Portugal – Kroatia er ikke bare en åttedelsfinale i VM. Det er også et møte mellom to fotballgenerasjoner som nekter å slippe taket. Cristiano Ronaldo er 41 år, Luka Modric er 40, og for minst én av dem kan dette være siste gang verden ser dem i en VM-kamp. Ronaldo har vunnet EM, Nations League, Champions League og det meste som kan vinnes på klubbnivå, men VM-tittelen mangler fortsatt på CV-en. Derfor ligger det en helt spesiell tyngde over denne kampen. Portugal har troppen, kvaliteten og bredden til å gå langt, men har foreløpig ikke sett ut som et lag i full harmoni.
Gruppespillet ga flere spørsmål enn svar for Roberto Martinez. 5-0-seieren mot Usbekistan viste hvor brutal denne portugisiske generasjonen kan være når den får rom og flyt, men uavgjortkampene mot DR Kongo og Colombia var langt mer betenkelige. Portugal har ballspillere i verdensklasse i Vitinha, Bruno Fernandes, Bernardo Silva og João Neves, men laget har tidvis manglet tempo i ballflyten og blitt litt for avhengig av enkeltmannsprestasjoner. Ronaldo er fortsatt en enorm boks-trussel, men han er ikke lenger spilleren som på egen hånd river opp forsvar fra 40 meter. Det gjør Portugal mer forutsigbare når motstanderen forsvarer seg lavt og kompakt.
Det er nettopp der Kroatia trives. Zlatko Dalics lag har for lengst sluttet å overraske noen, men de fortsetter å finne veier gjennom turneringer. Kroatia tapte åpningen mot England, men svarte med 1-0 mot Panama og 2-1 mot Ghana. Det var ikke blendende, men det var klassisk Kroatia: kontrollert, modent og kynisk nok når øyeblikkene kom. Modric styrer fortsatt rytmen, Petar Sucic har gitt midtbanen mer kraft, og Mateo Kovacic blir viktig i rollen som balansepunkt mellom pasningsspill og gjenvinning. Kroatia kommer neppe til å åpne seg unødvendig mot Portugal. De vet at jo lenger kampen lever, jo mer komfortable blir de selv.
Derfor er under 2,5 mål det beste spillet. På papiret har Portugal nok offensiv kvalitet til å sprenge de fleste, men knockoutfotballen endrer dynamikken fullstendig. Ingen av lagene vil ønske å gi bort den første store feilen, og begge har midtbaner som kan fryse kampbildet i lange perioder. Kroatia vil forsøke å ta brodden av Portugals tempo, mens Portugal trolig vil være mer opptatt av kontroll enn kaos etter et gruppespill der prestasjonene var ujevne. Dette kan fort bli en kamp der én dødball, én overgang eller én feilpasning får enorm betydning.
Spill på spiller blir Mateo Kovacic får kort. Manchester City-midtbanemannen havner i en sone der han må forholde seg til portugisiske spillere som er ekstremt gode til å vende opp mellom ledd. Bruno Fernandes, João Félix, Bernardo Silva og Vitinha kan alle lokke frem taktiske frispark, og Kovacic er ofte spilleren som må stoppe angrep før de utvikler seg. I en utslagskamp, med Portugal som trolig vil ha mye ball, er det lett å se Kroatias indreløpere og sentrale midtbanespillere bli dratt inn i dueller på feil side. Kovacic trenger ikke å være stygg for å havne i boka. Han trenger bare å komme et halvt sekund for sent én gang.
Langskuddet er korrekt resultat 1-1. Det passer både kampbildet og historien disse lagene bærer med seg. Portugal har mer individuell kvalitet i siste tredjedel, men Kroatia har en sjelden evne til å holde seg inne i kamper selv når de ikke dominerer. Ronaldo kan få sitt øyeblikk, kanskje på innlegg eller dødball, men Kroatia har nok rutine, dødballstyrke og midtbanekontroll til å svare. Og om dette først bikker inn i ekstraomganger, vil ingen være overrasket. Kroatia har levd av slike kvelder i snart et tiår.
Portugal er favoritt, og det med god grunn. Troppen er bredere, toppnivået høyere og angrepsrekka mer eksplosiv. Men dette er ikke en kamp som skriker målfest. Det er Ronaldos siste sjanse mot Modrics siste dans, og slike kvelder blir sjelden en ren parade. De blir stramme, følelsesladde og brutalt småmarginbaserte. Portugal kan ta seg videre, men veien dit blir neppe komfortabel.
