EM er over. Da er det på tide å kåre turneringens lag.
EMs beste 11’er
Etter å ha vært turneringens soleklart beste lag, var det fullt fortjent at Spania til slutt dro i land sin fjerde EM-tittel på bekostning av Englands første. Mikel Oyarzabal ble matchvinner for La Roja, etter at Nico Williams først hadde sendt spanjolene i ledelsen. Cole Palmer utlignet på et flott langskudd, men til slutt ble altså Spania for sterke.
Prøv Tipsbladet i fire uker for fem kroner
Luís de la Fuentes mannskap har imponert mer enn noen andre i sommerens turnering, og dermed blir det naturligvis Spania-tungt når EMs beste 11’er skal kåres. For å få plass til så mange av mesterskapets briljante midtbanespillere som mulig, må backene vike plass for denne gang – sannsynligvis til Marc Cucurellas forundrelse.
EMs beste 11’er
Keeper
Bart Verbruggen – Nederland
Imponerende opptredener av en ung keeper. Bart Verbruggen er bare 21 år gammel, men likevel en av hovedårsakene til at Nederland tok seg helt til semifinalen. Brightons burvokter var en travel mann i mesterskapet, som i snitt vartet opp med tre redninger per kamp. Selv om han slapp inn tre mål mot Østerrike, holdt Nederland likevel nullen to ganger. Georgias Giorgi Mamardashvili er en knepen nummer to.
Midtstoppere
Pepe – Portugal
Et personlig høydepunkt: Fredag 5. juli, Volksparkstadion i Hamburg. Kvartfinale, Portugal mot Nederland. Lynraske Marcus Thuram mottar ballen på Frankrikes høyreside og kommer i en-mot-en-duell med 41 år gamle Pepe. Den portugisiske seksjonen av tribunen holder pusten og frykter det verste. Og rett nok, Dembélé sklir lett forbi. Ingen forutså det neste som skulle skje: Fremdeles 41 år gamle Pepe klarer på mystisk vis å ta igjen franskmannen, og i et lite øyeblikk står tiden stille. Midtstopperen vinner ballen, og halvparten av stadion eksploderer i et jubelbrøl som om Portugal hadde scoret. Det øyeblikket alene forsvarer Pepes plass på dette laget.
John Stones – England
England var ikke mye å skryte av i dette mesterskapet, finalister til tross. Det offensive stjernegalleriet virket til tider helt avskrudd, men defensivt var det ikke mye å utsette på. I løpet av syv kamper fikk de bare 23 skudd på mål imot, og i hjertet av Englands forsvar ledet John Stones troppene med største selvfølgelighet. Man City-stopperen viste han er blant verdens beste balldistributører i sin posisjon med sin treffprosent på 94,15 prosent av pasningene, og vant igjen ballen 26 ganger i løpet av mesterskapet. Dannet et utsøkt stopperpar sammen med Marc Guehi, og det var nesten hipp som happ hvem av disse to som fikk plass her.
Aymeric Laporte – Spania
Man kunne tro Aymeric Laporte hadde blitt glemt etter å satt kurs mot Saudi-Arabia i fjor sommer, men i sommer fikk den franskfødte midtstopperen vist seg frem for verden igjen. Spanias forsvar var bortimot ugjennomtrengelig, og slapp inn bare fire mål i mesterskapet – blant annet et suverent langskudd fra Cole Palmer som har lite med forsvarsspill å gjøre. Laporte var sikkerheten selv i hjertet av Spanias forsvar, og distribuerte ballen med 93,84 prosent suksess, og med en toppfart på 33 km/t, holdt han tritt med selv de hurtigste angrepsspillerne.
Midtbanespillere
Rodri – Spania
Verdens beste midtbanespiller viste i EM hvorfor han er verdens beste midtbanespiller. Rodri taper nesten aldri fotballkamper, kun to det siste halvannet året. Gjenvinne ballen, passe ballen, spille av press, drible og skyte: Rodri behersker alt. 28-åringen er en komplett midtbanespiller og ganske den suverent beste i sin posisjon. Rodri hadde et fantastisk mesterskap, som de fleste av sine spanske kolleger. Fabián Ruiz kunne like gjerne tatt plass ved siden av Rodri på dette laget, men vi må nesten gjøre plass til andre med spansk pass også.
Jamal Musiala – Tyskland
Ingen var nærmere å tukte Spania enn Tyskland, og Jamal Musiala brlijerte på det tyske laget, som gjenvant æren blant folket. Bayern-stjernen er kanskje verdens aller mest lovende offensive midtbanespiller. Rykk, fysikk, dribleferdigheter, pasnings- og skuddfot: Musiala har det meste, og det viste han i mesterskapet. 21-åringen fra Stuttgart scoret tre mål for Die Mannschaft, og kommer til å være Tysklands bærebjelke i alle fall de ti neste årene. Florian Wirtz var heller ikke langt unna en plass her.
Kobbie Mainoo – England
England slet voldsomt med å finne ut av midtbanen sin, og eksperimentet med Trent Alexander-Arnold var en enorm fiasko – ikke til forkleinelse for Liverpool-backen. Det var først da Gareth Southgate turte å slippe løs 19 år gamle Kobbie Mainoo at The Three Lions virkelig så ut som et lag som kunne nå langt i dette mesterskapet, i den grad de noen gang gjorde det. England imponerte egentlig ingen, selv om de kom helt til finalen, men Kobbie Mainoo brlijerte. Var fryktløs, var alltid villig til å motta ballen under press, og spilte uten den berømte tyngden som kommer av å ikle seg den engelske landslagsdrakta.
Dani Olmo – Spania
Klokken tikker for europeiske toppklubber som er ute etter en offensiv midtbanespiller. Dani Olmos utkjøpsklausul på £50 millioner løper ut om ni dager, og 26-åringen viste i sommer at han er verdt hver eneste pundseddel. Etter hvert som mesterskapet utviklet seg, beviste Dani Olmo overfor sin landslagssjef at han var nødt til å starte for Spania, og scoret blant annet et briljant mål mot Frankrike i semifinalen. RB Leipzig-stjernen spilte bare 61 minutter i snitt per kamp, men rakk likevel å levere hele fem målpoeng fordelt på tre mål og to assists. Står nok på ønskelisten til de aller fleste storklubbene på kontinentet.
Angrepsspillere
Lamine Yamal – Spania
Ikke gammel nok til å kjøpe alkohol eller sigaretter, stemme i et demokratisk valg eller bli vervet i militæret. Gammel nok til å vri ballen i lengste hjørne i en EM-semfinale, dog. Dette mesterskapet var Lamine Yamals store “coming out party”, i mangel av et bedre uttrykk på norsk. Det nå 17 år unge stortalentet er fryktløs, og blir ikke påvirket av noen ting, uansett hvor stor anledningen måtte være. Mens 99,999 prosent av verdens 16-17-åringer bruker sommeren på å se frem mot et nytt skoleår, bruker Lamine Yamal sommeren til å vinne EM-tittel for Spania. Til slutt ble det hele fem målpoeng for tenåringen, blant annet en assist i selve finalen, da han serverte bestekompis Nico Williams til 1-0.
Cody Gakpo – Nederland
I et mesterskap der mange av de nederlandske angrepsessene sviktet, leverte Cody Gakpo atter en gang for Oranje. Liverpool-spilleren er en solid mesterskapsspiller, og var avgjørende for at Nederland tok seg helt til semifinalen, og med litt mer tur, kunne det like gjerne vært de som stod ansikt til ansikt med Spania i finalen. Cody Gakpo ble Nederlands ubestridte toppscorer med tre mål, og sørget også for en assist. Tyrkias Barış Alper Yılmaz var en solid utfordrer til Gakpos plass på dette laget, men valget falt til slutt på nederlenderen.
Nico Williams – Spania
Nico Williams blir Spanias femte og siste bidragsyter på dette laget. Sammen med bestekompis Lamine Yamal, lyste Athletic Bilbao-stjernen opp dette mesterskapet, og var iskald da øyeblikket tilfalt ham i EM-finalen. 1-0-scoringen var 22-åringens andre i EM, og han leverte også en assist. I tillegg til målpoengene, var det de 31 vellykkede driblingene som gjorde Nico Williams så farlig i dette mesterskapet, og var en konstant trussel fra sin venstrekant. Som Dani Olmo, skal også Williams etter sigende ha en utkjøpsklausul på £50 millioner, som i dagens marked må anses å være et sensasjonelt kupp.
