Det er mulig å analysere seg både gul og blå på formasjoner, kampplaner og temperaturer. Til slutt er det likevel vanskelig å komme utenom det mest åpenbare: Norge og England har spilt fotballkamper med mål, vendinger og defensive brister gjennom hele mesterskapet.
Samtlige fem norske VM-kamper har endt med scoring til begge lag. Norge har scoret 12 ganger og sluppet inn ni. England har på sin side produsert 11 mål og sluppet inn fem, hvorav fire baklengsmål har kommet i de to utslagskampene mot DR Kongo og Mexico.
Til sammen har lagenes ti kamper gitt 37 scoringer – et snitt på 3,7 mål per kamp.
Norge har dessuten scoret minst to mål i fire av fem kamper. England har gjort det samme i fire av fem. Thomas Tuchels lag leder også samtlige kvartfinalister i antall skapte store målsjanser med 23, mens Norge har mesterskapets høyeste gjennomsnittlige xG-verdi per avslutning, på 0,17. England skaper altså mange store muligheter. Norge skaper færre, men svært gode, sjanser.
Begge lag har samtidig vist at de kan bli sårbare når kampen åpner seg. Norge måtte overleve både 14 avslutninger og 14 cornere mot Elfenbenskysten, før Brasil brente ett straffespark og senere traff stolpen via Ørjan Nyland. England tillot 20 avslutninger mot Mexico og måtte gjøre hele 49 klareringer – deres høyeste antall i en VM-kamp siden 1990.
Det er derfor vanskelig å stole fullt og helt på noen av forsvarene. Langt enklere er det å stole på Haaland, Kane, Bellingham, Ødegaard og resten av det offensive arsenalet.
Oddstips: Begge lag scorer & Over 2,5 mål
Fra Bagdad til Brasil – den norske reisen mot historien
Norge kom til sitt første verdensmesterskap på 28 år med en av turneringens mest fryktinngytende angrepsrekker, men også med spørsmål knyttet til manglende mesterskapserfaring. Fem kamper senere eksisterer ikke de spørsmålene lenger.
VM-eventyret startet med 4-1 mot Irak. Norge var tidvis nervøse og sårbare i åpningsminuttene, men vokste inn i kampen og produserte 2,53 forventede mål. Erling Braut Haaland scoret to ganger i VM-debuten, og Norge fikk den starten hele nasjonen hadde drømt om.
Deretter fulgte 3-2 mot Senegal. Igjen scoret Haaland to, men igjen måtte Norge lide. Senegal presset på mot slutten, før Ståle Solbakkens mannskap rodde i land seieren og sikret plassen i utslagsrundene.
Det norske B-laget tapte riktignok 1-4 mot Frankrike i gruppefinalen, men sluttresultatet fortalte ikke hele historien. Solbakken gjorde ti endringer i startoppstillingen, hvilte Haaland gjennom hele kampen og så Norge produsere høyere xG enn franskmennene – 1,69 mot 1,31.
I 16-delsfinalen mot Elfenbenskysten ble Norge presset bakover i lange perioder, men viste den egenskapen alle gode mesterskapslag trenger: Evnen til å vinne uten å kontrollere alt. Haaland avgjorde sent og sendte Norge videre med 2-1.
Så kom Brasil.
Fem ganger verdensmester. Neymar. Vinícius Júnior. Alisson. Et globalt fotballimperium mot en nasjon som ikke hadde vunnet en VM-kamp siden 1998.
Brasil fikk straffespark. Nyland reddet. Brasil presset. Norge holdt stand. Deretter steg Haaland til værs og headet Norge foran, før han hamret inn 2-0 med venstrefoten fra utsiden av sekstenmeteren. Neymar reduserte på overtid, men kunne ikke stanse det som allerede var blitt norsk fotballhistorie.
Haaland ble dermed den første norske spilleren som har scoret to mål i en utslagskamp i et stort mesterskap. Han har scoret i 14 strake tellende landskamper, med 27 mål i denne perioden, og har funnet nettet i samtlige fire VM-kamper han har startet.
Norge er ikke lenger bare lykkelige over å være med. De har beseiret Brasil. De tilhører dette selskapet.
England har vaklet – men aldri falt
England åpnet turneringen med en svært imponerende 4-2-seier over Kroatia. Tuchels lag produserte 2,80 xG fra 22 avslutninger, mot kroatenes 0,71, og viste umiddelbart hvilket offensivt toppnivå de besitter.
Deretter fulgte en langt mer frustrerende 0-0-kamp mot Ghana. England hadde hele 78,8 prosent ballbesittelse – deres høyeste notering i en VM-kamp siden slike tall ble registrert – men klarte ikke å bryte ned et ekstremt lavtliggende forsvar. Ghana hadde bare to avslutninger.
En kontrollert 2-0-seier mot Panama sikret gruppeseieren. Jude Bellingham ble da den yngste engelske spilleren siden 1966 som både har scoret og levert assist i samme VM-kamp, mens England vant xG-statistikken 1,40–0,59.
I utslagsrundene har reisen vært langt mer dramatisk.
England havnet under mot DR Kongo, men Harry Kane scoret to ganger etter pause og sikret 2-1. Mot Mexico leverte Bellingham deretter to mål med bare 98 sekunders mellomrom. England gikk opp i 3-1, fikk Jarell Quansah utvist og måtte forsvare seg gjennom en kaotisk avslutning før 3-2-seieren var sikret.
England hadde bare 33,2 prosent ballbesittelse på Azteca – deres laveste registrerte andel i en VM-kamp – men viste både kampkraft og evnen til å straffe motstanderen effektivt.
Harry Kane står med seks mål. Jude Bellingham har fire. Bukayo Saka har tre målgivende pasninger. England har ikke alltid sett ut som en verdensmester, men de har stadig funnet en vei videre.
Den taktiske nøkkelen: Kan Norge spille gjennom Englands første press?
England vil trolig forsøke å presse Norge høyt når ballen spilles inn sentralt til Patrick Berg eller Sander Berge. Kane leder førstelinjen, mens Bellingham støter aggressivt frem fra midtbanen. Declan Rice og en av vingene kan samtidig stenge pasningsveiene inn mot Martin Ødegaard.
Det viktigste for Norge blir derfor å få Englands midtbane til å bevege seg sideveis.
Solbakkens lag bygger ofte opp med stopperne bredt, mens Berg senker seg ned og Ødegaard finner rommet på utsiden av motstanderens sentrale midtbane. Dersom Norge klarer å trekke Rice eller Bellingham ut av posisjon, kan Ødegaard vende opp og lete etter Haalands løp mellom stopper og back.
Norge trenger ikke mange slike situasjoner. De har som nevnt høyest xG per avslutning blant kvartfinalistene. Det skyldes delvis Haalands ekstreme evne til å komme til avslutninger fra farlige områder, men også at Norge ofte er villige til å spille én ekstra pasning fremfor å avslutte fra dårlig vinkel.
Mot Brasil kom det første målet etter innlegg fra venstre, mens det andre oppsto da Andreas Schjelderup fant Haaland i overgangsrommet. Alle Norges fire målgivende pasninger fra vingene i mesterskapet har kommet fra venstresiden. Det gjør valget mellom Antonio Nusa og Schjelderup spesielt interessant. Nusa er den beste ballføreren og én-mot-én-spilleren, mens Schjelderup leverte to målgivende mot Brasil.
England har dessuten problemer på høyrebacken. Quansah er suspendert, Reece James har vært usikker, og Djed Spence kan bli kastet inn fra start. Den norske venstresiden bør derfor være et naturlig angrepspunkt.
Norge må håndtere Kane mellom leddene
På motsatt side står Norge overfor et problem som er fundamentalt annerledes enn oppgaven mot Brasil.
Harry Kane er ikke bare en spiss som venter i boksen. Han faller ned i mellomrommet, binder stopperne til vanskelige valg og åpner rom for løpene til Bellingham, Saka og Anthony Gordon.
Dersom Kristoffer Ajer eller Leo Østigård følger Kane for langt ut, kan Bellingham angripe rommet bak stopperen. Dersom de blir stående, kan Kane vende opp og distribuere ballen mot vingene. Patrick Berg får derfor en svært viktig defensiv oppgave foran stopperparet.
Norge kan heller ikke bli for smale. England har skapt 23 store sjanser i mesterskapet, flest av alle kvartfinalistene, og mye av produksjonen kommer gjennom kombinasjoner mellom back, ving og Bellingham i indre korridor. Rice leder England i skapte sjanser, mens Bellingham har produsert åtte, tilsvarende 1,8 per 90 minutter.
Norge må presse ballfører uten å åpne rommet sentralt. Det er enklere sagt enn gjort.
Spill på spiller: Jude Bellingham assist anytime
Bellingham har først og fremst markert seg som målscorer i dette mesterskapet, men rollen hans gjør assistspillet interessant.
Real Madrid-stjernen beveger seg ofte inn i rommet bak Norges midtbane og foran stopperne. Derfra kan han enten angripe boksen selv, kombinere med Kane eller slippe ballen ut til en ving før han får den tilbake i farlig område.
Bellingham står med fire mål, én assist og 0,9 forventede målgivende pasninger i mesterskapet. Han har skapt åtte sjanser og er nærmest umulig å plukke opp når Kane trekker seg ned og de engelske vingene holder bredden.
Norge har sluppet inn i samtlige fem kamper. Mot et norsk lag som gjerne forsvarer boksen smalt for å beskytte sonene rundt Kane, kan Bellingham få både plass og flere muligheter til å spille den nest siste eller siste pasningen.
At England kan gjøre taktiske endringer uten å svekke laget vesentlig, styrker også spillet. Bellingham kan starte som offensiv indreløper og senere flyttes høyere opp dersom Tuchel ønsker mer trykk rundt den norske sekstenmeteren.
Oddstips: Jude Bellingham assist anytime
Langskuddet: Haaland og Kane scorer
Det blir knapt mer høyglanset enn dette.
På den ene siden står Erling Braut Haaland, med sju VM-mål og scoring i samtlige fire kamper han har spilt. På den andre står Harry Kane, med seks mål og minst én scoring i fire av Englands fem kamper.
Haaland har scoret to mot Irak, to mot Senegal, ett mot Elfenbenskysten og to mot Brasil. Kane scoret to mot Kroatia, ett mot Panama, to mot DR Kongo og ett mot Mexico.
Til sammen har de levert 13 mål på ni opptredener.
Begge er også sine respektive nasjoners klare førstevalg fra straffemerket. Det er relevant i en kamp med raske angripere, intense dueller og forsvar som allerede har gitt bort flere straffespark i mesterskapet. Norge forårsaket to mot Brasil, mens Kane selv omsatte fra elleve meter mot Mexico.
England har sluppet inn fire mål i sine to utslagskamper. Norge har ikke holdt nullen i VM. Samtidig står verdens to fremste nummer ni-spillere på hver sin side av midtstreken.
Haaland beskrev selv Kane som en annen type spiss, mens Kane kalte nordmannen en fysisk dominerende «maskin». Når de endelig møtes i en VM-kvartfinale, er det ikke utenkelig at begge skriver navnet sitt på scoringslisten.
Oddstips: Erling Braut Haaland og Harry Kane scorer
En kveld for norske mirakler
Optas superdatamaskin vurderer dette som den jevneste av de fire kvartfinalene. England vant etter 90 minutter i 50,4 prosent av simuleringene og gikk videre i 62,3 prosent. Norge avanserte i de resterende 37,7 prosentene.
England er favoritter. Det skal de være. De har større bredde, mer erfaring fra utslagsrunder og flere muligheter til å endre kampbildet fra benken.
Men tallene forteller også at Norge har reelle våpen. Solbakkens lag skaper svært gode sjanser, scorer minst to mål nesten uansett motstand og har verdens mest fryktede avslutter fremst. Bak ham dirigerer Ødegaard, mens Berge, Berg og Aursnes gir laget balanse og arbeidskapasitet.
Norge har allerede gått lenger enn noen norsk herrelandslag har gjort før. De har allerede slått Brasil. Det er ikke lenger nok å beskrive dette som en hyggelig overraskelse eller en nasjonal fotballfest.
Dette laget står én seier unna en VM-semifinale.
Én seier unna Argentina eller Sveits.
Én seier unna fotballens evighet.
England har historien, bredden og forventningspresset. Norge har Haaland, samholdet og troen som bare oppstår når en hel nasjon begynner å ane at det umulige kanskje ikke er umulig likevel.
Vikingene har rodd helt til Miami.
Nå gjenstår bare England.
