OBOS-ligaen 2026: Strømsgodset og Haugesund brukte bare én sesong på returen til Eliteserien. Bak dem bød OBOS-ligaen på høstkollapser, økonomiske kriser og mål i rekordfart.
Sesongoppsummering OBOS-ligaen 2026
Det ble ingen ny Lillestrøm-sesong med ubeseiret opprykk, men de to ferske nedrykkslagene visste i det minste veien hjem. Strømsgodset sikret ligamesterskapet med 66 poeng, ett mer enn Haugesund, og begge er tilbake i Eliteserien etter bare én sesong på nivå to.
Drammenserne avgjorde det med 3–2 på nye Nadderud i siste runde, samtidig som Haugesund snublet mot Odd. Godset hadde divisjonens gjerrigste forsvar med 36 baklengs og fant stadig flere gir utover høsten. Sebastian Pingel leverte 20 mål, mens Herman Stengel både dirigerte og scoret fra midtbanen.
Haugesund var på sin side mest målkåte av samtlige: 86 scoringer og 21 seirer. Sory Diarra sto for 31 av målene alene, og Niklas Sandberg bidro med ni scoringer og 19 målgivende pasninger. Endre Eide fortjener stor honnør for å ha reist et lag som kom fra en blytung nedrykkssesong. Seriegullet glapp på oppløpet, men opprykket var hovedoppdraget. Det ble løst med stil.
Høstspøkelset lever
For Kongsvinger ble det derimot en altfor velkjent historie. KIL var på direkte opprykksplass i 23 av de første 29 rundene, og ledet ligaen så sent som 14. oktober. Så kom 1–5 mot Strømsgodset, og den gamle høstangsten flyttet inn igjen. Tre poeng på de fem siste kampene, fire tap og tredjeplass til slutt.
I fjor glapp direkte opprykk på siste spilledag mot et Åsane-lag som fikk to spillere utvist. Klubben spilte opprykkskvalifisering fire sesonger på rad fra 2022 til 2025, uten å lykkes. Også denne gangen må veien tilbake gå den tunge omveien. Dette begynner å ligne mer på et mønster enn et uhell.
Det motsatte høstfenomenet finner vi hos Strømmen. Nyopprykkerne fikk en grusom start og lå sist da trenerduoen Marcus Ericson og Svein Roger Pettersen tok over i slutten av mai. Men fra 12 poeng i første halvdel av sesongen tok laget 27 i den andre. En niendeplass, seier over selveste Strømsgodset og en avslutning med fire seirer på fem kamper var en oppvisning i hvordan man snur en sesong.
Fest og forlis
Stabæk har også grunn til å smile. Unge, freidige bæringer flyttet inn på nye Nadderud, klatret til fjerdeplass og holdt opprykksdrømmen i live. Magnus Dahlby scoret 19 mål, mens William Wendt og Sebastian Olderheim illustrerte hvilket spennende talentarbeid klubben har på gang. Etter ellevteplassen i fjor er dette klar fremgang, selv om de blå fortsatt har kvalifiseringsjobben foran seg.
I Sogndal har derimot omtrent alt som kunne gå galt, gått galt. En sesong som skulle handle om opprykk, endte på 14.-plass og nedrykkskvalifisering. Bekymringsmeldinger rundt hovedtrener Luis Pimenta førte til eksterne undersøkelser og til at arbeidsforholdet hans ble avsluttet i september. Klubben har ikke offentliggjort de konkrete funnene.
Samtidig kom styreuro, trenerskifte og en fotballsesong med bare én borteseier. For en klubb som fyller 100 år, er dette en jubileumsfest man helst skulle vært foruten.
Bunnlinjen
Åsane og Raufoss rykket ned, men det sportslige er bare halve bekymringen. Åsane startet med ett minuspoeng etter gjentatte brudd på fristene for økonomirapportering, og klubbens egen kontrollkomité advarte om et budsjettert underskudd på rundt tre millioner kroner.
Raufoss endte sist med 20 poeng og 80 baklengsmål. Klubbstyret har selv advart om konkursfare og et akutt behov for friske midler. Begge står foran et langt tyngre gjenreisningsarbeid enn å finne en ny målscorer. Det er slett ikke gitt at vi ser dem tilbake med det første.
Og så var det målene. Hele 909 scoringer på 240 kamper, svimlende 3,79 i snitt, er rekord for OBOS-ligaen under det navnet.
På vårt tabelltips traff vi Strømsgodset øverst og hadde Raufoss omtrent nederst. Kongsvinger ble også plassert i tetkampen. Men Lyn ble tippet som nummer to og endte som nummer elleve. Sogndal skulle bli nummer fem og ble nummer 14. Haugesund ble plassert på sjuende, Stabæk på tiende og Strømmen helt sist.
Særlig den siste fortjener en solid porsjon selvironi. Det er jo derfor vi elsker denne ligaen. Den gjør narr av alle som tror de har forstått den.
ÅRETS KÅRINGER
OVERRASKELSEN
Strømmen
Da Tipsbladet skulle sette opp tabellen før sesongstart, parkerte vi nyopprykkede Strømmen på sekstendeplass. Etter en blytung vår var det lite som tydet på at vi hadde bommet. Men det var før Marcus Ericson og Svein Roger Pettersen tok over ansvaret.
Et lag som knapt fikk med seg poeng i april og mai, vokste gradvis inn i divisjonen og ble en av høstens aller mest formsterke utfordrere. I sesongens siste 15 kamper tok Strømmen 27 poeng, en formkurve de færreste kunne ha forestilt seg.
Seieren over Strømsgodset i oktober var ikke bare prestisjetung; den bidro også til å holde liv i kampen om seriegullet. Til slutt ble det niendeplass, 39 poeng og fornyet kontrakt med rikelig margin. Et opprykk er én ting. Å overleve slik etter en katastrofestart er nesten mer imponerende.
SKUFFELSEN
Sogndal
Vi hadde Sogndal på femteplass før avspark. Fasiten ble fjortendeplass, 31 poeng, 63 baklengsmål og nedrykkskvalifisering. Det er vanskelig å se for seg større avstand mellom forventninger og virkelighet.
På banen manglet stabiliteten gjennom hele sesongen, og bare én borteseier sier sitt om hvor sårbart laget var. Utenfor banen var det enda verre. Bekymringsmeldinger om Luis Pimenta førte til eksterne undersøkelser og til at klubben avsluttet trenerens arbeidsforhold. Sogndal har ikke delt detaljene i undersøkelsene, og det bør ingen andre late som om de kjenner heller.
Styreuroen forsterket inntrykket av en klubb som mistet både kurs og kontroll. At det hele skjedde i klubbens hundreårssesong, gjør kontrasten ekstra brutal. Nå handler alt om å unngå et historisk nedrykk.
ÅRETS SPILLER
Sory Diarra (Haugesund)
Det er vanskelig å argumentere mot 31 mål på 29 kamper. Sory Diarra slettet målrekorden i OBOS-ligaen og skjøt Haugesund tilbake til Eliteserien på første forsøk.
Måltallet er oppsiktsvekkende i seg selv, men enda mer imponerende er fordelingen: 14 scoringer hjemme og 17 borte. Dette var ingen spiss som bare trivdes med medvind på eget stadion. Diarra sto bak over en tredjedel av Haugesunds 86 ligamål, og tok hovedansvar i et lag som trengte nye ledere etter nedrykket.
Sebastian Pingel, Magnus Dahlby og Mikael Tørset Johnsen leverte også enorme tall, men ingen var i nærheten av Diarras produksjon. At han allerede er kåret til divisjonens beste av den offisielle juryen, gjør ikke dette valget mindre riktig. Noen ganger trenger man ikke være original for å treffe.
ÅRETS KOMET
Oliver Holden (Ranheim)
William Wendt ble kåret til årets unge spiller av den offisielle juryen, og Stabæk-talentet hadde vært et fullt forsvarlig valg også her. Men Tipsbladets kometpris går til Oliver Holden.
Den 21 år gamle Ranheim-midtbanespilleren hadde verken mål eller nevneverdige offensive tall å vise til fra 2025: null scoringer og to assists på 29 ligakamper. Ett år senere står han med seks mål og åtte målgivende pasninger, samtidig som han har vokst frem som en stadig viktigere brikke for trønderne.
Ranheim var riktignok et av ligaens mest uberegnelige lag, med 74 scorede mål og nesten like mange baklengs. Midt oppi denne berg-og-dal-banen leverte Holden en individuell utvikling som var vanskelig å overse. Fra lovende til avgjørende på én sesong: Det er ganske presist hva en komet skal være.
ÅRETS KJØP
Sebastian Pingel (Strømsgodset)
Strømsgodsets Sebastian Pingel jubler etter 3-0 målet under 1. divisjonskampen i fotball mellom Strømsgodset og Sogndal på Marienlyst stadion.
Foto: Javad Parsa / NTB
Et av sesongens beste grep ble tatt allerede i vinter, da Strømsgodset hentet Sebastian Pingel fra danske AC Horsens. En 32 år gammel dansk spiss på treårskontrakt var neppe signeringen som fikk alle til å sprette champagnekorker, men for en fulltreffer det skulle vise seg å være.
Pingel noterte seg for 20 scoringer og åtte målgivende pasninger i sin første sesong på Marienlyst. I en liga der nesten alle scoret mye, var han likevel en av de mest pålitelige leverandørene.
Strømsgodset vant serien med bare ett poengs margin, og uten dansken er det vanskelig å se for seg at trofeet hadde endt i Drammen. Niklas Sandbergs retur til Haugesund, med ni mål og 19 assists, var et minst like sterkt motkandidatur. Vi lar seriegullet vippe den tette duellen i Pingels favør.
ÅRETS TRENER
Marcus Ericson og Svein Roger Pettersen (Strømmen)
Vi kunne valgt Endre Eide, som sendte Haugesund rett tilbake til Eliteserien, eller Magne Hoseth, som tok gull med Strømsgodset. Likevel er det vanskelig å komme utenom duoen som sto bak Strømmens forvandling.
Da 25 år gamle Marcus Ericson og makker Svein Roger Pettersen overtok treneransvaret mot slutten av mai, var laget sist og på vei mot et kort opphold i divisjonen. Sakte, men sikkert fikk de orden på resultatene. Fra 12 poeng før halvspilt serie til 27 etter, og til slutt en niendeplass som få hadde sett for seg.
Begge har fått tillit til å fortsette, og ikke uten grunn. Å rykke opp med den sterkeste stallen er krevende nok. Å gjøre en antatt dumpekandidat til et trygt midtsjiktlag krever noe helt annet.
ÅRETS BOMKJØP
Villads Rasmussen (Odd)
Denne prisen er langt vanskeligere å dele ut enn i Premier League. Overgangssummene er ofte ukjente, og det er få tilfeller av enorme summer kastet bort på en benkesliter. Vi velger derfor å vurdere sportslig uttelling fremfor prislapp.
Odd hentet Villads Rasmussen fra danske Hobro som en del av en omfattende ombygging av angrepsrekka. Dansken fikk draktnummer ti og snakket selv om å bli en kampavgjørende spiller. Men mens Faniel Tewelde leverte 16 ligamål og Sanel Bojadzic noterte seg for tolv, ble det bare tre scoringer og ingen målgivende pasninger for Rasmussen på 23 ligakamper.
Han fikk tilstrekkelig med spilletid til at det er vanskelig å bortforklare tallene med mangel på muligheter. Det betyr ikke at 24-åringen er en dårlig fotballspiller, eller at overgangen var dyr. Men i en liga der angrepsspillere leverte rekordtall på løpende bånd, ble dette en skuffende debut.
ÅRETS LAG
Formasjon: 4–3–3
Keeper
Mattias Lamhauge – Strømsgodset
Forsvar
Lars Vilsvik – Strømsgodset
Jesper Taaje – Strømsgodset
Nicolai Næss – Stabæk
Samuel Skree Skjeldal – Odd
Midtbane
Andreas Dybevik – Kongsvinger
Herman Stengel – Strømsgodset
William Wendt – Stabæk
Angrep
Niklas Sandberg – Haugesund
Sory Diarra – Haugesund
Magnus Dahlby – Stabæk
