22 år gamle Oskar Opstad Vike dundret inn til bronse på OL-sprinten i langrenn sist vinter, men det var slett ikke alt som gikk på skinner gjennom sesongen.
Det er det som gjorde at han i år flyttet til Oslo blant annet for å knytte seg nærmere til ekspertisen på Olympiatoppen.
Da han evaluerte fjorårssesongen kom han fram til at det hadde vært høye topper og dype daler.
– Jeg hadde to ordentlige skaderunder. Det må jeg unngå denne sesongen, sa Vike da NTB snakket med ham under den tradisjonelle samlingen på Sognefjellet i slutten av mai.
Da virket alt bra med 22-åringen. Det gjorde det ikke alltid sist sesong.
Vike var ikke med under sesongstarten på Beitostølen. Da slet han med et tretthetsbrudd i bekkenområdet. Tour de Ski måtte han avbryte grunnet ryggsmerter 1. januar. Da hadde han blitt nummer tre på en etappe tidligere under touren.
I begynnelsen av mars var han uheldig på ny da han falt og skadet seg på vei mot et soleklart gull på sprinten under U23-VM på Lillehammer. Da måtte han droppe de kommende verdenscuprennene i Lahti.
Til tross for dette kom han seg med i OL-troppen der han ble nummer tre på sprinten som Johannes Høsflot Klæbo vant overlegent.
– Jeg berget meg bra på veien, men jeg skulle gjerne vært foruten de skadene og sett hvordan det kunne blitt da. Det er umulig å spekulere i. Jeg fikk ikke fullført sesongen heller siden jeg pådro meg noen ribbensbrudd. Det er mye som kunne gått bedre, men jeg skal være fornøyd med det jeg fikk til. Det er det viktigste.
– Er det tilfeldig når det blir så mange skader, eller er det rett og slett snakk om følgeskader?
– Jeg tror nok det er følgeskader, men det er ofte en grunn til at man blir skadet. Ribbensbruddene var tilfeldige, jeg ble slått ned av en svenske, og sånt kan skje. Men å bli skadet ellers har ofte en grunn. Vi har evaluert at vi må gjøre noe med det, prøve å bli litt mer robust slik at jeg tåler mer trening.
Denne erkjennelsen gjør at styrketrening er satt i høysetet i treningen fram mot en ny sesong.
– Ja, vi har fokus på små muskulatur. Jeg kan ikke komme på Beitostølen til neste år og være skadet igjen. Jeg må stikke fingeren i været og prøve på noe annet enn jeg har gjort. Jeg må ta til meg de grepene vi gjør i treningen.
I dette arbeidet er det mange som hjelper ham, blant annet ved hjelp av fysioterapeut Morten Bråten på Olympiatoppen ved Sognsvann i Oslo. Nærheten til Olympiatoppen har gjort at han også har flyttet fra Sandefjord og inn i ny leilighet i Oslo.
– Jeg har jevnlig oppfølging på Olympiatoppen, og nå føler jeg at vi har satt i gang noe som kan bli veldig bra. Det tar litt tid å finne ut akkurat hva man trenger å trene på. Jeg har faktisk vært der ganske mye det siste halvåret, nesten litt mer enn jeg hadde tenkt.
Høydetrening blir også noe nytt for Vike. Heller ikke det har han drevet med tidligere.
– Det har jeg veldig tro på, og det er riktig at vi kommer i gang med det nå. Om fire år er det OL i høyden, og om åtte år er det det samme. Det å komme i gang med det er viktig. Hvis du ser på fakta, er det to stykker som kanskje har skilt seg ut litt, Johannes (Høsflot Klæbo), som kjører full høyde, og Emil (Iversen) som har vært med mye og prestert veldig bra.
Dermed har Vike konkludert for egen del.
– De norske som har kjørt høyde i år har gjort det veldig bra. Jeg skal kjøre i gang litt forsiktig i år, og ta det enda mer ut neste år. Jeg har stor tro på det. Det gjelder bare å holde seg skadefri, sier Vike.
(©NTB)
