Det har ikke vært mangel på pokaler for Pep Guardiola etter ankomst Manchester. Ligacuptrofeet ble nylig hentet hjem for fjerde sesong på rad, FA-cupen ble senest hentet hjem i fjor, mens han også straks vil kunne løfte Premier League-pokalen for tredje gang på fire sesonger. Vel og bra, men dette var ikke pokalene katalaneren først og fremst ble hentet til City for å vinne.
Da Sheikh Mansour og hans velfylte lommer i 2008 ankom fra Abu Dhabi, ble det umiddelbart proklamert at europeisk herredømme var hva man ønsket å hente hjem. Veien dit har imidlertid vært mer kronglete enn de steinrike eierne hadde håpet og trodd. Det har ikke stått på investeringer i anlegg eller spillere, men til tross for årelangt favorittstempel har man snublet. År etter år, sesong etter sesong. Frem til nå, når man omsider har skaffet seg billett til en aller første finale i den gjeveste europacupen. Og underveis til finalen i Istanbul har man imponert stort.
Ny nøkkel
City har under ledelse av Guardiola først og fremst blitt kjent for blendende angrepsspill. Stor sett alt av rekorder ble slått da Guardiola i 2018 vant sin første Premier League-tittel med City. Mest poeng (100), flest seirer (32), flest strake seirer (18), største seiersmargin (19) og ikke minst; flest scoringer – da hele 106 fulltreffere ble notert fra 38 kamper. Også i 2019 var man nær ved å runde 100 scoringer, men i Champions League gikk det fortsatt like tungt. Det tok stopp i kvartfinale både i 2018 (Liverpool), 2019 (Tottenham) og 2020 (Lyon), før man nå endelig lyktes. Og da mye grunnet nytt defensivt fokus. Man er ikke lenger like blendende offensivt, men med en noe mer forsiktig innstilling og etableringen av stopperduoen Dias/Stones har man fått på plass et defensivt fundament som gir trygghet i laget. Da frigjøres samtidig offensivt lekne spillere som De Bruyne, Foden og Mahrez og mot Paris Saint-Germain var det sistnevnte som ble avgjørende.
Hovedårsaken til Citys fremganger er uansett Guardiolas utvalg av spillere. Når man nå, på tampen av sesongen, har begynt å pusle med sammensetningen av årets lag i England, så er det ikke flust med City-spillere som utmerker seg. Jevnheten gjør imidlertid at Guardiola kan velge og vrake mellom 20 like gode spillere, og disse gis da også nødvendig hvile – til tross for et hektisk spilleprogram i en klubb som går til hver sesong med fire titler for øyet.
Verdig motstand
For andre gang på tre år dukes det for hel-engelsk finale. Dette etter at et pånyttfødt Chelsea utmanøvrerte tidenes mestvinnende i Champions League/Europacupen. Det var i fjor høst vanskelig å se Chelsea som en reell utfordrer til Champions League-finale. Frank Lampards Chelsea hadde mange spennende ingredienser, men det fantes ikke stabilitet eller defensiv trygghet i laget. Etter Thomas Tuchels ankomst har alt blitt forandret, nær sagt over natta. Tyskerens organisering har skapt trygghet, og enkeltspillere har tatt voldsomme steg etter managerskiftet.
En sesong som lenge virket å ebbe ut i ingenting kan nå ende opp med å bli klubbens beste på lang tid. Chelsea har stø kurs mot topp 4, mens man også bare er ett steg fra pokal både i FA-cupen og en første Champions League-triumf siden 2012. Nettopp Manchester City ble, på imponerende vis, utmanøvrert i FA-cupens semifinale. Den kampen fortalte også at City vil få formidabel motstand i finalen i Istanbul 29.mai.
Thomas Tuchel er den aller første som har ledet to ulike klubber til strake finaler i Champions League. Tyskeren har fortsatt bare tapt to kamper som Chelsea-manager, og lagets defensiv – med en imponerende Edouard Mendy som sisteskanse – har vist seg svært vanskelig å bryte ned. City skal få mer enn nok å henge fingrene i.
© Copyright - Tipsbladet