Da Andy Robertson var 15 år gammel, ble han dumpet fra akademiet til Celtic FC. Bare ett år før han var gammel nok til å få proffkontrakt, og etter å ha klart seg gjennom alle nivåene i hele oppveksten, fikk han beskjed om at han var for liten og lett. Ledelsen i klubben hadde ikke tro på at han var verdt å satse på videre.
Tre år senere spilte 18 år gamle Andy for en lokal klubb i hjembyen, Queen’s Park. Samtidig tok han alle slags strøjobber for å tjene penger. Han vasket etter førstelaget. Han gjorde hagearbeid rundt omkring i byen. Når Skottland spilte landskamper, jobbet han som vert på landslagsarenaen. Han jobbet på butikken Marks & Spencer.
«Life at this age is rubbish with no money #needajob», skrev han på twitter.
Liverpool, 18. juni 2021: I dag stiller Andy Robertson med kapteinsbindet på armen når Skottland møter storebror England i gruppespillet i EM.
Andy Robertson har hatt en kometkarriere etter at han på mirakuløst vis kom seg inn i Premier League, etter knallhardt arbeid, der både tiden og fysikken prøvde å stoppe ham.
Støjobb for det skotske fotballforbundet
Som vert for det skotske fotballforbundet viste han en skadet Vincent Kompany til setet sitt, og delte ut kampprogrammet til landskampen mellom Skottland og Belgia. Tre år senere var han på laget som slo Kompany og Manchester City ut av Champions League. Ingen ville ha gjettet at den spinkle, men utholdende spilleren skulle bli en av Liverpools aller viktigste spillere og hyllet som verdens beste venstreback. At han deretter skulle
vinne Champions League, Verdensmesterskapet for klubblag og deretter vinne Premier League for Liverpool FC.
Fra spiss til forsvar
Andrew Henry Robertson vokste opp i Glasgow i Skottland. Det er omtrent fire timer med bil nord for Liverpool. Fra Andy var liten, løp han rundt på banen og drømte om å spille for Celtics førstelag. I starten var han spiss, akkurat som det store forbildet Henke. Pappa oppmuntret ham med å betale to pund per scoring. På ett år tjente han hele 75 pund. Likevel ble han etter hvert først satt på midtbanen og vekslet så mellom å spille på midtbanen og på venstrekanten. Men da han var 15 år, fikk han altså beskjed om at han mistet plassen sin. Drømmen om Celtic falt i grus. En påminning fikk han hver kveld da han skulle legge seg. Hele rommet var tapetsert i grønt og med plakater av sine Celtic-helter.
Hard jobbing under press
Heldigvis fikk han støtte fra familien, selv om det der og da virket lite sannsynlig at Andy skulle klare å bli proff. Han spilte for amatørklubben Queen’s Park, og jobbet ved siden av, som de fleste andre som spiller fotball i små klubber. Han bestemte seg for å gi alt.
I dag blir han ofte spurt om hvor stort presset er når man spiller på Liverpool eller leder Skottland som kaptein. Han sier han kan føle presset, ja. Men presset han sto i den gangen han skulle spille for et proffliv i fotballen, var mye større. Redselen for å miste sjansen til å gjøre det han likte aller best, var verre. Det å spille på et lite lag, og skulle overbevise folk om at han var verdt å satse på, er det hardeste presset han noen gang har følt. Men det var også på denne tiden han virkelig begynte å tro på seg selv – i det tøffe arbeidet for å redde proffdrømmen.
Landslagsplass
Innsatsen ga resultater: Den skotske toppdivisjonsklubben Dundee United signerte ham. I en kamp mot klubben Motherwell samme høst la han i vei på et raid langs venstresiden og knallet ballen i mål fra 20 meter. Det ble lagt merke til.
Andy spilte så bra at han ble kåret til årets unge spiller i det skotske Premiership. Debutsesongen ga ham også plass på det skotske landslaget.
Etter bare en sesong i den skotske toppdivisjonen ble han hentet til Premier League. Hull City signerte ham, og i England var det stadig flere som la merke til Robertsons fart, utholdenhet og offensive forsvarsspill. Han fant seg fort til rette på laget og ble månedens spiller allerede i sin første måned. Hull rykket ned, men mens mange spillere forlot laget, ble Andy igjen og bidro til at laget spilte seg opp igjen i Premier League. Han er med andre ord ikke en spiller som gir opp så lett. Det kan komme Skottland til gode i kveldens kamp mot Three Lions.
Kastet opp på medisinsk test
I oppkjøringen til 2017/18-sesongen fikk han høre at Liverpool FC var interessert. Og, som han har sagt i ettertid, når man får vite at selveste Liverpool er interessert, da ringer man til manageren sin øyeblikkelig. Hadde det vært opp til Andy, hadde han signert kontrakten der og da. Uten å ha lest gjennom.
Da han skulle gjennomføre de medisinske testene som en siste sjekk før kontrakten ble signert, var de så harde at han kastet opp. Han var redd det skulle skremme klubben fra å signere ham, så han presset seg enda hardere på de siste øktene. Etter to dager med tester ble han Liverpool-spiller, kjøpt for bare 8 millioner pund (80 millioner kroner). Lommerusk i Premier League. Liverpools kapring av Andy Robertson skulle bli en av de beste og viktigste investeringene de har gjort.
Det gikk det ikke lang tid før Andy vant supporternes hjerter og ble ny Kop-yndling med sine raid på venstrekanten og sine presise innlegg.
Utnevnt som landslagskaptein
Sesongen 2018/19 ble en thriller. Andy Robertson var det åpenbare førstevalget på venstrebacken og holdt jevnt høy kvalitet, stor fart og slo målgivende innlegg gjennom hele sesongen – hvor de bare tapte en eneste kamp. Han spilte sin første Champions League-finale, og han ble valgt som ny kaptein for det skotske landslaget høsten etter.
Han var rask til å sende Klopp en tekstmelding for å fortelle ham den gode nyheten, og fikk umiddelbart svar: «Nå er du et ekte skotsk Braveheart». Klopp kaller nemlig ofte Andy for «Braveheart», fra filmen der Mel Gibson spilte den skotske frihetskjemperen. For Andy spiller alltid med hjertet utenpå trøya. Han sparer seg aldri, viker aldri unna en duell eller et løp – enten det er fremover eller tilbake for å tette igjen forsvaret.
Selv er Andy opptatt av det ikke er noen fe som har kommet og tryllet fram resultatene. Tvert imot. Det har vært hardt arbeid. Hver dag. Som han har sagt: «En av de få tingene som plager meg, er ideen om at min historie er et eventyr. Jeg skjønner at når folk sier jeg er en slags ‘fotballens mannlige Askepott’, så mener de å gi meg et kompliment. Jeg setter pris på det, men det er ikke sant. Ingen magisk tryllestav har blitt rettet mot meg, jeg har ikke vunnet i noe lotteri for å få en plass på en av de største klubbene i verden», sier han. «Jeg spiller på Liverpool av samme grunn som jeg er kaptein for landslaget: Jeg har jobbet skjorta av meg for å komme dit jeg er, og jeg har klart å gjøre det beste ut det lille talentet jeg har hatt.»
England – Skottland
Så får vi se om det faktisk finnes en fe som tryller fram seier for hans kjære Skottland når de i kveld spiller mot storebror og favoritten England.
Fotballekspertene her i engelske medier er delte. Selv om England er storfavoritter på oddsen, er det de som tror det kan bli uavgjort mellom lagene fra balløya når de møtes på Wembley. At Skottland kan få meg seg noe. Det er alltid mye lidenskap involvert når nabolandene møtes.
England kommer inn med mye selvtillit etter sin første seier i åpningskampen noensinne i EM-sammenheng, samtidig som de også holdt nullen. Så langt har de imponert både i kvalifiseringen og i åpninga av EM.
Skottland, derimot, fant ikke helt formen i sin åpningskamp der de tapte 0-2 mot Tsjekkia, selv om Andy Robertson spilte en god kamp. Kan de kjempe seg tilbake inn i kampen om avansement?
Denne saken inneholder utdrag fra boka mi ”Verdens Beste Liverpool” (J.M.Stenersens forlag, 2020).
© Copyright - Tipsbladet