Fokuset på klubbfotball ligger i dvale hos de fleste, men for noen kommer hver dag med ny injeksjon av håp
Det er ikke mange ukene til fotball-VM er over og fokuset vårt flyttes over til sesongstart i England. Forberedelsene vi gjør i forkant av våre spesialutgaver i forkant av ligastart har allerede startet.
Vi har sett et Salford City som etter 12 år i rødt returnerte til sine oransje farger 1.juli. En gledens dag og en dag der fansen fikk tilbake tilhørigheten de har savnet til tross for klatringen i ligapyramiden dem årene. De oransje draktene gir håp om et Salford City som kan kombinere satsing og likevel være en klubb for lokalsamfunnet.
Vi har sett York City forberede seg på sitt første år tilbake i ligaystemet etter ti års fravær. En start som kunne blitt noe mindre lystig om stjernespiss Josh Stones forlot klubben til fordel for klubbene høyere opp som ønsket han. Han vil være med på eventyret og signerte i stedet en ny 5-årskontrakt. Det gir håp.
Håp er det også for et Lincoln City som debuterer i Championship etter et fravær på 65 år. De gjør også noe nytt og spennende siden deres suksessmanager Michael Skubala forlot skuten etter opprykket for å ta over Bristol City. Det kunne tatt vekk mye av håpet, men Lincoln City er kjent for å lykkes med sine tanker og nå gjør de noe som er uvanlig i England. Assistentene Chris Cohen og Tom Shaw blir co-managere og deler på ansvaret. Kanskje finner de håp i hvordan Viking har lyktes med sitt delte treneropplegg.
Intet større håp enn hos Sheffield Wednesday
For en forvandling Sheffield Wednesday er i ferd med å gjøre. Årevis kamp mot tidligere eier Dejphon Chansiri tok endelig slutt og selv om Sheffield Wednesday opplevde sin verste sesong noensinne og et nedrykk som var klart allerede før sesongstart så avsluttet de sesongen med en fest. For på siste dag ble det klart at David Bruce og David Storch tar over klubben og med det reddet klubben fra videre administrasjon og mulig likvidasjon. På banen scoret Nathaniel Chalobah og Liam Palmer målene som sørget for 2-1 seier over WBA og deres første hjemmeseier for sesongen og ikke minst sørget for poengene som gjorde at de kvitterte ut alle minuspoengene sine og endte på poengsummen null.
Etter kampen var det glede å spore hos samtlige. Og en lettelse blant spillerne som uttalte at dette hadde vært en vanskelig sesong, og kanskje en sesong verre enn noen andre klubber har opplevd.
Nå, knappe to måneder senere, har gjenoppbyggingen tatt fart. Sheffield Wednesday-fansen opplever en åpenhet, en konkret plan og en trygghet de ikke har kjent på snart et tiår. Ja, laget er tilbake på nivå tre og League One fra august av, men håpet er så til de grader tilbake.
Klubben har allerede hentet flere spillere til en stall som ikke bare trenger å bygges opp 20%, men nærmere 100%. Og ryktene som florerer rundt stålbyen gir enda større grunn til optimisme.
For i januar forlot deres største helt og klubblegende Barry Bannan klubben.
Mannen som dro Sheffield Wednedsay opp fra gjørmen i League One. Lenge etter at han egentlig burde ha forlatt klubben. Mannen som til tross for en eier som har ødelagt klubben, ble igjen. Mannen som stod uten kontrakt forrige sommer grunnet klubbens situasjon, men som trente, motiverte og holdt klubben samlet når alt rundt kollapset.
Mannen som, på eget initiativ, kuttet lønnen sin i to før han senere gikk på minimumslønn fra uke til uke for å bli igjen i klubben når alt så umulig ut. Mannen som fikk tilbud av Premier League-klubber da klubben rotet rundt i League One, men takket nei. Halverte lønnen sin i stedet og ble værende i Sheffield United. I januar måtte han gå. For klubben sin del og for sin egen del.
Tårevåt stod han der i sin siste kamp. Men nå drømmer man om retur. At Barry Bannan returnerer fra Millwall etter seks måneders påtvungen ferie.
“We’ve got Bannan” kan kanskje runge over Hillsborough igjen.
Og med hans hjemkomst vil håpet stige til nye høyder. Høyder vi ikke kan forestille oss.
Håp. Kanskje det beste som finnes i fotballverdenen.
Les også: Vår hyllest av Barry Bannan da han forlot klubben i januar
