Tidligere verdensmester Amund Sjøbrend er død. Han gikk bort etter kort tids sykeleie 4. oktober.
Norges Skøyteforbund melder om dødsfallet i samråd med familien. Han ble 73 år gammel.
– Amund kommer til å bli dypt savnet. Han hadde et stort engasjement for skøytesporten og for menneskene rundt seg. Han var opptatt av at andre skulle trives, utvikle seg og oppleve mestring, uansett nivå. Han satte varige spor etter seg, både som utøver, trener og medmenneske, sier skøytepresident Nils Einar Aas.
Sjøbrend var en av de fire S-ene, sammen med Sten Stensen, Kay Arne Stenshjemmet og Jan Egil Storholt. Kvartetten satte et varig preg på norsk og internasjonal skøytesport og dominerte sporten gjennom hele 1970-tallet.
Søndag ble han den første av dem til å gå bort.
Sjøbrend var den av dem som levde litt i skyggen av de andre tre. Det var ikke tilfeldig at han var den siste av herrene Stensen, Storholt, Stenshjemmet og ham selv som hentet hjem store titler.
Titlene kom i 1981 da han både ble europamester i Deventer 25. januar og verdensmester på Bislett 15. februar. «Amund, Amund, Amund!» ropte de nærmere 57.000 tilskuerne som hadde presset seg inn på stadion for å få med seg Sjøbrends bragd i det som den gang var norsk skøytesports storstue.
Det lå slett ikke i kortene at det var nettopp Sjøbrend som skulle bli den andre nordmannen etter Per Ivar Moe i 1965 som skulle bli verdensmester på Bislett. Stenshjemmet ledet med 20 sekunder foran den avsluttende 10.000-meteren, men Stenshjemmet sprakk så det sang og fikk det spesielt tungt på sisterunden. Sjøbrend snek seg forbi og ble verdensmester med 2,1 poengs margin.
Hedmarkingen kunne blitt europamester allerede i Eskilstuna i 1974, men tapte den gangen med knappe 0,023 poeng for svensken Göran Claeson. Sjøbrend vant både 500- og 5000-meteren og ble nummer tre på 1500 meter, men Claeson ødela den store moroa da han ble for sterk på det avsluttende milløpet.
Han tok sin eneste NM-tittel i 1975. I årene fra 1976 til 1980 var det de andre tre S-ene som stakk av med de største overskriftene.
Da Sjøbrend slo igjennom på isen, bodde han på hybel hos en sportsjournalist på Briskeby i Hamar Arbeiderblad. Ifølge denne journalisten verserte det en anekdote om at Sjøbrend ble betegnet som Briskeby-løperen om at han tok gull og vant, at han var Hamar-løperen om det ikke ble medalje og at han kom fra Slåstad i Odalen (som sant var) om det gikk dårlig.
Det var på Dølisjøen i Odalen at han deltok på sitt første skøyteløp som femåring. Sjøbrend drev med en rekke forskjellige idretter som barn og ungdom, men det var skøyteløper han endte opp som. På Slåstad har han også fått en egen vei oppkalt etter seg. Sjøbrend slet med astma gjennom karrieren og fikk både løp og hele mesterskap ødelagt på grunn av det.
Etter triumfene i 1981 fikk han også Oscar-statuetten. Totalt tok Amund Sjøbrend sju distanseseirer i internasjonale mesterskap.
– Amund har vært en stor inspirasjon og en nær venn for meg personlig, og han betydde mye for svært mange i skøytemiljøet. I senere år var han trener for jentegruppen i Aktiv Skøyteklubb, hvor han delte raust av kunnskapen, erfaringen og engasjementet sitt. Han hadde en egen evne til å se menneskene rundt seg og få fram det beste i dem, sier skøytepresident Aas.
(©NTB)
