Erik ten Hag er ferdig i Manchester United, og nå var det rett og slett ikke flere unnskyldninger igjen for nederlenderen.
Blogg
Skademarerittet i fjor, uro rundt potensielt salg av klubben, og enda mer skadeproblematikk. Man kunne godta at Erik ten Hag fikk en ny mulighet hos de nye eierne og det nye sportslige apparatet i sommer da de selv kom halsende inn døren rett før og etter FA-cuptriumfen mot Manchester City. For det var nok den lykkelige dagen på Wembley som gjorde at Sir Jim og co lot ten Hag få en mulighet. Og jeg forstår at de lot han få den muligheten.
Erik ten Hag på lånt tid
Tross mange spekulasjoner og samtaler med potensielle managere landet ledelsen på ten Hag. På mange måter kan man si at det var på lånt tid, men roen senket seg raskt.
Og en sommer med ro og spillerkjøp som både INEOS og Erik ten Hag var enige om var det nå slutt på unnskyldningene. Prestasjonene måtte opp, stabiliteten måtte opp og poengsankingen måtte starte. Det så, og har absolutt sett bedre ut spillemessig i flere av kampene i høst, men skremmende prestasjoner som førsteomgang mot Tottenham, kollapsen mot Porto, tapet mot Liverpool, uavgjortresultatene mot Twente, Fenerbache, Crystal Palace med mer gjør høsten samlet sett til en gedigen skuffelse. Et lag som ikke hang sammen i fjor viste tidvis at de heller ikke gjør det denne sesongen.
Taktikken til ten Hag funket ikke. Det ble kaotisk, det ble enkelt og det ble mislykket. Og i høst har han famlet mer enn noensinne, til tross for en brede stall og mindre skader enn de siste 18 månedene. Det måtte bare ende som det nå gjør.
Der ten Hag var tydelig og bestemt i sin første sesong og ryddet opp i gammelt rot, har han det siste året vinglet, brukt floskler for å unnskylde prestasjon og resultat, og ikke klart å skape et lag som gir håp om bedring. De første 45 minuttene i gårsdagens kamp mot West Ham var særs solide, men det som skjer etter hvilen er ikke bra nok. Så kan man bruke tre timer på den ubeskrivelige straffen West Ham fikk, men poengtapet var bare få minutter unna likevel, igjen.
Hva skal til for å lykkes i United?
Manchester United har etter Sir Alex Fergusons avgang blitt en klubb som svelger spillere og managere. Det er ikke dårlige managere som har kommet inn portene, og det er ikke bare elendige spillerkjøp heller. Ole Gunnar Solskjær er fortsatt den som har vært nærmest over tid å bringe klubben til bedre tider, der fans og klubb faktisk kjente på en godfølelse. Dette var ikke bare på grunn av hans lederegenskaper, selv om mange avfeier hans taktiske egenskaper sporenstreks.
Men lederegenskapene og man-management var kanskje den største svakheten til Erik ten Hag. Udiskutabelt dyktig manager, noe han viste i Ajax og som flere av både nåværende og tidligere spillere og trenere har fortalt. Enn så lenge har det alltid manglet en brikke for at alt skal klaffe.
Håpet om at United ikke skal gå i samme fellen nok en gang ligger i det nye apparatet som er på plass. Det er faktisk dyktige ledere som tar avgjørelsene nå, og ikke en svimeslått Glazer-figur uten hår i Amerika. Det gir håp om at det kanskje kan bli bedre, men tålmodigheten renner raskt ut blant United-fansen om det blir nye feilskjær. For tålmodighet og støtte pleier managere å få nok av i klubben, men de siste ukene var den tynnslitt hos de fleste.
Den tålmodigheten har fortsatt Ineos og deres nyansatte fotballmenn. Men de bør treffe relativt raskt.
Enn så lenge blir det Ruud Van Nistelrooy som leder laget. Nok en helt fra glansdagene som tar på seg oppgaven. Han har allerede avklart at det blir med det midlertidige oppdraget.
Jobben til nestemann blir uansett stor. Og klarer noen å knekke koden på Old Trafford det neste tiåret? Det vil tiden vise.