KOMMENTAR: Norske lags avansement i Europa er bra for norsk fotball – enten folk liker det eller ikke.
Vanskelig å svelge for mange
Sommeren må snart være over når fotballdebatten her til lands dreier stadig mer om hvorvidt supportere bør ønske rivaliserende Eliteserie-lag hell og lykke i Europa eller ikke. Rosenborg-supportere får løs mage av tanken på å unne Molde suksess i Champions League, mens Tromsø-fans nok heller vil starte dagen med spiker-sandwich til frokost før det håpes på mer Bodø/Glimt-jubel i Conference League. Som om Isberget ikke har lidd nok fra før.
LES OGSÅ: 110.000 kr innspilt i helgen!
Argumentet som virker å gå igjen hos supportere som ikke ønsker at rivaliserende klubber skal lykkes i Europa, er at de samme rivalene bygger seg større og sterkere med de økonomiske fordelene et europeisk gruppespill bærer med seg. Hvilket for så vidt er sant. Bodø/Glimt har i løpet av de siste årene bygget seg ressurssterke nok til å kunne hente Tobias Gulliksen fra Strømsgodset for 30 millioner kroner, og tilby lønningsavtaler som veldig få andre klubber i Eliteserien kan konkurrere med.
Glimt startet i OBOS – endte i Europa
Siste sesongers deltakelse i gruppe- og sluttspill i Europa har sørget for en velfylt klubbkonto på Aspmyra, som nå virker å være et etablert topplag, og som trolig kommer til å være med i kampen om seriemesterskapet i uoverskuelig fremtid. Er det da bra for norsk fotball at klubber som Bodø/Glimt og Molde får en bit av den ekstremt lønnsomme europeiske kaka? Ja, det er det.
Se hvor Bodø/Glimt kommer fra. Så sent som i 2017, rykket de opp fra OBOS-ligaen, og året etter kom de på 11. plass i Eliteserien. De siste fire sesongene har ikke nordlendingene blitt dårligere enn nummer to på tabellen. Det skyldes ikke enklere økonomiske vilkår. Nordlendingene bygget klubb og struktur møysommelig, og stod last og brast ved Kjetil Knutsens filosofi. Det er det som har gitt Bodø/Glimt muligheten til å høste de økonomiske fruktene de gjør i dag.
1/4 av Eliteserien i Europa
TV2-ekspert Yaw Amankwah er selvutnevnt koeffisient-supporter, det er også undertegnede. UEFAs regnestykke er ganske enkelt; Jo bedre klubbene i en liga presterer i Europa, jo flere plasser får de i turneringene, etter hvert som de overpresterer andre ligaer. Regnestykket går fem år tilbake i tid. Bodø/Glimts suksess i 2021 og 2022, har gjort at Norge nå har har gått forbi både Danmark og Sverige på koeffisient-rankingen. Danskene, og særlig svenskene, slår kanskje Eliteserien på tribunekultur, men per dags dato, er altså Eliteserien den beste ligaen i Skandinavia, og bør dermed også være den mest attraktive ligaen her i Norden.
Før Rosenborgs exit mot Hearts i forrige uke, hadde Norge altså med fire lag i kvalifiseringen til gruppespill i Europa – en fjerdedel av antall lag i Eliteserien. Jada, Brann er med som cup-mestere. Molde er allerede sikret gruppespill i Europa League etter å ha slått ut Klaksvik, og skulle de ta seg forbi Galatasaray i det siste hinderet til Champions League, vil ganske sikkert en av Erling Braut Haaland, Kylian Mbappé, Jude Bellingham eller Harry Kane gjeste Aker Stadion i løpet av høsten.
Økonomisk lønnsomt for alle
Ja, det vil gjøre Molde enda rikere, og ja, de seks, syv millionene som vil dryppe på de resterende klubbene i Eliteserien, vil være nokså betydningsløst, sammenlignet med de summene Molde vil få på bok. Men, syv millioner kroner vil gjøre en stor forskjell for klubber som Sandefjord, HamKam, Aalesund og Haugesund, som mer enn én gang har flørtet i overkant ivrig med rød, økonomisk sone.
Et økonomisk sunt Fotball-Norge er bra for norsk fotball. Derfor er også norsk deltakelse i europeiske gruppespill bra for norsk fotball. For egen del hjelper det kanskje at min klubbtilhørighet tilhører ingen av de tradisjonelle topplagene i Eliteserien. Men, denne uken, får jeg en (velfortjent) pause fra livet som Sandefjord-supporter, og skal i stedet heie frem Molde, Bodø/Glimt og Brann til europeiske gruppespill. Heia norsk fotball!
