Det er ikke Colombia – Portugal som er kveldens eneste skjebnekamp i gruppe K. Samtidig som gruppefavorittene gjør opp om førsteplassen i Miami, spiller DR Kongo og Usbekistan om den siste livlinen i Atlanta. Utgangspunktet er enkelt nok: DR Kongo må vinne for å være sikre på avansement som en av de beste treerne, mens Usbekistan også må vinne – men selv da kan målforskjellen bli et blytungt problem etter 1–3 mot Colombia og 0–5 mot Portugal.
For DR Kongo er situasjonen nesten litt brutal. Sébastien Desabres lag har vært konkurransedyktige i begge kampene, men står likevel bare med ett poeng. Åpningen mot Portugal var en av turneringens små overraskelser, ikke bare på grunn av 1–1-resultatet, men fordi DR Kongo faktisk klarte å gjøre kampen ukomfortabel for en av Europas tyngste nasjoner. Mot Colombia ble det 0–1, men også der var det lite som tydet på at Leopards hørte hjemme i rollen som kasteball. De har forsvart seg lavt, kompakt og med stor disiplin, samtidig som de har nok fart og fysikk på topp til å true i overgangene.
Det er nettopp den kampplanen som gjør under 2,5 mål til et interessant spill her. DR Kongo vet at seier er nødvendig, men de har neppe råd til å gjøre kampen vill. Med bare ett innsluppet mot Colombia og ett mot Portugal har de vist at strukturen tåler press, og det vil være en overraskelse om de plutselig kaster alt av balanse over bord fra start. De kan leve lenge med 0–0, så lenge kampen ikke løper fra dem. Det bør gi en ganske kontrollert åpning, der tålmodighet og dødballer fort kan bli viktigere enn høyt tempo og store sjanser.
Usbekistan kommer til denne kampen med en helt annen følelse i kroppen. Før VM var de et av de mest interessante outsiderlagene i turneringen, med flere spillere som har tatt store steg de siste årene, og med Abdukodir Khusanov som den store profilen i bakre ledd. Men VM-debuten har vært hard. De tapte 1–3 mot Colombia og ble deretter knust 0–5 av Portugal. Åtte baklengsmål på to kamper forteller sitt, men det er nesten like bekymringsfullt at de har slitt med å skape nok framover. Eldor Shomurodov og Abbosbek Fayzullaev gir laget kvalitet, men Usbekistan har ikke klart å sette motstanderne under vedvarende press.
Det taktiske spørsmålet er derfor hvor mye Usbekistan tør. De må vinne for å ha et håp, men et lag som allerede har minus syv i målforskjell kan ikke bare åpne alle dører bakover. Blir de for offensive, vil DR Kongo få akkurat den typen rom Yoane Wissa, Cédric Bakambu og Théo Bongonda liker å angripe. Blir de for forsiktige, risikerer de å spille seg ut av VM uten å ha tatt nok initiativ. Den balansegangen kan gjøre kampen mer låst enn tabellsituasjonen skulle tilsi.
DR Kongo har også en emosjonell dimensjon med seg inn i kampen. Dette er landets første VM siden 1974, den gang de spilte som Zaire, og hjemme i Kongo er kampen blitt løftet fram som mer enn bare fotball. President Félix Tshisekedi har gått offentlig ut og bedt nasjonen samle seg bak laget før den avgjørende kampen. Det sier litt om trykket rundt oppgjøret, men også om hvilken mulighet dette er. For et lag som gikk gjennom playoff-drama for å komme hit, vil en plass i 32-delsfinalen være enormt.
Lagnyttmessig meldes det ikke om store skadeproblemer i noen av leirene, og DR Kongo ventes å stille med mye av det samme fundamentet som tidligere i turneringen. Lionel Mpasi bør fortsette i mål, med Chancel Mbemba, Axel Tuanzebe, Arthur Masuaku og Aaron Wan-Bissaka som sentrale brikker i den defensive strukturen. På midten gir Samuel Moutoussamy, Ngal’ayel Mukau og Edo Kayembe arbeidskapasitet og duellstyrke, mens Wissa og Bakambu er de naturlige truslene på topp. Hos Usbekistan hviler mye på om Khusanov klarer å stabilisere forsvaret, og om Shomurodov får nok service i boksen.
Spillet på Arthur Masuaku kort gir mening i et kampbilde der han kan få mye å gjøre på venstresiden. Usbekistan må framover etter hvert, og Masuaku spiller i en rolle der han både skal bidra i oppbyggingen og forsvare store rom bak seg. Kommer kampen inn i en stresset siste halvtime, er det lett å se for seg en taktisk forseelse fra en erfaren back/vingback som må stoppe en overgang.
Yoane Wissa som målscorer er også et naturlig spillerfokus. Han er DR Kongos mest åpenbare sluttprodukt, og dersom Usbekistan må løfte laget, bør Wissa få rom å løpe i. Langskuddet med Wissa-scoring og Steve Kapuadi-kort bygger på samme kampbilde: DR Kongo får overgangsrom, mens Kapuadi – dersom han starter eller får en større rolle i den bakre femmeren – kan havne i krevende dueller når Usbekistan tvinges til å jage.
Beste spill blir likevel under 2,5 mål. Begge lag må vinne, men det betyr ikke nødvendigvis at dette blir en åpen kamp. DR Kongo har vært solide og forsiktige, Usbekistan har slitt offensivt, og presset på begge lag kan gjøre at feilmarginene blir små. Dette lukter lenge av en kamp der første scoring endrer alt – og der 1–0, 1–1 eller 2–0 virker mer naturlig enn et målrikt kaosoppgjør.
**Beste spill: Under 2,5 mål**
**Spill på spiller: Arthur Masuaku får kort**
**Langskuddet: Yoane Wissa scorer og Steve Kapuadi får kort**
