Nottingham Forest sin norske supporterklubb teller 210 medlemmer. Til tross for sportslig motgang har det vært en jevn stigning de siste årene. Supporterklubben er for hele Skandinavia, men 90 prosent av medlemmene er fra Norge, resten er dansker, svensker og finner. De fleste av dem har vært med som medlemmer i mange år.
– En liten periode når Nicklas Bendtner var i klubben, hadde vi en pågang av dansker, men de forsvant fort, sier leder i klubben, Egill Helguson Neumann, til Tipsbladet.
Mesteparten av de 150 kronene medlemskapet koster i året går til å betale kontingenten til supporterklubben i Nottingham.
– Det å være medlem gir først og fremst følelsen av et fellesskap, men vi jobber for å kunne gi alle medlemmene noen fordeler. Fire ganger i året får medlemmene et nyhetsbrev og en gang i året kommer det per post, da med medlemskort og en liten supportergjenstand (penn, nøkkelring og så videre). Vi har også en Facebook-gruppe lukket for medlemmene våre. Det er en aktiv gruppe, med mye engasjement.
Hjemmeside
Skogvokternes skandinaviske supporterklubb har hjemmesiden skogvokteren.no.
– Vi organiserer turer og legger til rette for at flest mulig kan reise over. Vi arrangerer fellesturer, men har også en reisekalender, der medlemmer kan legge inn når de skal på tur. Det gir mulighet til å dra på tur med andre medlemmer. Det å se kamp sammen er også en god aktivitet, spesielt i de store byene prøver vi å legge til rette for at medlemmer kan møtes, sier Helguson Neumann.
Av digital aktivitet i supporterklubben har Forest-tippen blitt en god tradisjon.
– Her gjelder det å tippe alle kampene til Forest i løpet av sesongen. Vinneren får en gratis kampbillett. Supporterklubben deltar også i den årlige supportercupen som arrangeres av Supporterunion for Britisk Fotball hvert år i begynnelsen i juni. Vi vant turneringen så langt tilbake som 1999. Årsmøtet blir arrangert i forbindelse med supportercupen og har som regel en bankett på kvelden der praten om sesongen oppsummeres.
Doblet
39-åringen har vært med styret siden 2013 og vært styreleder siden 2016. I løpet av den tiden har supporterklubben doblet antall medlemmer.
– Jeg har tro på at det vi gjør er riktig. Jeg har vært tydelig på at vi ikke skal gape over mer enn det vi har kapasitet til. Vi har et godt organisert styre, der alle har sine verv og oppgaver. Vi gjør alle dette på frivillig basis og kan ikke kreve at noen gjør mer enn de har kapasitet til. Jeg mener det er viktigst å gjøre en jobb for de medlemmene vi har, ikke de medlemmene vi ikke har. Det betyr at vi ikke har jobbet aktivt for å promotere klubben eller rekruttere medlemmer. De som vil bli medlem finner oss og vi sørger for at de blir godt mottatt.
– Hvordan ble du Nottingham-fan?
– Jeg ble fan tidlig på 1990-tallet og har egentlig ingen god forklaring på hvorfor det ble Forest på meg. Jeg hadde ikke fotballinteressert foreldre og mine fotballinteresserte venner hadde andre lag. Selv om Nottingham Forest har en fantastisk historie, var det ikke det som først fenget meg. Det fikk jeg med meg lenge etter.
Første kamp
Egills første kamp for å se Forest var i 2004, første kamp etter at manager-legenden Brian Clough hadde gått bort. Clough var manager hos erkerivalen Derby County, fikk suksess der og kom til Forest etter et kort mellomspill i Leeds. Resten er historie. Forest vant ligaen i 1977/78, Serievinnercupen i 1978/79 og 1979/80, ligacupen i 1977/78, 1978/79, 1987/88 og 1988/89. UEFA Supervup i 1979 og Charity Shield i 1978. Tar vi også med FA-cup-titlene i 1897/1898 og 1958/59 så er hele premieskapet nevnt i klubben, som ble stiftet i 1865 og valgt inn i Football League i 1892.
– Historien om Forest handler vel så mye om historien om Brian Clough. Det var en spesiell opplevelse, hjemmekampen mot West Ham, der tidligere spillere under Clough bar ut alle trofeene hans før kampstart. Kampen endte 2-1 til Forest der tidligere Forest-spiller Marlon Harewood scoret først for West Ham. To sene mål av først Gary Evans og en perle av Marlon King sikret seieren. Kings mål er kanskje et av de fineste jeg har sett på City Ground.
Siden det har det blitt 26 Forest-kamper på Egill. 27 hvis man tar med en treningskamp i Danmark i 2005.
– Det å reise til Nottingham er fantastisk. Jeg kan fint reise alene over og da kommer jeg mye lettere i kontakt med folk på puber, spesielt før og etter kamp. Det er ekstra gøy når vi klarer å samle en gjeng fra supporterklubben.
Helguson Neumann forteller at supporterklubben i Nottingham har en tradisjon som er helt spesiell i engelsk fotball.
– En gang i året arrangerer de en middag for supportere og spillere. Vi norske supportere har som regel et bord for oss selv og sitter da på bord med en av spillerne. En helt unik måte å komme i kontakt med spillerne.
Egill satt på bord med Dorus de Vries under middagen i 2016, der det første han sa til nordmennene var «I hate Norwegians».
– Han sa det med et smil, men fortalte hvordan Ståle Solbakken hadde hindret en overgang til Liverpool da han var i Wolverhampton.
Utskiftingen av eiere og managere som vil ha større avstand mellom supportere og spillere har gjort spiller-middagen vanskelig å gjennomføre.
En 84 år gammel kvinne ved navn Joan Bakewell er primus motor for spiller-middagene.
– Hun har en helt utrolig status i både supporterklubben og i klubben og er vår kontaktperson når det gjelder billetter. Hun kjøper kampbilletter fra egen lomme og stoler på at vi supportere betaler tilbake, uten noe mellomlegg.
Klubben vakler
Helguson Neumann er usikker på framtiden til klubben.
– Den vaker i et land som ikke er lett å klok av, med en gal og utålmodig eier som higer etter opprykk uten å tenke langsiktig. Fjorårssesongen var den første siden 2010 hvor vi hadde samme manager en hel sesong. Alle disse hyppige byttene av manager har ført til uendelig mye bruk av spillere, og penger. Lånespillere med høye lønninger eller spillere på lange kontrakter som neste manager ikke ønsker å bruke.
Supporterne ser sjelden langsiktig.
– Egentlig ser vi sjelden lengre enn til neste kamp, der kun seier er godt nok for å skape en god følelse. Men etter å ha levd i dette vakuumet av kortsiktig drift av en fotballklubb siden nedrykket fra Premier League i 2000, begynner vi supportere å forvente mer langsiktig planer. Forrige sesong var en spillemessig opptur, der vi på et mirakuløst vis klarte å komme utenfor Play Off etter å ha tapt siste hjemmekamp 1-4 mot Stoke. Tabellmessig og spillemessig var egentlig sesongen en skikkelig opptur, men «noen» i klubben klarte ikke å bygge videre på det som hadde fungert bra. Etter en skandaløs start på årets sesong med fem tap uten å score et eneste mål, fikk manager Sabri Lamouchi sparken.
Nå er det erfarne Chris Houghton som er manager og som skal forsøke å jobbe knallhardt for sårt tiltrengt sportslig suksess.
– Han vet hvordan man rykker opp fra Championship. Det er ingen attraktiv fotball som spilles på City Ground nå om dagen, så de få seirene vi har denne sesongen med overbetalte lånespillere, gir ikke den ekstatiske godfølelsen fansen er ute etter. De få lyspunktene når det gjelder spillere er kanskje de egenproduserte spillerne, Joe Worrall og Ryan Yates, som begge spiller så og si fast. Det største lyspunktet er unge Alex Mighten som får flere og flere sjanser. Men blir han for god, blir han solgt, noe som vi har opplevd med de talentene vi har hatt de siste årene.
Siden Clough gikk av 8. mai i 1993 har smått utrolige 33 managere kommet og gått. De aller fleste av disse har kun fått veldig liten tid til å utrette noe i nærheten av det Clough oppnådde.
Slipper VAR
Klubben har ikke vært i Premier League siden 1998/99. Totalt har de fem sesonger i Premier League. Klubben var til og med nede i League One i tre sesonger, men er nå i Championship på trettende sesongen.
Den eneste fordelen med å ikke være i øverste fotballetasje er ifølge Helguson Neumann at de slipper at dommeravgjørelser avgjøres av VAR.
– Annet enn det, så håper alle Forest-supportere å kunne oppleve opprykk til det forjettede land der fotballen er bedre og pengene fosser inn. Pengene er dessverre det som styrer fotballen og da gjelder det å være der pengene er, nemlig i Premier League. For å komme dit gjelder det først og fremst å bygge stein for stein. Ikke bare spillemessig, men strukturelt innad i klubben. Det var nettopp det Brian Clough fikk gjøre da han ble ansatt i 1975. Selv om det er andre tider nå, kan vi spørre oss om det kanskje er en ny Brian Clough vi trenger nå, spør lederen i Forests skandinaviske supporterklubb.
