**Sør-Afrika – Sør-Korea: Alt ligger til rette for ny knepen affære**
Det er ikke nødvendigvis de største navnene som møtes i Monterrey natt til torsdag, men Sør-Afrika – Sør-Korea er like fullt en av disse kampene VM-formatet er skapt for. Mexico har allerede gjort jobben i Gruppe A, mens Sør-Korea, Sør-Afrika og Tsjekkia kjemper om veien videre bak vertsnasjonen. Sør-Korea står med tre poeng etter seier mot Tsjekkia og knepent tap mot Mexico. Sør-Afrika står med ett poeng etter tapet mot Mexico og 1-1 mot Tsjekkia. Regnestykket er derfor brutalt enkelt for Hugo Broos og Bafana Bafana: De må vinne for å gi seg selv en reell sjanse til avansement. For Sør-Korea er utgangspunktet langt mer komfortabelt. Ett poeng vil etter alt å dømme være nok til å sikre andreplassen.
Det er nettopp dette som gjør kampen så interessant fra et spillperspektiv. Sør-Afrika må fremover, men de har ikke sett ut som et lag med nok offensiv kvalitet til å bare trykke på en bryter og produsere sjanser på kommando. Det ble 0-2 mot Mexico i åpningskampen, i en kamp som også ble preget av røde kort og et lag som aldri fant roen. Mot Tsjekkia fikk de i det minste noe å bygge videre på, men utligningen kom fra straffemerket sent i kampen. Det sier ganske mye om hvor tungt det har vært for sørafrikanerne å skape nok i etablert angrep.
Sør-Korea har heller ikke sett ut som et lag i full flyt offensivt. De åpnet med 2-1 mot Tsjekkia, men prestasjonen mot Mexico var langt mer forsiktig. Tapet kom etter en keepersvakhet, og koreanerne slet lenge med å finne Son Heung-min i gode posisjoner. Son er fortsatt det store navnet, men han har ikke fått spesielt mye å jobbe med i en sentral rolle, og diskusjonen rundt om han heller bør brukes til venstre, med Oh Hyeon-gyu som mer naturlig spiss, har vært en del av inngangen til denne kampen. Sør-Korea har nok kvalitet i Lee Kang-in, Lee Jae-sung, Hwang In-beom og Son til å avgjøre dette, men kampbildet tilsier ikke nødvendigvis at de trenger å jage en åpen og vill affære.
Det sterkeste argumentet for under 2,5 mål ligger likevel i helheten rundt Gruppe A. Tre av de fire kampene i gruppen har endt under 2,5 mål. Mexico har vært bunnsolide, Sør-Afrika har scoret én gang på to kamper, Tsjekkia har vært begrenset, og Sør-Korea har både vist at de kan vinne kontrollert og tape kontrollert. Det er ikke en gruppe som har eksplodert i sjanser, høyt tempo og åpne rom. Den har snarere vært preget av forsiktighet, kampplaner, omstillingsfrykt og lag som ikke vil tape strukturen for tidlig.
Sør-Afrika er i tillegg svekket på midtbanen. Teboho Mokoena er suspendert etter gule kort i begge de to første kampene, mens Themba Zwane også er ute med suspensjon. Det gjør at Yaya Sithole ventes å få en viktig rolle sentralt igjen, etter å ha sonet for det røde kortet han fikk mot Mexico. Det er en interessant detalj, for Sithole kommer inn i en kamp der Sør-Afrika må balansere desperasjon og kontroll. Han skal bidra til å stenge rom, vinne dueller og stoppe koreanske overganger, men han må gjøre det i en kamp der motstanderen har spillere som er gode til å vende opp, trekke frispark og tvinge frem sene taklinger.
Derfor er Sithole-kort et spill som gir mening. Ikke bare fordi han allerede har vært involvert i disiplinære overskrifter i dette mesterskapet, men fordi rollen hans kan bli utakknemlig. Sør-Korea trenger ikke nødvendigvis å dominere banespillet, men de kan straffe Sør-Afrika i overgangsrom. Lee Kang-in og Lee Jae-sung beveger seg smart mellom leddene, Son kan true bakrom selv på en dag der han ikke er på sitt beste, og wingbackene kan tvinge Sør-Afrika til å forsvare store flater. For en defensiv midtbanespiller i et lag som må vinne, er det akkurat en slik kamp der én mistimet takling kan være nok.
Samtidig er det verdt å være litt forsiktig med hvor hardt man går inn på Sør-Korea-seier. De har et bedre utgangspunkt, bedre enkeltspillere og større erfaring fra denne typen kamper, men de trenger ikke nødvendigvis å vinne. Det kan prege både tempo, risikovilje og bytter underveis. Om kampen står 0-0 etter en time, er det Sør-Afrika som må ta de største sjansene. Sør-Korea kan vente, beskytte strukturen og la desperasjonen vokse hos motstanderen. Det er et bilde som passer godt med under-spillet, men som også holder døren åpen for en sen koreansk scoring.
Langskuddet på 0-2 er derfor ikke ulogisk. Det krever at Sør-Afrika etter hvert må slippe seg løs, og at Sør-Korea får rommene de ikke nødvendigvis fikk mot Mexico. Bafana Bafana har vist kampvilje, og Ronwen Williams kan holde dem inne i kamper, men det er vanskelig å komme utenom at Sør-Korea har mer kvalitet i de avgjørende offensive rollene. Dersom Sør-Afrika må jage i sluttfasen, er det ikke vanskelig å se for seg at koreanerne først tar ledelsen, og deretter punkterer kampen mot et lag som ikke lenger har råd til å beskytte seg.
Det mest sannsynlige er likevel ikke et fyrverkeri. Alt ved inngangen peker mot en kamp der det kan bli mer nerve enn rytme, mer kontroll enn kaos og mer taktisk forsiktighet enn offensiv frihet. Sør-Afrika må vinne, men har ikke overbevist i siste tredjedel. Sør-Korea har nok med uavgjort, men bør ha kvaliteten til å utnytte rommene dersom kampen åpner seg. Derfor lander hovedspillet på en ny målfattig kamp i Gruppe A.
**Beste spill:** Under 2,5 mål
**Spill på spiller:** Yaya Sithole får kort anytime
**Langskuddet:** Korrekt resultat: 0-2
