“We must accept finite disappointment, but never lose infinite hope” – sa engang den store Martin Luther King Jr. Det gjelder i de fleste aspekter av samfunnet, men det er så til de grader passende i fotball. Kanskje i enda større grad vårt eget, norske landslag.
Vi har blitt vant til, og akseptert, nedturer. Gang på gang de siste 20 årene. Likevel gir vi aldri opp. Aldri håpet. Det forsvinner ikke. Etter 0-0 mot Latvia stirret vi atter en gang sannheten i øynene og aksepterte at vi ikke er gode nok for et mesterskap, denne gangen heller. Noen timer senere ga Nederland fra seg 2-0-ledelse mot Montenegro, og vips så var håpet tilbake. Vi kan jo slå Nederland. Selv om vi etter all sannsynlighet ikke gjør det, skal ingen ta fra oss håpet om at Norge faktisk gjør det.
Omgivelsene har styrket nordmenns håp de siste dagene. Nyheten om at tribunene i Rotterdam kommer til å stå tomme under tirsdagens skjebnekamp ble avløst av perplekse, nederlandske verdensstjerner, tilsynelatende ute av stand til å forklare kollapsen mot Montenegro, og som ikke fremstår 100 prosent sikre på at de kommer til å slå Norge.
På mandagens pressekonferanse, måtte selv Nederlands landslagssjef, Louis van Gaal, innrømme at Norge har en sjanse til å komme til VM på bekostning av Nederland.
– Den største trusselen er at Norge spiller som et lag. Jeg liker det. Og de spiller på én måte. De er enige om planen før kampen, og har spillere med individuell kvalitet. Norge er fortsatt i posisjon til å kunne vinne gruppen advarte trenerveteranen mandag.
Vi kan vel alle være enige om at Norge ikke er favoritter mot Nederland i morgen. Spillselskapet Unibet har tross alt 7,65 i odds på norsk triumf og VM-billett til Qatar. Vi fleste av oss som anser oss selv som tilregnelige, tror ikke Norge kommer til å slå Nederland i morgen kveld, men vi er alle berettiget til å håpe at vi gjør det. Håpet – det forbaskede håpet..
© Copyright - Tipsbladet