Karoline Bjerkeli Grøvdal (36) er for lengst over på plan B etter at hun ble mamma i mai. Friidrettsprofilen vet ennå ikke når hun er tilbake med konkurransesko på beina.
9. mai kom Olivia til verden, og målet til Grøvdal var at hun skulle gjøre comeback under VM i halvmaraton i København 20. september. Det gikk ikke.
Kommende helgs Hytteplanmila kommer også for tidlig.
«Tilbakeslagene» har romsdalsjenta bare måttet ta på strak arm.
– Jeg føler jo at det er lenge siden fødselen, og at «alle» har forventet at jeg skulle ha vært tilbake for lengst. Det blir jo et stress som man lager selv, og litt som kommer utenfra selvfølgelig. Hodet og kroppen har kommet seg raskt, mens det virker som om beina ikke har tålt treningen som hodet vil, sa 36-åringen da NTB snakket med henne på Bislett tirsdag.
Der ble kommende sesongs landslag i friidrett presentert.
– Jeg har hatt to runder med stressreaksjoner i beina. Det tilsvarer en belastningsskade. Det er dokumentert at du får svakere bein under amming, så alt er veldig logisk. Men jeg har nok skyndet meg litt for mye, sier Grøvdal og forklarer:
– Den første stressreaksjonen kom veldig raskt etter at jeg startet opp å løpe igjen. Det var litt kalkulert. Det kan skje. Så dro jeg på høydeleir til St. Moritz og tok med babyen dit. Det gikk veldig bra fram til den siste dagen på leiren. Da fikk jeg vondt i foten igjen. Da måtte jeg bare være litt av igjen, så dette har vært en liten tålmodighetsprøve.
Grøvdal startet høydesamlingen i St. Moritz sammen med familien i august og var ikke tilbake i Norge igjen før i starten av september. Hun måtte si nei til det planlagte halvmaratonet under VM i gateløp i København 20. september, og hun måtte også si nei til Hytteplanmila kommende helg.
Veteranen fra Isfjorden er i gang igjen med trening, og hun forsøkte seg på et lokalt motbakkeløp sist helg. Å løpe flatt er det verre med. Det er foreløpig uvisst når hun kan konkurrere mot de aller beste igjen.
– Jeg trener masse, men det er blitt mest elipsemaskin og sykkel. Det har vært variert og fint det, men nå er jeg helt i slutten av skadefasen og skal snart opp igjen med normal trening. Det positive med at jeg ikke rekker løp som VM i halvmaraton, er at det er løp hele tiden. Gateløp kan du delta i gjennom hele vinteren og når som helst. Men det er maraton jeg har fokus på, og jeg har lyst til å få til noen gode maraton fram mot OL i Los Angeles, sier hun til NTB.
Akkurat nå må hun bare bli helt klar til dyst igjen og skynde seg langsomt.
– Kanskje vil det være fornuftig å løpe EM i terrengløp i Beograd 13. desember? Det har jeg gjort mange ganger før, og så kan det kanskje bli en maraton i februar eller til våren.
– Hva med maraton i Valencia 6. desember?
– Jeg har veldig lyst til å løpe der, men så begynner jeg å få dårlig tid. Det kan være fornuftig å ha is i magen. Det er en fin maraton i Sevilla i februar som er flat og rask. Forhåpentlig blir det en av dem, men jeg tør ikke å sette meg et mål ennå. Da blir det bare en nedtur om det ikke skulle gå.
– Det lukter første maraton i Sevilla da?
– Sevilla kan være fint. Da får jeg to måneder med ekstra trening, og går ikke det, er det mange fine maraton å velge i mellom i april og mai. Det viktigste for meg nå er at jeg får trent bra, og at jeg ikke går på enda en skadesmell.
– Blir du stresset og bekymret?
– Nei, nei. Jeg er ikke stresset for at jeg ikke skal kunne komme tilbake til den formen jeg var i. Jeg må bare få orden på skadeproblemene.
(©NTB)
