Vintervinduet i Premier League er lillebror til sommervinduet, men det ble altså handlet for over 800 millioner pund! Chelsea sto alene for nær 300 av de 800 millionene, og satte i samme slengen britisk overgangsrekord da de hentet verdensmester Enzo Fernandez for ubeskjedne 107 millioner pund (drøyt 1,3 milliarder norsk kroner, med dagens kurs). Chelsea-stallen flommer nå over av verdensstjerner i de fleste posisjoner, med unntak av på spissplass.
Bom, bom, bom
At man kom seg gjennom vinduet uten å hente en pålitelig målgjører er ganske forunderlig. Akkurat like forunderlig som at siste spiss man hentet var Pierre-Emerick Aubameyang. Den tidligere Arsenal-angriperen var tydelig ferdig på toppnivå umiddelbart etter avreise fra The Gunners, og fikk ikke ett minutt på banen da Chelsea fredag kveld gikk målløse av banen mot Fulham. Kai Havertz kom til noen muligheter, men tyskeren er ikke viden kjent for å ta spesielt godt vare på sjansene han får.
Å legge Havertz inn i rekken av Chelsea-flopper er kan hende litt tidlig, da det finnes langt verre eksempler på offensive spillere som har mislyktes på Stamford Bridge. Alvaro Morata, Michy Batshuayi, Loic Rémy, Romelu Lukaku, Fernando Torres, Andriy Shevchenko, Gonzalo Higuaín, Mateja Kezman, Adrian Mutu, Radamel Falcao og Timo Werner er av dem man kommer på i farta. Atskillige av dem kom med digre prislapper, og godt rykte. De har alle forlatt klubben som fiaskoer.
Aldrende, gratis og god. Veldig god
Chelsea er naturligvis ikke alene om å ha kastet penger ut av vinduet, og man tar seg faktisk i å kjenne på en barnlig glede over ligaens mindre klubber som handler for peanøtter – og lykkes. Et eksempel viste seg frem på Stamford Bridge fredag. Fulham har imidlertid bare nylig lært leksa. I sine to foregående opprykkssesonger brukte Fulham-ledelsen penger som fulle sjømenn. Nå drives det imidlertid på helt annet nivå, trygt, godt og fornuftig. I Fulham-laget finnes også en spiller som for veldig lenge siden ble avskiltet av både Chelsea og Arsenal. Willian har blitt 34 år, men har vært formidabel for Fulham – etter at de i sommer hentet ham gratis. Tim Ream er året eldre enn Willian, og mange var skeptiske til den aldrende amerikaneren i Premier League denne sesongen. Så feil kan man ta. Den 35-årige midtstopperen har vært av ligaens beste i sin posisjon denne sesongen.
God butikk
Fulham er nevnt, men det finnes enda bedre eksempler på smarte investeringer i andre klubber. Brentford og Brighton er da automatisk de første man tenker på. Brentford kjøpte ikke en eneste spiller i januar, og det har de da heller ikke for vane å gjøre. Biene finner sine transferobjekter via statistikk på excel-ark, og disse brukes nesten utelukkende i sommermånedene. Overraskende mange av dem blir gjort stjerner av, i et trygt og godt miljø i hovedstaden – der en danske får regjere i fred. Bare Klopp og Guardiola har nå sittet lenger enn Thomas Frank ved roret i en Premier League-klubb. Ikke uten grunn.
Brighton-ledelsen satte på forfriskende vis hardt mot hardt, da de nektet å selge Moises Caicedo til Arsenal. Midtbanespilleren ble holdt borte fra trening i dagene før deadline day, men er nå tilbake på treningsfeltet. Trossard ble imidlertid solgt, og som så ofte før gikk Brighton i pluss. Som de gjorde i fjor sommer, da Matrc Cuccurella ble solgt til Chelsea med fortjeneste på 40 millioner pund.
Fortjeneste vil de så definitivt også få for Caicedo, når han etter hvert får gå videre til nye eventyr. Midtbanespilleren ble hentet til Amex Stadium for usle 4 millioner pund, før Arsenal og Chelsea begge var villige til å betale nærmere 80 millioner pund i januar. Verdensmester Alexis Mac Allister vil også bli solgt med enorm fortjeneste, etter å ha blitt hentet for usle 7 millioner pund. Det finnes flust med gode eksempler i Brighton, og man må jo bare trekke frem fantastiske Kaoru Mitoma, som i fjor sommer ble hentet for en halv million pund. Japaneren er et fyrverkeri på venstrevingen, og man kan jo spørre Liverpools høyreside hvordan det er å skulle forsvare seg mot den japanske 25-åringen.
Speiderjakt
Man kan sitte en hel dag og nevne eksempler på hvor godt man kan drive med beskjedne midler i mindre klubber, og samtidig gi like gode eksempler hvor mye penger som kastes ut av storklubbene. G det etter å ha tatt hensyn til at de aller største klubbene automatisk må betale mer grunnet sitt navn og sin posisjon.
Noen nevnt, men ingen er glemt. Resultatet er uansett at man sitter igjen med en barnlig god følelse når de «små» lykkes. Kan hende bør storklubbene jakte de suksessrike klubbenes speidere, heller enn deres spillere.
