Brasil vs Norge: Drømmereprisen

BRASIL VS NORGE: Søndag holder Norge igjen pusten, mens våre beste menn skal forsøke å ro seg til historisk kvartfinale – på selveste Brasils bekostning. Brasil – Norge er drømmereprisen vi knapt turte å håpe på.

BRASIL VS NORGE: Noen somre sitter lenger i hjernebarken. Denne sommeren er etset inn i evigheten, etter at landslaget har gitt den norske befolkningen minner vi aldri kommer til å glemme. I stedet for å roe oss ned, har vi kollektivt rodd hemningsløst og skamløst, fra Karl Johan til Dallas. Nå skal hele Norge, fra Nordkapp i nord, til Lindesnes i sør, atter en gang forenes og samles – denne gang rundt nasjonens største og viktigste fotballkamp noensinne.

For la det ikke være noen tvil: Brasil vs Norge i en åttedelsfinale i et verdensmesterskap i fotball for herrer, er den største idrettsbegivenheten i norsk historie noen gang. Ståle Solbakken var spot on, da han erklærte overfor spillerne i garderoben etter kampslutt mot Elfenbenskysten:

«Dette er så stort. Dere forandrer ikke bare norsk fotballhistorie, men norsk historie generelt. Dette kommer aldri til å skje igjen. Fra nå av kommer vi til å kvalifisere oss gang etter gang. Som betyr at etter alle disse 28 årene med lidelse, alt som foregår hjemme – det jeg føler, det dere føler, kommer aldri tilbake. Aldri.»

VM-nasjonen fremfor noen

No pressure, then. For nå skal trykket, rammen og størrelsen på begivenheten løftes ytterligere noen hakk, etter euforien mot Elfenbenskysten. Senegal og Elfenbenskysten har gitt oss kamp til døra, men nå venter noe helt annet. Selve ikonet på VM. Den første nasjonen de aller fleste av de fem milliarder fotballinteresserte menneskene i verden forbinder med VM. Brasil. Selveste Seleção. Zico, Garrincha, Romário, Rivaldo, Ronaldinho, Neymar, Cafú og Roberto Carlos. Det er bare noen av storhetene som har ikledd seg den ikoniske gule drakta – den gule drakta som Norge nå skal forsøke å sende hjem til Brasil i 26 eksemplarer allerede på søndag.

Brasiliansk exit på søndag vil utløse landesorg og eksistensiell krise i moderlandet. Skulle Norge ryke i New Jersey, vil vi dagen derpå gå videre som normalt i hverdagen vår, nokså uanfektet – men dypt takknemlige over minnene Ståle Solbakken og heltene hans har gitt oss denne sommeren. Det er nokså kontrært. Brasil har alt å tape. Norge har alt å vinne. Minnene vi sitter igjen med etter den eventyrlige reisen frem mot søndagens åttedelsfinale i New Jersey, er uvurderlige for alle med hjerte for Norge. Minner er fullstendig verdiløst for fotballfanatiske Brasil. VM-tittel er eneste gangbare valuta.

Best når det gjelder – endelig

Brasil vs Norge er drømmereprisen vi knapt turte å håpe før dette mesterskapet begynte. For ti år siden var det ren utopi. Det fotballåret tapte Norge 0-1 hjemme for Belarus, spilte 0-0 mot Estland i Tallinn og røk 0-1 borte mot Aserbajdsjan. Alexander Sørloth var faktisk på banen, som innbytter, i nederlaget i Baku – den gang som en lovende 20 år gammel spiss i Groningen. I dag er trønderen La Liga-stjerne i Atlético Madrid, og i løpet av de siste ti årene har Sørloth fått med seg en ellevill rekke fotballspillere på landslaget, som nå gjør at Norge igjen kan spise kirsebær med de aller største: Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard, Sander Berge, Antonio Nusa, Oscar Bobb og Julian Ryerson. For å nevne noen.

Dette landslaget tok seg til VM på overbevisende vis. Norge feide all motstand til side i kvalifiseringen, 7-1 sammenlagt mot Italia inkludert. Det gjorde forventningene før mesterskapet store, og forhåpningene enda større. 4-1-seieren i åpningskampen mot Irak bar preg av nerver, men likevel profesjonalisme. Jobben ble gjort, til tross for at 28 år oppbyggelse med nerver skulle få utløp. 3-2-triumfen mot Senegal var imponerende. Afrikanerne ga de norske landslagsherrene kamp til døra, men Norge stod imot på imponerende vis. De var best da det gjaldt. 1-4-tapet for Frankrike kan avskrives som rent hvileskjær i påvente av 16-delsfinalen, og Solbakkens iskalde manøver å hvile nær samtlige startere, betalte seg mot Elfenbenskysten. Erling Braut Haaland ble matchvinner like før full tid, etter at Norge hadde tatt tilbake initiativet etter ivorianernes utligning. Det er et tydelig eksempel på hvor langt dette landslaget har kommet mentalt. De 24 første årene av dette årtusenet har vi vært verst når det gjelder. Ikke nå lenger.

Lykke til

Brasil har vært langt fra feilfrie i dette mesterskapet, men seiler likevel opp som en av de store VM-favorittene. Seleção fikk tidvis kjørt seg i åpningskampen mot Marokko, men et øyeblikks magi av Vinícius Júnior, Brasils store stjerne, berget både ansikt og 1-1. Haiti og Skottland ble feid til side med strake 3-0-seirer, før søramerikanerne igjen møtte på trøbbel i 16-delsfinalen mot Japan. Asiatene tok ledelsen og rystet Brasil inn i grunnvollene. Et par taktiske grep av ringreven Carlo Ancelotti vippet imidlertid kampen i brasilianernes favør, som til slutt kunne triumfere med 2-1. Dermed er ønskereprisen vi drømte om på forhånd satt opp, under spektakulære omgivelser.

Så, kan Norge atter en gang sjokkere Brasil – den eneste nasjonen som fotballens aristokrater aldri har slått? Vel, siden sist Brasil ble verdensmestere i 2002, har de tapt samtlige utslagskamper mot europeisk motstand. Og i 1998, stilte Brasil med det absolutt beste de kunne stille, til tross for at gruppeseieren allerede var sikret. Likevel var Norge for sterke, denne Sankthans-natten i Marseille 1998. Den gang var det Tore André Flo og Kjetil Rekdal som ble de store, norske heltene. Søndag har vi Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard. Norges langbåter tar nye åretak og ror fjellstøtt mot Brasils krigsskip. Norge har gitt Brasil noe å tenke på. Brasil vs Norge er drømmereprisen vi alle har håpet på.

Lykke til, Norge.