Norges landslag er modent for et trenerskifte, men trolig må vi vente til 2026 på Ståle Solbakkens avgang.
Tiden er moden for ny landslagssjef
Norge har spilt seks landskamper siden 19. november 2023. Landslaget har vunnet én av dem, mot Kosovo i en betydningsløs privatlandskamp. EM-kvalifiseringen var en fiasko. I Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard har Norge sannsynligvis norgeshistoriens to beste fotballspillere, uten at vi er noe nærmere et mesterskap av den grunn. Fremgangen har også forsvunnet som dugg for solen etter tidlige tegn til progresjon i begynnelsen av Solbakkens periode som landslagssjef.
Fredagens 0-0-oppgjør mot Kasakhstan var en ny nedtur, som det har blitt stadig flere av de siste to årene under Solbakkens ledelse. Likevel fredes landslagssjefen, uvisst av hvilke grunner. Jeg kommer knapt på et eneste fotballforbund som ville latt dette fortsette, trenerens ressurser tatt i betraktning. Verdens beste målscorer og en av verdens beste midtbanespillere får det ikke helt til å stemme med flagget på brystet. Det må Solbakken stå til ansvar for.
– Ståle leder Norge gjennom kvaliken
Han må også stå til ansvar for at vi ikke er noe nærmere mesterskap nå enn under Per Mathias Høgmo og Lars Lagerbäck. De to hadde også et helt annet spillermateriale å forsyne seg av, spillere som ikke er i nærheten av like gode som dagens landslagstropp. Likevel skal Solbakken fortsette til 2026, uten forstyrrelser av fotballforbundet.
– Ståle sin kontrakt strekker seg ut VM-kvalifiseringen inklusive VM-sluttspillet dersom vi kommer oss dit. Selve VM-kvalifiseringen starter først neste år – selv om noen få lag også kan kvalifisere seg til VM i 2026 gjennom Nations League. Ståle leder derfor det norske laget også gjennom VM-kvalifiseringen neste år, skriver Løken i en tekstmelding til VG.
Solbakken er fredet
Åja, da så. Usikker på hva som er generalsekretær i NFF, Karl-Petter Løken, sin gode forklaring til at Solbakken skal få lov til å lede landslaget i den kommende VM-kvalifiseringen. De fotballfaglige grunnene glimrer med sitt fravær. Solbakken har gjennom hele sin periode som landslagstrener slitt med å holde forsvaret tett og konsentrert gjennom 90 minutter, og når han ikke får det ut av de offensive essene, ja, da blir det vanskelig å vinne fotballkamper – også mot Kasakhstan, Tsjekkia, Slovakia og Skottland. Norge trenger en ny landslagstrener, og jo fortere, jo bedre.
Stadig flere går internasjonalt
Men, hvem? Jeg mener det er på tide å se utenfor landegrensene. NFF kommer naturligvis aldri til å gjøre det, i hvert fall ikke før 2026, men det må være lov å drømme om et fotballforbund med ambisjoner. Et fotballforbund fritt for mindreverdighetskomplekser, og som tør å satse på et stort navn. Skal man se til egne landegrenser, vil Ole Gunnar Solskjær være et naturlig valg, og som har stor popularitet i styrerommet på Ullevaal, i garderoben og blant den norske befolkningen. Men, ser man hvordan andre landslag opererer, registrerer man at også de mindre nasjonene får stadig større ambisjoner.
Aserbajdsjan ledes av tidligere Portugal-sjef Fernando Santos. Den brasilianske tidligere venstrebacken Sylvinho trener Albania. Georgia ledes av Willy Sagnol og Ungarn av Marco Santos. Til og med Tyrkia har våget å se utenfor landegrensene og staket ut en ny kurs i ansettelsen av den tidligere storscoreren Vincenzo Montella. Så, hvilken for tiden arbeidsledig trener med utenlandsk pass kan være interessert i å ha Ullevaal Stadion som ny jobbadresse?
Store navn er ledige
Den norske landslagsjobben bør være mer attraktiv for utenlandske topptrenere enn noen gang. Med profiler som Haaland og Ødegaard og kometer i form av Oscar Bobb og Antonio Nusa, vil selv meritterte managere få vann i munnen av å sette opp en startellever med disse navnene. Jürgen Klopp er et hederlig unntak, og Mauricio Pochettino nærmer seg landslagsjobben til USA. Men, det finnes en rekke andre trenere som er ledige på markedet.
Skulle for eksempel Thomas Tuchel la seg overbevise til å lede Norge til VM i USA, Canada og Mexico? Det tror jeg faktisk ikke er umulig. Jeg tror også navn som Graham Potter, Joachim Löw, Xavi, Kasper Hjulmand eller Rudi García ville være innenfor rekkevidde, selv om akkurat Xavi og Löw nok er litt større langskudd. Vi får uansett aldri vite om en trener av dette kaliberet vil være villig til å overta Norge før fotballforbundet faktisk prøver. Det virker å være et godt stykke frem i tid, dessverre.
