Frankrike åpner VM-kvelden mot Senegal i New Jersey, og det er vanskelig å komme unna følelsen av at dette er en av de mest interessante kampene i den første gruppespillrunden. Ikke bare fordi Les Bleus igjen kommer til mesterskapet som en av de aller største gullfavorittene. Ikke bare fordi Senegal er et av Afrikas sterkeste og mest erfarne lag. Men også fordi det ligger en historisk undertone her som gjør oppgjøret litt større enn en vanlig åpningskamp.
I 2002 sjokkerte Senegal fotballverdenen da de slo regjerende verdensmester Frankrike 1-0 i VM-åpningen i Seoul. Det ble starten på et fransk sammenbrudd og et senegalesisk eventyr. Nå møtes lagene igjen, 24 år senere, med Frankrike som gullkandidat og Senegal som et lag med både fysikk, fart, erfaring og nok offensiv kvalitet til å gjøre dette ubehagelig.
Didier Deschamps har naturligvis forsøkt å tone ned hevnpraten før kampen. Det er forståelig. De fleste av dagens franske spillere var knapt født da Papa Bouba Diop senket Frankrike i 2002. Likevel er det en historisk ramme her som gir kampen ekstra nerve. For Senegal er dette en mulighet til å minne verden på at de ikke bare er et fysisk og vanskelig lag fra Afrika. De er en etablert mesterskapsnasjon. For Frankrike handler det om å sette tonen for det som skal være Deschamps’ siste dans som landslagssjef.
Frankrike har blitt det moderne VM-laget fremfor noen. De vant i 2018, nådde finalen igjen i 2022, og kommer til Nord-Amerika med en tropp som nesten er uanstendig bred. Mike Maignan står bak en forsvarsrekke der William Saliba, Dayot Upamecano, Ibrahima Konaté, Jules Koundé, Theo Hernandez og Lucas Hernandez bare er noen av alternativene. På midtbanen finnes Aurélien Tchouaméni, Adrien Rabiot, N’Golo Kanté, Warren Zaïre-Emery og Manu Koné. Og foran dem? Der begynner luksusproblemet for alvor.
Kylian Mbappé er kaptein, Real Madrid-stjerne og turneringens kanskje største enkeltspiller. Han har allerede levert VM-historie i to mesterskap, og jakter nå både ny fransk gullfest og Miroslav Kloses målrekord. Men det er ikke lenger slik at Frankrike må lene seg på Mbappé alene. Ousmane Dembélé kommer inn med Ballon d’Or-tyngde, Bradley Barcola og Désiré Doué gir fart og frekkhet, Rayan Cherki kan åpne låser få andre ser, og Michael Olise har utviklet seg til en av Europas mest interessante skapende spillere.
Olise er også en av de klareste spillervinklene i denne kampen. Bayern München-spilleren kommer inn i mesterskapet med voldsom selvtillit, og han har både sluttproduktet, pasningsfoten og overblikket som gjør ham farlig mot et Senegal-lag som neppe kan tillate seg å stå for høyt med hele laget. Dersom Frankrike får etablert trykk, kan Olise bli mannen som finner den nest siste eller siste pasningen gjennom et kompakt senegalesisk forsvar. Dersom kampen åpner seg, blir han minst like farlig i mellomrommet, der han kan trekke inn fra høyre og servere Mbappé, Dembélé eller løp fra motsatt side.
Senegal kommer imidlertid ikke til denne kampen som statister. Pape Thiaw har et lag som kombinerer gammel mesterskapstyngde med ny energi. Kalidou Koulibaly og Édouard Mendy gir rutine bakfra, Idrissa Gana Gueye binder fortsatt sammen store deler av laget, mens Lamine Camara, Pape Matar Sarr og Habib Diarra gir midtbanen løpskraft, fysikk og moderne dynamikk. Fremover finnes det flere ulike typer trusler. Sadio Mané er fortsatt symbolet og lederen, Nicolas Jackson gir kraft og dybdeløp, Iliman Ndiaye kan skape på små flater, og Ismaïla Sarr har fortsatt farten til å gjøre vondt i bakrom.
Det er særlig derfor hovedspillet havner på mål. Frankrike er favoritt, og med den offensive bredden de har, bør de skape nok til å score minst én gang – sannsynligvis mer. Samtidig er Senegal et lag med nok direkte kraft til å true Frankrike i overganger. Dette er ikke et lag som må trille seg gjennom et etablert fransk forsvar for å skape sjanser. De kan vinne andreballer, slå raskt i rom, angripe på kantene og gjøre kampen fysisk. Frankrike har kvaliteten til å kontrollere store perioder, men de har også en spillestil som tidvis kan gi motstanderen kontringsrom når backene står høyt og de offensive spillerne fyller opp foran ball.
BTTS & over 2,5 mål er derfor et spill som treffer kampbildet godt. Frankrike har nok individualister til å bryte ned nesten hvem som helst, men Senegal har akkurat den blandingen av fart, duellkraft og mesterskapstro som gjør at de kan bidra til at dette blir mer åpent enn oddsen kanskje tilsier. En tidlig fransk scoring vil være perfekt for spillet, fordi Senegal da må flytte laget høyere og slippe flere spillere frem. Men også motsatt vei kan kampen ta fyr: Dersom Senegal får første målet, må Frankrike jage, og da er det vanskelig å se for seg at kampen dør ut.
Det taktiske nøkkelområdet blir midtbanen. Frankrike vil trolig forsøke å kontrollere rytmen med Tchouaméni og Rabiot, mens Kanté kan bli viktig dersom Deschamps ønsker mer balanse og gjenvinning. Senegal kommer til å prøve å gjøre kampen fysisk, bryte opp fransk flyt og tvinge frem dueller. Her ligger også logikken bak langskuddet. Mbappé som målscorer trenger nesten ingen forklaring. Han er straffeskytter, hovedtrussel i bakrom og Frankrikes mest naturlige avslutter. Tchouaméni-kortet er mer kampbildedrevet. Mot Senegal kan han bli nødt til å stoppe overganger, håndtere løp rundt seg og gå inn i dueller mot spillere som Sarr, Diarra, Camara og Mané. Det er ikke utenkelig at han ender som fransk brannslukker i en kamp der Senegal vil gjøre alt de kan for å angripe de rommene Frankrike etterlater seg.
Senegal bør også ha tro på dødballene. Med Koulibaly, Niakhaté, Jackson og flere fysisk sterke spillere kan de gjøre dette til en kamp der Frankrike må forsvare seg i egen boks oftere enn Deschamps ønsker. Det er kanskje den mest realistiske veien til Senegal-scoring dersom Frankrike får kontroll på åpent spill. Samtidig vil Frankrike vite at Senegal ikke bare kan presses bakover uten risiko. Mister Les Bleus ballen sentralt, kan det gå fort andre veien.
Frankrike er likevel det beste laget. De har større bredde, flere matchvinnere og mer erfaring med å håndtere presset som følger med store VM-kamper. Der Senegal først og fremst må treffe på intensitet, effektivitet og defensive avstander, kan Frankrike vinne kampen på flere forskjellige måter. De kan gjøre det med Mbappé i bakrom. De kan gjøre det med Olise mellom ledd. De kan gjøre det med Dembélé én mot én. De kan gjøre det fra benken.
Men dette lukter ikke fransk spasertur. Senegal er for sterke, for erfarne og for farlige til det. Frankrike bør vinne, men veien dit kan bli både underholdende og rotete nok til at begge lag bidrar på måltavlen.


