Dette er en eksklusiv artikkel. Kun abonnenter har tilgang.
Det er ikke bare enkelt å være Chelsea-tilhenger. I alle fall ikke etter alt som har skjedd siden eierskiftet på Stamford Bridge. Klubben har en lang og stolt historie, men har de senere år fremstått som et leketøy for kapitalsterke eiere uten bakgrunn eller tilsynelatende spesiell forståelse for fotball. Omsetningen av spillere er skyhøy, og mangelen på tålmodighet intet annet enn forbausende. Enzo Maresca er sjette Chelsea-manager siden Todd Boehly tok kontroll.
I siste halvdel av forrige sesong virket en overarbeidet Mauricio Pochettino omsider å ha funnet formelen for videre fremgang. Det ble notert finaleplass i ligacupen, mens en råsterk innspurt også førte klubben tilbake til Europa. Noe å bygge videre på? Niks. Det endte i stedet med nytt managerskifte, mens årets sommer har gitt atter nye spillerkjøp.Pochettino og Chelsea sies å begge å ha villet skille lag, og dette forteller eventuelt bare i enda større grad om dyptliggende problemer.
Talent til salgs
Chelsea er viden kjent for å ha enormt volum på spillerstallen, og dette var da også noe Pochettino klaget sin nød over da han overtok. Etter hvert er hovedstadsklubben like kjent for å sende egenproduserte spillere bort, til fordel for innkjøpte «stjerner», som ikke nødvendigvis leverer bedre på gressteppet.
Dominic Solanke, Fikayo Tomori, Tino Livramento, Marc Guehi, Lewis Hall, Ruben Loftus-Cheek, Conor Gallagher, Callum Hudson-Odoi, Eddie Nketiah, Mason Mount, Ian Maatsen og Tammy Abraham er et lite utvalg av toppspillere som har gått gradene i Chelsea, bare for å bli sendt på dør til fordel for spillere som er hentet for milliarder. Klubben kunne altså hatt et lag som med stor sikkerhet hadde prestert bedre enn hva nåværende Chelsea-lag har gjort siste to sesonger, og fansen på Stamford Bridge kunne samtidig ha følt en tilknytning til lag og spillere som de slett ikke føler i dag
Ansatte i akademiet har de senere år jobbet for å produsere penger og profitt, heller enn spillere til førstelaget.
Sjelden fulltreffer
Chelseas bomkjøp kan man skrive bøker om, men selv blind høne finner korn. Det gjorde man så definitivt da man hentet Cole Palmer fra Manchester Citys reservebenk. Den unge angriperen var nær mirakuløs i sin første sesong på Stamford Bridge, og at han til slutt bare hadde Haaland foran seg på Premier Leagues toppscorerliste er faktisk sekundært. Enda mer interessant var å se hans ro med ballen, hans selvtillit, overblikk og pasningsspill, og ikke minst hans totale innvirkning på Chelseas angrepsspill. Palmer er gull verdt Chelsea, men selv han kan ikke dra lasset alene.
Det ble i 2023 lagt over 300 millioner pund på bordet for kvartetten Enzo Fernandez, Moises Caicedo, Romeo Lavia og Christopher Nkunku (for bare å nevne noen av nykommerne), og det har så langt vært penger ut av vinduet, for å være litt hard. Lavia har gått skadet siden unødvendig å ha blitt hentet, mens de øvrige alt annet enn har forsvart prislappen.
Nytt prosjekt, igjen
Det skal altså gjøres nytt forsøk på Stamford Bridge, og nyansatte Enzo Maresca gis ikke spesielt gode arbeidsforhold. Hvorfor Chelsea falt ned på Maresca som ny sjef er heller ikke bare enkelt å se. Leicester-fansen var i alle fall ikke spesielt lei seg for å se ham forlate klubben etter opprykket. Fotballfilosofien er påvirket av Pep Gurdiola og Roberto de Zerbi, men italieneren har altså fortsatt ikke vært sjef for en klubb på øverste nivå. Har han karakter til å takle alle utfordringene som garantert venter i en klubb som Chelsea? Enzo Fernandez satte standarden under feiringen av Arnetinas seier i Copa.
Vel fremme i hovedstaden må italieneren sportslig nå ikke bare lete etter lyspunktene fra forrige sesong, men også rydde plass til sommerens nye kjøp. Når det er sagt; kjøpene av Pedro Neto og Kiernan Dewsbury-Hall lover faktisk godt.
