Norge er på papiret godt nok til å vinne en potensielt altavgjørende fotballkamp, men ryktet om at landslaget er verst når det gjelder ligger fortsatt i bakhodet.
Verst når det gjelder – enda en gang?
Norge gjorde som forventet jobben mot Kypros i går kveld. Det er en, om enn ikke veldig stor, liten tillitserklæring til det norske landslaget at spenningen foran denne landslagssamlingen egentlig ikke lå i utfallet av kampen ikke lå i Lárnaka. Bare spør denne skribenten, som freidig tok sjansen og skrev førsteutkastet av preview-artikkelen til Norge – Spania i ukens utgave av Tipsbladet før det var tatt ett spark på ballen i Kypros.
Tre poeng mot Kypros ble tatt for gitt, og Norge innfridde. Martin Ødegaard og kompani brukte den første halvtimen på å knekke den kypriotiske forsvarskoden, men da den først ble knekt via en litt heldig Alexander Sørloth-scoring, var poengene aldri i tvil. Det ble til slutt en meget positiv norsk aften på ferieøya. Erling Braut Haaland gjorde ettertrykkelig slutt på “måltørken” med to fremragende mål. Fredrik Aursnes scoret sitt første med flagget på brystet, og Antonio Nusa gjorde et uslettelig inntrykk da han kom inn for en særdeles tafatt Ola Solbakken.
Nusa må starte
18-åringen trengte tre touch med ballen for å skape mer liv og røre på venstrekanten enn Solbakken klarte på en drøy trime, og det vil bli ramaskrik blant den norske befolkningen om Nusa glimrer med sitt fravær i startoppstillingen i søndagens skjebnekamp mot Spania. Landslagssjefen sa før avspark i Kypros at Brügge-vingen ikke var i bedre fysisk tilstand enn at han tålte bare rundt halvtimen, men med 30 minutter mot Kypros i beina, og kommende dager med restitusjonstrening, er tenåringsfenomenet simpelthen nødt til å starte mot Spania.
Noe annet blir nesten for dumt, spesielt når landslaget har det svært tvilsomme stempelet “verst når det gjelder” stadig hengende over seg. Gang etter gang de siste 22 årene, har Norge sviktet når det har gjeldt som mest i kvalifisering til enten EM eller VM. Nå står vi overfor nok en skjebnekamp, når nasjonens beste får storfint besøk av Spania. Det fine med Antonio Nusa, er at han er i en alder og en fotballpersonlighet som gjør at han gir dundrende blanke i om “det gjelder” eller ikke. Kampsituasjon og kampbilde preger han ikke. Antonio Nusa vil uansett prøve å sende Dani Carvajal til pølseboden, enten om Norge skulle lede 1-0 med to minutter igjen på søndag, eller ligge under 0-3 etter halvtimen.
Håp om “finale” i Glasgow
Norges EM-sjanser er stadig små, men tilstedeværende. Gårsdagens resultater i Europa, gjør at kjøkkenveien til Tyskland via Nations League ble enda litt trangere, og det er en omvei Norge simpelthen ikke kan stole på. Veien gjennom den ordinære kvalifiseringen er fremdeles vårt mest virkelighetsnære håp, og da er ingenting annet enn seier mot Spania på søndag godt nok. Ingenting. Hvis Spania blir slått for første gang siden Norge sist var i et sluttspill, EM 2000, må vi stole på at Georgia gir oss en håndsrekning mot Skottland i Tblisi om en måneds tid. Det vil i så fall sette opp en vanvittig finale på Hampden Park i siste kvalifiseringsrunde.
Sårbare spanjoler
Det er imidlertid for langt unna til å tenke på nå. Norge har ingenting annet å konsentrere seg om enn seier mot Spania, og denne spanske utgaven er “there for the taking”. Landslagssjef Luís de la Fuente mangler sin største stjerne, Pedri, og var nokså heldige som kom unna gårsdagens batalje med 2-0-seier hjemme mot Skottland. 3-0-triumfen over nettopp Norge i mars var også relativt flatterende, og Norge var på høyde med Spania i store deler av den kampen.
Men, Norge har snublet mot langt mer overkommelig motstand før i dette årtusenet. Nå har Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard og de andre landslagsprofilene muligheten til å kvitte seg med stempelet “verst når det gjelder”, en gang for alle. Nei, vent, i alle fall en måneds tid.
