opprykket han innad hadde håpet på. Gjennom solid forsvarsspill, noe som utspilte seg i de tre play off-kampene som endte med null baklengs, så var det et lite resultat av at Wimbledon hadde gått litt tilbake til røttene sine. De mangler kanskje The Crazy Gang, men fundamentet og karakterene i garderoben var en gjeng som elsket å krige for å holde ballen ute, og med 35 baklengs på 49 kamper kan man slå fast at de ble riktig så gode til det.
Selv om noen viktige brikker fra opprykket er borte, er fotballdirektør Craig Hope klar på hvordan klubben skal overleve.
-Vi må fortsette å holde Wimbledon-kulturen oppe i hodene på spillerne. Hvor stor denne klubben var og fortsatt er. Hvordan et Wimbledon-mannskap skal kjempe mot de store på sine premisser og hva som kreves for å få det til. Wimbledon har alltid, helt siden oppturene på 80-tallet slått til når folk forventer det minst.
Og akkurat dette blir en viktig brikke når fortsettelsen på operasjon reset går i gang på nivå tre. The Dons må gjøre Plough Lane til et sted det skal koste å få scoringer, og ikke minst poeng fra.
IKKE FÅTT TAK I VÅR SPESIALUTGAVE MED ALT OM LIGASTART I LEAGUE ONE OG LEAGUE TWO? FÅ DET HER
Midler et hinder for Wimbledon
Craig Hope er likevel tydelig på en ting. Slik som AFC Wimbledon er bygd opp, med supporterne som eiere vil det aldri være nok til å komme seg til Championship og høyere.
-Momentet du får fra et opprykk vil holde deg gående bare så lenge, før du etter hvert blir tatt igjen. Da er det å starte på nytt, igjen. Vi skal prøve å overprestere så lenge som mulig, men skal denne klubben ta neste steg trengs det flere midler inn. Vi kan heller ikke selge spillere i det antallet vi har gjort de siste tre årene om progresjonen på banen skal fortsette. Om noen vil komme inn med midler lytter vi ører, sier Hope i intervju på klubbens hjemmeside.
Nedrykket er kanskje allerede et faktum, i våre øyner. Men AFC Wimbledon skal man ikke avskrive. Man gjorde det i 1988, 2003 og gjennom årene når Wimbledon klatret oppover mot ligasystemet. Det er kanskje ikke The Crazy Gang, men det er en spesiell gjeng. Og kanskje er de spesielle nok til å holde det gående en hel sesong.
