Mens hele verden har fulgt Norges åretak til utslagsrundene med dyp fascinasjon og beundring, har Ståle Solbakken forholdt seg rolig som skjæra på tunet. Han hvilte nemlig alle utespillerne mot Frankrike, og mønstrer nå sitt aller beste mannskap, som attpåtil har fått en god ukes hvile.
Nå er roen over. Nervene har inntatt befolkningen, men heldigvis virker landslaget å ha beholdt både humøret og fatningen. Elfenbenskysten står på motsatt side, og i enden av en eventuell triumf står aristokratene Brasil og venter i åttedelsfinalen. No pressure, then.
Elfenbenskysten har tatt seg til 16-delsfinalen på imponerende vis. De tok seg greit av Ecuador med 1-0, der ivorianerne var mer overlegne enn sluttresultatet tilsier. I 1-2-tapet for Tyskland var de uheldige som ikke fikk med seg poeng, i en match de var det beste laget gjennom store deler av kampen. Curaçao var aldri noe hinder i den siste gruppespillkampen, der Nicolas Pepés dobbel holdt til 2-0-seier og andreplass i gruppa, som ble belønnet med møte med Erling Braut Haaland og kompani.
Fellesnevneren i alle disse kampene har vært Yan Diomandé. RB Leipzig-vingen har gjort akkurat som han har hatt lyst til mot enhver forsvarsspiller han har møtt, og fremstår som Elfenbenskysten desidert største offensive trussel – til tross for at han har notert seg for kun én målgivende så langt i mesterskapet. Men, 19-åringen skaper enormt mye rom både for seg selv og sine lagkamerater med sin blendende hurtighet og finteregister, og den av Fredrik Aursnes eller Marcus Holmgren Pedersen som får nikket på høyreback i kveld, har en svett aften i vente. På motsatt kant har Amad Diallo mer enn nok i repertoaret til å gi David Møller Wolfe problemer, og det blir enormt viktig at Norges backer får den defensive hjelpen de trenger. Her må både Sørloth og Nusa ta i atskillige krafttak.
For Norge handler naturligvis mye om stjerneduoen Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard. Braut’en var svært livlig i triumfene over Irak og Senegal, der han scoret to mål i begge kamper og jobbet dessuten steinhardt for laget. Kaptein Ødegaard skuffet i 4-1-seieren over Irak, men leverte en masterclass mot Senegal. Arsenal-profilen må opp på det samme nivået igjen, skal det bli avansement på Elfenbenskystens bekostning.
Og det er på midtbanen og kantene slaget om åttedelsfinalen trolig vil stå. Elfenbenskysten midtbanetrio er noen kraftsentre av fotballspillere med en voldsom fysisk kapasitet. Hverken Sander Berge eller Ødegaard lar seg imidlertid neppe skremme av fysisk kapable motstandere, hverdagen i Premier League tatt i betraktning. Og på kantene vil nok både Aursnes/Holmgren Pedersen og Møller Wolfe være avhengig av hjelp. På topp stiller Haaland frisk og uthvilt, og det er ingen grunn til å tro han ikke kommer til å skape store problemer for ivorianernes forsvarsspillere. Antonio Nusa har hatt et svakt VM så langt, og Sørloth har heller ikke sprudlet. Kant-duoen har imidlertid tatt i noen skikkelige krafttak defensivt, særlig mot Senegal, og det kan ha gått utover de offensive fibrene som Nusa og Sørloth tross alt besitter.
Samtidig er det ikke vanskelig å se hvor Norge kan gjøre vondt på Elfenbenskysten. Ivorianerne har tidvis vært modige i det høye presset, men det etterlater også rom dersom Norge klarer å spille seg forbi første trykk. Da blir Ødegaards evne til å finne lommer mellom midtbane og forsvar helt avgjørende, og med Haaland på siste skulder skal det ikke mange rene leveranser til før det lukter scoring. Norge har dessuten en fysisk tyngde på dødballer og i boksen som bør kunne skape problemer, særlig dersom Sørloth får brukt kroppen bedre enn han har gjort hittil i mesterskapet. Så får vi håpe TV2 slutta å filme Norges terping på dødballer på treningsfeltet før filmmaterialet nådde frem til ivorianerne.
Dette lukter ikke en kamp Norge får gratis. Elfenbenskysten har fart, fysikk og enkeltspillere som kan straffe enhver norsk feil, og særlig kantduellene kan bli ubehagelige dersom Solbakkens menn ikke får hjelp bredt i banen. Likevel er Norge friskere, mer uthvilt og trolig bedre rustet til å avgjøre i de store øyeblikkene. Med Haaland tilbake fra hvile, Ødegaard i form etter Senegal-kampen og et lag som virker å ha funnet tryggheten i mesterskapet, bør Norge ha nok til å spille seg videre – men neppe uten å måtte lide først.


