Åttedelsfinalen i New Jersey er drømmereprisen fra Marseille 1998. Vi vurderer lagene fra den majestetiske aftenen for 28 år siden opp mot søndagens (sannsynlige) ellever.
Slik vurderer vi lagene
Det er aldri lett å vurdere og sammenligne forskjellige generasjoner fotballag og spillere. Vi har likevel gjort et ærlig forsøk. Hvor sterke var egentlig 1998-utgaven av Brasil? Hvor lå deres styrker og svakheter? Og i hvilken retning har Seleção utviklet seg siden den gang? Det er det vi har prøvd å vurdere.
Samtidig, hvor god var egentlig Flonaldo sammenlignet med resten av verdens fotballelite denne magiske Sankthans-kvelden for 28 år siden, vurdert opp mot dagens superstjerne Erling Braut Haaland? Hvor ligger Norges styrker 2026 sammenlignet mot 1998-utgaven? Som sagt, dette er en høyst krevende og tilsvarende subjektiv øvelse, men vi tror likevel at den kan gi noen svar på styrkeforholdet mellom disse nasjonene da og nå.
Brasil 1998 vs Brasil 2026
| Brasil 1998 | Karakter | Brasil 2026 | Karakter |
|---|---|---|---|
| Taffarel | 8,0 | Alisson | 9,0 |
| Cafú | 9,5 | Danilo | 6,0 |
| Gonçalves | 5,5 | Marquinhos | 8,5 |
| Júnior Baiano | 5,5 | Gabriel | 9,0 |
| Roberto Carlos | 9,5 | Douglas Santos | 4,5 |
| Carlos Dunga | 6,0 | Casemiro | 6,0 |
| Leonardo | 8,0 | Bruno Guimarães | 8,0 |
| Denílson | 7,0 | Danilo | 5,5 |
| Rivaldo | 9,0 | Rayan | 7,0 |
| Ronaldo | 10,0 | Matheus Cunha | 7,0 |
| Bebeto | 7,0 | Vinícius Júnior | 9,0 |
| Totalt | 83,0 | Totalt | 79,5 |
Spiller for spiller: Brasil
Taffarel: Verdensmester i 1994, og fikk hele 101 landskamper for Brasil. Strålende keeper.
Alisson: Vært blant verdens beste keepere i ti år, og er fremdeles like god. Potensiell matchvinner.
Cafú: En av tidenes beste høyrebacker. 28 år og på sitt absolutt beste i 1998.
Danilo: Juventus-backen har blitt 34 år, og aldri vært en «world beater».
Gonçalves: Fikk sin plass i laget etter skader og fravær, og var aldri blant de store brasilianske stoppernavnene. Solid, men begrenset.
Marquinhos: Fortsatt en av Brasils viktigste forsvarsspillere. Rutinert, trygg med ballen og ledertype i et ellers mer uferdig lag.
Júnior Baiano: Stor, kompromissløs og fysisk sterk stopper, men også en spiller med klare begrensninger. Ikke akkurat silkefot fra Brasils øverste hylle.
Gabriel: Arsenal-stopperen har tatt enorme steg de siste årene. Duellsterk, venstrebent og kanskje Premier Leagues beste midtstopper akkurat nå.
Roberto Carlos: 25 år gammel, Real Madrid-stjerne og verdens beste venstreback. Et fysisk monster med venstrefot fra en annen planet.
Douglas Santos: En brukbar klubbspiller, men her blir kontrasten brutal. Langt unna nivået Brasil normalt forbinder med venstrebackrollen.
Dunga: 34 år gammel kaptein med enorm erfaring, men toppnivået lå bak ham. Viktig organisatorisk, men ingen dominerende kraft lenger.
Casemiro: Har hatt en fantastisk karriere, men er ikke lenger på sitt beste. Fortsatt smart og tøff, men tempoet er ikke hva det var.
Leonardo: Elegant, intelligent og teknisk strålende. Ikke den raskeste, men en spiller som ga Brasil kontroll, rytme og kreativitet.
Bruno Guimarães: Moderne midtbanespiller med stor motor, god pasningsfot og Premier League-tyngde. En av 2026-utgavens sikreste kort.
Denílson: Verdens dyreste spiller sommeren 1998, og en publikumsfavoritt med enorme dribleferdigheter. Mer show enn sluttprodukt.
Danilo: Fysisk sterk og anvendelig midtbanespiller, men kommer inn som følge av skader. En nyttig løsning, ikke en spiller Norge bør frykte mest.
Rivaldo: På vei inn i sine aller beste år, og allerede en av verdens mest komplette offensive spillere. Teknikk, skudd, overblikk og måltrussel.
Rayan: Et av Brasils mest spennende offensive talenter. Uredd og direkte, men fortsatt mer potensial enn ferdig verdensstjerne.
Ronaldo: Verdens beste fotballspiller i 1998. Eksplosiv, brutal én mot én og en spiss som kunne avgjøre enhver kamp alene.
Matheus Cunha: God, bevegelig og hardtarbeidende angrepsspiller. Likevel et godt stykke unna nivået Brasil historisk har hatt på topp.
Bebeto: 34 år, men fortsatt klok, bevegelig og målfarlig. Ikke lenger på sitt beste, men fortsatt en spiss med VM-klasse i bevegelsene.
Vinícius Júnior: Brasils største stjerne i 2026. Ekstrem fart, ekstrem én mot én-kraft og spilleren Norge aller helst må stoppe.
Norge 1998 vs Norge 2026
| Norge 1998 | Karakter | Norge 2026 | Karakter |
|---|---|---|---|
| Frode Grodås | 6,0 | Ørjan Nyland | 6,0 |
| Henning Berg | 7,0 | Marcus Holmgren Pedersen | 5,5 |
| Ronny Johnsen | 8,0 | Kristoffer Ajer | 7,0 |
| Dan Eggen | 5,0 | Torbjørn Heggem | 5,5 |
| Stig Inge Bjørnebye | 7,0 | David Møller Wolfe | 5,5 |
| Øyvind Leonhardsen | 6,5 | Martin Ødegaard | 8,5 |
| Kjetil Rekdal | 7,5 | Sander Berge | 7,5 |
| Roar Strand | 6,0 | Patrick Berg | 7,0 |
| Håvard Flo | 6,0 | Alexander Sørloth | 7,0 |
| Tore André Flo | 8,0 | Erling Braut Haaland | 9,5 |
| Vidar Riseth | 5,5 | Antonio Nusa | 7,5 |
| Totalt | 72,5 | Totalt | 76,5 |
Spiller for spiller: Norge
Frode Grodås: Et steg ned fra Erik Thorstvedt, som var en enorm keeper, men Grodås var en undervurdert burvokter.
Ørjan Nyland: Har ikke stått fast på klubblaget, og regnes som elleverens svakeste ledd. Har imidlertid levert et prikkfritt VM så langt, og vi husker den fantomredningen mot Elfenbenskysten?
Norway’s Orjan Nyland in action as he makes a save from a free kick from Ivory Coast’s Amad Diallo REUTERS/Kai Pfaffenbach
Henning Berg: Kanskje enda bedre som midtstopper, men likevel et bunnsolid valg på høyrebacken, når Denílson og Rivaldo var oppgaven.
Marcus Holmgren Pedersen: Kommer trolig inn for Ryerson. Hadde brukbar kontroll på Diomandé, men enda tøffere tester venter mot Vinícius Júnior.
Ronny Johnsen: Var blant Europas beste midtstoppere i 1998, og en av Norgeshistoriens beste forsvarsspillere.
Kristoffer Ajer: Litt inn og ut av laget i Brentford, men en solid Premier League-stopper, som har gjort det strålende i VM hittil.
Dan Eggen: Nokså overraskende valg i startelleveren, men hadde en fin landslagskarriere, og ble en kulthelt.
Torbjørn Heggem: «Late bloomer», som ikke overbeviste i oppkjøringen til VM. Har heldigvis vært bedre etter at alvoret startet.
Stig Inge Bjørnebye: Bommet nesten aldri på Flo-pasningen. Bunnsolid venstreback.
David Møller Wolfe: Litt for ustabil. Veldig god på sitt beste, men bunnivået er nødt til å bli bedre.
Øyvind Leonhardsen: Løpsmaskin, duellspiller og en type Drillo elsket. Ikke elegant, men ekstremt nyttig i et lag som levde av struktur og kraft.
Martin Ødegaard: Kaptein, Premier League-stjerne og Norges kreative hjerne. Kanskje ikke på sitt aller mest dominerende, men fortsatt spilleren som får Norge til å puste med ball.
Kjetil Rekdal: Tøff, klok og iskald. Hadde ikke samme internasjonale stjernestatus som de største navnene, men var selve nerven i Drillos midtbane.
Sander Berge: Har endelig funnet en landslagsrolle som kler ham. Stor, trygg og teknisk god, og gir Norge en ro med ballen 1998-laget ikke hadde.
Roar Strand: En glimrende klubbspiller og enorm løpskraft, men aldri noen internasjonal stjerne. Gjorde jobben, men var ikke blant de største profilene.
Patrick Berg: Startet ikke VM som selvskreven, men har spilt seg inn med autoritet. Monsterkampen mot Elfenbenskysten løftet både status og karakter.
Håvard Flo: Nyttig, lojal og god i rollen sin, men ikke samme trussel som lillebror Tore André. Først og fremst en systemspiller i Drillos Brasil-plan.
Alexander Sørloth: Stor, sterk og vanskelig å håndtere. Ikke alltid like klinisk, men gir Norge en fysisk dimensjon som passer perfekt ved siden av Haaland.
Tore André Flo: Var på sitt livs landslagsnivå i 1998. Ga Brasil mareritt i 1997, og gjorde det igjen da Norge trengte ham aller mest.
Erling Braut Haaland: En av verdens aller beste spisser, og Norges største våpen. Selv når han er anonym, trenger han bare ett øyeblikk.
Vidar Riseth: En typisk 90-talls potet: tøff, anvendelig og villig til å løpe gjennom vegger. Men i denne elleveren var han ingen nøkkelmann.
Antonio Nusa: Norges x-faktor. Uredd, eksplosiv og allerede matchvinner i VM, men fortsatt ung nok til at prestasjonene kan svinge.
Kort oppsummert
Denne øvelsen gir oss noen ganske klare bilder. Det offensive registeret til Brasil var langt større enn dagens utgave, samtidig som de hadde ikoniske spillere over hele linja. Cafú, Roberto Carlos, Rivaldo og Ronaldo er blant historiens beste i sine posisjoner. Der dagens Seleção skiller seg ut i positivt fortegn, er midtstopperne, og Ancelotti rår over et av verdens beste midtstopperpar.
Norge anno 1998 var bunnsolide, strukturerte og vanskelige å spille mot. Løpskraft og offervilje var nøkkelen offensivt, mens det norske forsvaret holdt høy europeisk klasse. Dagens Norge er klart hvassere offensivt. Haaland er tidenes beste norske spiller, mens kaptein Ødegaard er verdensklasse. Antonio Nusa gir oss enorm x-faktor, mens Sørloth og Berge holder bunnsolid europeisk nivå.
Målt spiller for spiller vinner dagens Brasil 79,5–76,5 mot dagens Norge. Det gjør de gulkledde til en knapp og naturlig favoritt, først og fremst på grunn av Alisson, stopperparet Marquinhos/Gabriel og Vinícius Júnior. Samtidig er ikke forskjellen større enn at Norge har mer enn nok toppkvalitet til å true dem. Haaland og Ødegaard er to av kampens største profiler, Nusa gir Norge x-faktor, og Sørloth/Berge/Berg sørger for at dette ikke bare handler om å overleve.
Brasil er best på papiret, men ikke overlegne.
